Helg med bursdagsfeiring sammen familien;))

Eeeeendelig fredag og helg;)) Som vanlig slutter jeg kl.13.00 på jobb på fredager. Etter jobben kan jeg gjøre unna handlingen som trengs og gjøres. Denne uken har jeg hatt foreldresamtaler med foreldrene til barna på avdelingen min. Jeg er godt over halvveis med foreldresamtalene. Neste uke blir jeg ferdig med det. Forberedelser til foreldresamtalene tar tid, og det skal gjøres skikkelig. Jeg vil ikke komme uforbredt til foreldresamtalene. Det som er koselig er at vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra foreldrene om arbedet vi gjør på avdelingen vår. En mor hadde med seg blomster, vin og konfekteske til alle oss ansatte på avdelingen. Vi ble rørt til tårer.

På tirsdag var jeg på kontroll med ryggen min. Ryggspesialisten min ønsker å sykemelde meg i 50%. Nå skal søknad om rehabiliteringspenger sendes inn til NAV. Slitasjen i ryggen er blitt merkbart verre siden sist jeg var på kontroll. Det er ingen vei utenom enn yrkesrettet attføring for min del. Selvsagt er det vemodig, for jeg trives godt i jobben min. Jeg er bestemt på å fortsette å jobbe med mennesker, og kommer til å søke lærerhøgskolen fra høsten 2010.

I helgen skal vi være hjemme. Jeg fyller 41 år på søndag. I kveld kommer mamma, pappa og to av mine søstre til Oslo for å feire bursdagen min;)) De ringte på onsdag og fortalte de hadde bestilt billett nedover. De blir her til tirsdag;)) Det skal bli gøy å få besøk av dem. Gjett om jeg ble glad da de ringte og fortalte det da? Det var noe jeg ikke hadde ventet meg.

På søndag har jeg invitert svigermor og svigerfar til middag sammen familien min;)) Om ettermiddagen er det åpent hus for familie og venner som ønsker å stikke innom en tur til en bursdagskaffe og kake. Jeg vet med sikkerhet at noen av søsknene til mannen min og deres familier kommer på besøk. Den mest praktiske løsningen blir å ha åpent hus fra klokka 17.00 og utover;)) Nå får jeg det største ønsket mitt oppfyllt. Det er å feire bursdagen min sammen med de menneskene jeg setter mest pris på i livet mitt;))

Selv om jeg sliter med en slitasje i ryggen min som har medført nedsatt arbeidskapasistet setter jeg ikke meg ned og synes synd på meg selv. Ryggspesialsten min har søkt meg inn på Riksen for operasjon. Det vil ikke være tilrådelig med førskolelærerjobb etter operasjonen. Vi hadde 10 års treff for førskolelærerutdanningen i 2006. Da hadde flere av mine studievenninner tatt en ny utdanning fordi førskolelæreryrket ble for tungt og tøft. Jeg har hatt 13 fantastiske år som førskolelærer. Det er 13 år jeg ikke ville vært for uten. Denne arbeidserfaringen kommer godt med når yrkesrettet attføring begynner.

Mitt motto er at det finnes alltid løsninger på et problem. Jeg får sjansen til en ny utdannelse innefor det fagfeltet jeg liker å jobbe med. I livet mitt har jeg alt rundt meg som jeg setter pris på. Jeg har en mann som jeg elsker høyt, jeg har barn som jeg elsker høyt, jeg har familie og venner rundt meg som alltid stiller opp. Det er det som gjør meg til et lykkelig menneske;))

Bilder av Sophie;))

Vår viltfargete abyssinerhunnkatt Sophie.

Sophie koser seg i klatrestativet sitt.

Selv om vi prøver å sette grenser for henne at å gå på bordet ikke er lov, prøver hun seg likevel.

Nå er det på tide å legge ut et bilde av vår abyssinerhunnkatt. Hun heter Sophie, og blir 2 år 1.juledag;)) Vi hadde i lang tid pratet om å skaffe oss en kattunge. Ungene våre elsker dyr, og de er flinke med dyr.

