tirsdag 29. september 2009

Bursdagsfeiring til svigerfar;))

Synes dette bildet var så søtt;))


I helgen var vi hjemme til sivgers. Vi reiste fredags ettermiddag. Da vi kom hjem til svigerforeldrene mine kjørte vi bortover til lokalet hvor bursdagsfesten skulle holdes. Vi dekket bord, og pyntet opp i lokalet med ballonger, terpentiner og gjorde alt i stand til lørdag. Det ble veldig fint der;))

Lørdag 26. september var den store dagen, og svigerfar trodde at vi var kommet for å feire bursdagen hans hjemme. Da fikk han vite at det skulle være selskap for ham. Gjett om han ble glad? Vi fortalte ham hvor festen skulle holdes, og han mistet munn og mæle. Han greide ikke si noe på en lang stund;=) Kjære svigerfar var helt satt ut av overraskelsen han skulle få! Ikke hadde han en mistanke en gang.

Litt ut på dagen kjørte Mannen min og søsknene hans og vi svigerinnene bort til samfunnshuset for å gjøre ferdig siste finpuss. Noen av naboene til svigermor og svigerfar stilte seg villig til å lage maten og til å servere.

Klokka 16.30 kom sivgermor og svigerfar til lokalet, og gjestene kom klokka 17.00. Til forrett ble det servert rekecoctail. Hovedretten bestod av skinkestek med tilbehør, og til dessert var det karamellpudding. Under middagen var det noen som sa noen ord om svigerfar, og det satte han stor pris på.

Etter middagen var det en times pause før kaffen. Vi fikk sett på de fine bursdagsgavene som svigerfar fikk. Fra mannen min, hans søsken og oss svigerinner fikk han drømmen sin oppfylt. Vi hadde kjøpt to billetter; en til svigermor og en til svigerfar. De skal fly til Kirkenes, og derfra skal de ta hurtigruten til Bergen. De får noen dager på hotell i Bergen før de skal fly hjem;)) Gjett om de gleder seg til den turen da?

Kaffe og kaker ble servert kl.19.30. Dere skulle ha sett det kaffebordet med alle de deilige kakene;P Under kaffen ble ennå flere taler, sanger og alle barnebarna sang en sang de hadde laget selv. Svigerfar ble så rørt da barnebarna hans sang til ham;)) Jeg måtte også felle noen tårer da de sang til ham.

Eldste datteren til den ene broren til mannen min er ei kreativ jente. Hun hadde laget et skuespill som handlet om svigerfar sitt liv med små episoder om ham som han selv har fortalt. Det var veldig bra laget;))

Festen var ferdig klokka 23.00. Svigerfar var i skyene etter hans fantastiske bursdagsfeiring;))

Søndag formiddag kjørte vi bort til bursdagslokalet. Vi vasket og ryddet opp etter festen.

Om ettermiddagen spiste vi middag og drakk kaffe hjemme hos svigermor og svigerfar. Vi kjørte hjem til Oslo klokka 19.00.

Det har vært en veldig fin helg, og svigerfar satte stor pris på overraskelsesselskapet han fikk fra oss. Han hadde over hodet ikke ventet et slikt selskap;)) Vi tok masse bilder fra svigerfar sitt selskap i helgen;)) Jeg kjører en linje om at jeg ikke legger ut bilder på nettet. Det er ikke alle som ønsker å få offentligjort bilder av seg selv på en blogg eller et nettsted.

Været i helga var fint, og det er det nå også. Vi har vært heldige med været hos oss denne høsten. Det er det som gjør høsten og dens farger så vakker;))

I dag har jeg som vanlig fra morgenen av vært til fysioterapeut for ryggen min. Jeg merker at fysioterapeutbehandlingen hjelper veldig godt på. Hver tirsdag pleier en nabojente her vi bor og jeg å gå oss en tur langs turstien like ved der vi bor. Da har vi begge noen å gå sammen med, og det gjør turen lystbetont. Det er koselig med selskap på turene. Jeg liker veldig godt å gå tur i skog og mark, og jeg benytter fridagene mine til å gå tur.