Jeg er vokst opp med katt da jeg var barn. Dessverre så ble to av kattene vi hadde påkjørt, og det finnes ikke noe verre enn å miste et dyr vi elsker. Jeg husker at jeg sørget i lang tid etter vi mistet kattene våre. Og jeg tenkte at aldr mere om jeg skulle miste en katt på en slik måte.

Vi ble enige om at katten vi skulle skaffe skulle være innekatt. På samme tid hadde venninnen min Hakrilas i Trondheim kattunger. Vi hadde sett abyssinerne til Hakrilas "in live" de gangene vi var på besøk til henne. Og ungene syntes rasen var en morsom og underholdene rase;)) Det ble til at vi bestemte oss for å kjøpe Sophie. I påsken 2008 var vi hjemme i Trondheim på påskeferie til mamma og pappa, og vi skulle reise hjem til Oslo 2.påskedag. Vi hentet Sophie tidig på dagen 2.påskedag i 2008 for å ha henne med hjem til Oslo;)) Det var en dag vi lenge hadde ventet på.
Litt klaging i bilen var det, men ikke så mye som vi hadde forventet. Vi stoppet flere ganger for å la Sophie gå i kattedoen sin, la henne få vann og mat. Bilturen til Oslo gjorde ikke Sophie noen ting.

Da vi kom hjem pakket vi ut fra bilen, og lot Sophie få komme ut fra transportburet sitt. Sophie gikk rundt i huset med halen i været og gjorde seg kjent i huset. Det var det! Jeg hadde aldri sett en slik trygg katt føle seg hjemme med en gang.

Vi hadde gjort i stand en soveplass til henne, kjøpt inn et klatrestativ som vi har på stuen, kjøpt inn mat- og vannskål og leker til henne. Sophie utforsket alt sammen den første kvelden;)) På forhånd hadde vi bestemt oss at vi skulle la Sophie sove på stuen. Det ble et løfte ikke ble overholdt... Stakkars Sophie kunne jo ikke ligge alene på stuen den første natten, og vi lot døren stå på gløtt til soverommene våre slik at hun kunne gå ut og inn slik hun ville. Den sjansen tok hun godt vare på. Nå har hun sin faste soveplass i sengene til ungene våre alt etter som det passer seg.

Vi har hatt stor glede av Sophie, og vi er utrolg takknemlige for at vi fikk kjøpe denne fantastiske katten fra Hakrilas;)) Vi er blitt velsignet med et nytt familiemedlem som vi elsker veldig høyt<3 Gjett om vi har hatt det mye moro ved å se på alt det morsomme Sophie har gjort? Vi hadde sett de nydelige abyssinerne til Hakrilas. Ingen av oss var forberedt på hva denne rasen kunne fnne på. Men det fkk vi straks erfare;)) Vi fikk bokstavelig talt i hus ei truboklovnfrøken! Ja, jeg kaller henne for turboklovnfrøken fordi hun var og fremdeles er det. Sophie er som en av- og påknapp. Til tider er hun helt vill og leken, og i neste øyeblikk sover hun. Hun er så tillitsfull til alle mennesker. Hvis det ringer på døren er Sophie den første til å løpe ut i entreen for å ta i mot gjestene. Sophie er tillitsfull til alle som kommer på besøk. Hun hopper mer enn gjerne opp i fanget på gjestene våre for å få kos;)) Slik jeg husker huskattene vi hadde da jeg var liten, var de ikke så tillitsfulle som det Sophie er. Jeg husker huskattene våre som mer sky og skeptiske til fremmede mennesker.

Hun er aldri langt i fra ungene våre. Hvs døtrene våre lukker døren til rommene sine når de skal leke sitter Sophie utenfor døren og skraper på døren. Og hun gir seg ikke før de slipper henne inn. Hun skal være med å leke sammen ungene. Det er ikke alltid like enkelt for eldstemann å gjøre lekser med en katt liggende på skrivepulten...