Jeg ønsker dere alle mine lesere en fin tirsdag, og god uke;))

Ta vare på dere selv alle sammen;))

tirsdag 22. september 2009

Koselig helg hos svigerforeldrene mine;))

Det er tirsdag, og vi er i gang med en ny uke;)) Jeg håper dere har hatt en like fin helg som meg? På fredag reiste vi til svigerforeldrene mine. De bor midt i mellom Moss og Sarpsborg. Vi kom hjem sent søndags kveld. Barna gikk og la seg med en gang da vi kom hjem. Det var nokså tungt å stå opp mandag morgen da klokka ringte. Huff a meg.

Søsteren og broren til mannen min var også hjemme i helgen. Det var koselig;)) Lørdag var vi på tyttebærtur. Vi fant en god del tyttebær. Lørdag kveld gikk med til å lage deilig tyttebærsyltetøy;)) Søndag 20.09 var vi hjemme hos svigers hele dagen, og svigermor hadde laget en deilig får i kål middag til oss;)) Ingenting er som svigermors får i kål. Nam, nam;P

Lørdag 26.09 fyller svigerfar 75 år. Vi måtte få på plass de siste brikkene til svigerfar sin 75 års dag. Dagen skal feires på et idrettshus som vi har leid, og det kommer ca. 50 gjester;)) Det er mannen min og broren og søsteren hans og svigermor som skal stå for fødselsdagsfesten. Alle barnebarna har diktet en sang som de skal fremføre for ham. I tillegg har de forberedt et skuespill som de skal fremføre;))Den eldste datteren til min svigerinne er veldig krativ. Hver eneste gang det foregår noen familiesammenkomster i familien er hun ressigør og lager flotte skuespill, og hun får med seg alle søskenbarna sine.

I dag har jeg vært til fysioterapeut for ryggen. Jeg synes det er deilig å få fysioterapitimene unnagjort tidlig om morgenen, for da har jeg fri resten av dagen til å gjøre hva jeg vil. Jeg har bakt 4 brød. Nå står de til heving en time før de skal stekes. Jeg har vasket klær som jeg har hengt ut på klessnora til tørk. Jeg koser meg på fridagene mine;))

I kveld skal jeg tå tur sammen en nabodame av meg. Det var henne selv som spurte meg om hun kunne få slå følge med meg når jeg gikk tur. Klart jeg sa ja. Det er hyggelig å ha noen å gå tur sammen med.

Jeg ønsker dere alle sammen en fin uke;))

onsdag 16. september 2009

R.i.P Patrick Swayze

En stor skuespiller er gått bort;( R.i.P Patrick Swayze

Min favorittscene fra Dirty Dancing

Avslutningsscenen fra Dirty Dancing er en scene som har brent seg fast som en av de fineste scenene fra en film. Scenen inneholder flott dans og sang.

torsdag 10. september 2009

Om å følge sterke personer i en konflikt!

Foreldre har masse kloke ord å komme med til barna sine. Det hadde mamma og pappa også da vi var små. Selv prøver jeg å overføre rådene til mine barn! Det er ikke bestandig så lett, men jeg håper at de kan få med verdier i livene sine som de igjen vil bringe videre til sine barn.

Det er når vi blir eldre at vi verdsetter disse rådene fra våre foreldre. Et annet godt råd som mamma og pappa sa til oss var: "Følg ditt eget hjerte, tanker og meninger, og ikke stol blindt på hva andre mennesker måtte si, for det er ikke sikkert de har rett".

I en konflikt mellom mennesker er det ALLTID to sider av saken. I 99% av tilfellene er IKKE konflikten så alvorlig som man skulle tro, og det er VI mennesker som forsterker en konflikt ved å ta parti for dem som roper høyest!