Vi har kjøpt en sele til Sophie som hun har på seg når vi går tur. Når vi finner fram selen løper Sophie mot døren og venter på å få den på seg. Sophie er flink å gå i sele og bånd;)) Ungene er flinke til å ta ansvar for Sophie. De går turer med henne, de gir henne mat og vann, de leker med henne og de tar opp fra kattedoen.

Vi har fått spørsmål om vi ikke skal stille henne på utstilling. Vi har ikke tid til å drive med utstilling. Utstilling vet jeg tar tid. Og det foregår i helgene. I helgene er vi opptatt med f.eks fotballkamper for sønnen vår. For oss er Sophie en kosekatt og en familiekatt.

Vi angrer ikke en dag på at vi gikk til anskaffelse av Sophie. En morsommere og klokere rasekatt skal du lete lenge etter;))

Deilig avslappingshelg og nydelig middag til våre naboer;))

Hvor er det blitt av helgen? Noen som har svar på det? Jeg skjønner ikke hvor den er blitt av. Fredag kveld var vi hjemme. Vi benket oss foran TV'n for å se X Faktor og Seinkveld. Døtrene våre er klare hvem de har som favoritter. Og sønnen vår er klare på hvem han har som favoritt. Jeg blir mektig imponert over deltakerne som er med i X Faktor. Jeg hadde aldri turt å melde meg på noe sånt. Ikke har jeg sangstemme heller. Jeg synger som ei kråke.

Lørdag var jeg i byen og møtte min venninne. Vi gikk en tur på kafé og koste oss med kaffe latte. Der satt vi og pratet i flere timer. Trivelig med skikkelig jenteprat;))

På lørdag ettermiddag ble hele familien invitert over til naboene våre på middag. De har en sønn som går i samme klasse med vår sønn, og de er bestekompiser. Hun hadde laget deilig lammefrikase. Det var deilig;)) Til dessert var det daimkake og kaffe. Vi kom ikke hjem før ca.kl.23.30.

Søndag gikk vi en tur i Nordmarka sammen med naboene våre. Vi hadde med oss mat, drikke og hadde en fin tur;)) Døtrene våre er det ikke noe problem å få med på turer, men derimot tenåringen i huset... Det er ikke alltid han synes det er like moro med skogsturer sammen oss og småsøstrene sine.

Spørsmålet vi stiller oss er om og hvor mye vi skal presse ham til å være med på tur. Jeg husker meg selv fra jeg var omtrent like gammel. Det var ikke gøy å være med foreldrene mine og familien min på søndagstur. Jeg tror alle ungdommer er i gjennom samme periode hvor de ikke ønsker å være med foreldrene sine på turer. Sønnen vår trenger å ta seg igjen i helgene. Nå er han heldigvis aktiv på fritiden sin med fotball og korops. Det er kun fredager og i helgene han kan slappe av. Vi lot ham være hjemme. Det var det han trengte der og da. For mye press om å bli med kan fort føre til at gleden over familieturer kan bli drept. Det er det siste vi ønsker. Mens vi var på tur gjorde han ferdig leksene på ukeplanen sin.

I går var det jobbdag for min del. Jeg jobbet fra kl.07.00 - 13.30. I dag og i morgen har jeg fri. På torsdag og fredag skal vi avdelingslederne på barnehagen hvor jeg jobber på kurs. Temaet er "Barn med adferdsvansker - Hvordan få sette i gang tiltak for slike barn på et tidlig stadium?". Det gleder jeg meg til;)) Vi merker i barnehagen at vi har noen få barn som har adferdsproblemer, eller er på grensen til å utvikle det. Et kjennetegn for disse barna er at de ikke eier sosial inteligens. De støter fra seg andre barn pga oppførselen deres. Hvis det går for langt kommer de inn i en ond sirkel. Greier vi ansatte i barnehagen å hjelpe disse barna er muligheten stor for at de kan endre det negative mønsteret sitt før de begynner på skolen. Det er ingen lett jobb, men en viktig jobb som vi må ta på alvor.

Fysioterapitimen er unnagjort. Nå skal jeg begynne med klesvask, og jeg skal sette brøddeig til heving.

Ønsker dere alle mine blogglesere en fin tirsdag;))