Jeg husker en gang på barneskolen. To jenter i klassen min begynte å krangle om en filleting. Hver av dem fikk igjen andre i klassen på sin side, og konflikten bare vokste. I klassen vår hadde vi, som alle andre en populær jente. Hun hadde alltid sine sterke meninger, og selvfølgelig valgte hun parti mot den ene jenta i konflikten, og det gjorde de fleste av oss også, for selvfølgelig hadde hun rett siden hun pratet så godt for seg!

Selv husker jeg at jeg hadde det fælt da jeg gikk hjem fra skolen mens konflikten pågikk, for jeg syntes det ble så galt da den sterkeste jenta fikk alle med seg! Jeg følte meg tvunget til å ta parti, og vi jentene giret hverandre opp! En dag greide jeg ikke mere, og jeg syklet ens æren bort til den jenta som hadde færrest av jentene på sitt parti, og jeg ba henne om unnskyldning! Fra den dagen ble vi bestevenninner!

På samme måte kan konflikter utarte seg på f.eks. blogg. En liten misforståelse eller uenighet starter i det små. Bloggeier får støttende kommentarer, og det utvikler seg til usaklig personangrep. Kanskje dukker det opp en sterk person som kommenterer, og som får folk med seg til å ta parti, og konflikten utvikler seg i gal retning langt fra hva som var opprinnelig! I konflikter lar vi mennesker oss rive med av sterke personers meninger, fordi de er flinke til å ordlegge seg slik at det høres riktig ut!

Det er SLIK jeg selv har følt det under en konflikt jeg selv var innblandet i. En utenforstående ikkeblogger var stadig med og fyrte opp under diskusjonen med ganske stygge kommentarer! Jeg kjenner IKKE vedkommende i det hele tatt, men jeg lot meg og flere andre lot meg rive med, fordi personen virket så sikker i sin sak på hvem som hadde skyld.

Det gikk så langt at vedkommende åpnet seg en blogg som hun lukket for inviterte lesere. Den bloggen var og ble en mobbeblogg uten at vi i begynnelsen helt var klar over det. ALLE vi som var der inne ble revet med, og vi giret opp hverandre! Noen trakk seg ut etter hvert, fordi de kanskje oppdaget formålet med denne bloggen.

I sommer skulle vi prøve å få til en bloggfred. Bloggeren som hadde den lukkete satte seg på bakbeina, og sa hvis vi begynte å skrive på bloggen til den bloggeren som vi var i konflikt med hadde vi sett henne for siste gang! Flere av mine bloggvenner fikk mail der det stod det samme! Jeg følte dette som et PRESSMIDDEL! Det var da to av mine bloggvenner og meg selv begynte å bli spekulativ på hva slags menneske det var som ikke var villig til å få til en bloggfred? Selv var jeg og de andre positiv til forslaget om å få til en bloggfred. Det verste jeg vet er å bli presset til noe slik jeg FØLTE jeg ble!

Bloggen gikk sin gang, men når bloggeren som hadde lukket blogg STJAL to videoblogger fra en annen blogger for å legge ut på sin egen må jeg ærlig få innrømme at jeg IKKE likte utviklingen av konflikten! Det er IKKE lov å kopiere videoer som en annen har laget, og det er faktisk straffbart! Jeg begynte å trekke meg mer og mer vekk, og det gikk ikke så lang tid før bloggen ble lagt på is. To av mine bloggvenner ønsket av hele vårt hjerte å få SLUTT på denne konflikten som hadde vart alt for lenge! Var det noe mine to venninner og jeg pratet om var det å få slutt på konflikten, for vi MENTE at den hadde gått over stokk og stein!

Bloggeren med lukket blogg ville ikke blogge her på blogspot lengre, fordi hun IKKE stolte på noen bloggere her på blogspot, og håpet vi kunne begynne å blogge på blogg.no. For min del var jeg skeptisk til å blogge på blogg.no. For det første har jeg fått MYE bedre kontakt med bloggere på min alder enn hva jeg har på blogg.no, og for det andre er blogspot mye mere sikkert bloggsted enn blogg.no. Nei, jeg er IKKE blitt tvunget til å blogge her, og det gjøre jeg av EGEN fri vilje!

Vi er noen bloggere som har ordnet opp oss i mellom på en VOKSEN og fornuftig måte, og dere aner IKKE hvor DEILIG og BEFRIENDE det er! Alle sammen av oss har lidd på HVER vår måte mens dette har pågått! Bare det at vi ALLE til tider måtte skjule bloggene våre for hverandre til tider er beviset for at konflikten gikk ALT for langt! Det er så sant det som er sagt: HAVNER DU I EN KONFLIKT! TA KONTAKT MED DEN DET GJELDER FOR Å ORDNE OPP SEG I MELLOM I STEDET FOR Å INNVOLVERE DE SOM IKKE HAR NOE MED KONFLIKTEN Å GJØRE!

Jeg FØLER at det var bloggeren som hadde lukket blogg her inne en stund, var den som giret oss alle sammen opp, og fikk oss med til at konflikten utviklet seg i GAL retning! Jeg VET jeg utsetter meg for å bli upopulær når jeg forteller HVA jeg har følt det hele tiden. Jeg kjenner IKKE personen i det hele tatt, men jeg ser det var FEIL av meg å la meg bli giret opp av henne!

Nå ønsker jeg IKKE å ha noe mere med henne å gjøre siden hun nå sprer stygge løgner om MINE venner her på blogspot! Er det noe jeg IKKE aksepterer er det at mine venner som jeg kjenner PERSONLIG blir utsatt for stygge løgner som de er blitt nå nylig!

Igjen vil jeg si at jeg er GLAD og LYKKELIG fordi VI har ordnet opp på en VOKSEN måte oss i mellom! Jeg VET at kanskje noen IKKE blir så glad for det, men det blir DERES eget problem. Nå kan vi fortsette å bogge å være på nett uten at vi må gjemme oss i frykt for å bli oppdaget!

mandag 7. september 2009

Har hatt en fin helg;))

FOTO: http://www.janovebrenden.no

06.september tok vi oss en tur i Frognerparken.


FOTO: http://www.janovebrenden.no

Monolitten i Frognerparken.

FOTO: http://www.janovebrenden.no

Monolitten i Frognerparken.


FOTO: http://www.janovebrenden.no

Den kjente stauen Sinnataggen er ikke i bedre humør.


FOTO: http://www.janovebrenden.no

Skulpturen Pikene på broen.


Helgen er over for denne gang, men om noen få dager er det helg igjen. Det føles slik ut noen ganger;)) Jeg har vært hjemme noen dager, fordi eldstejenta vår ble syk med halsbetennelse. Før helgen måtte vi til fastlegen for å få medisin til henne, og feberen sank etter et par dager. Vi har holdt henne innendørs i helgen for å være helt trygge for å ungå tilbakefall. I morgen skal hun få gå på skolen igjen, noe jeg tror hun gleder seg til.

I helgen har vi vært hjemme og slappet av. Lørdag var jeg i byen sammen med sønnen min, for jeg måtte kjøpe noen nye klær til ham. I sommer har han strukket seg, og det var på tide med noen nye klær. Lørdag kveld var vi hjemme.

Søndager er som søndager flest, kjedelige. Sønnen vår var på cup med fotballaget han spiller på. Yngstejenta vår kjedet seg, og da kom vi på at vi kunne dra en tur til Frognerparken for å se på skulpturene. Vi gikk i Frognerparken i to timer. Jeg blir mer og mer imponert over Vigerland sine skulpturer. Hver og en skulptur har hvert sitt særpreg. Den skulpturen som jeg blir mest fasinert av er Sinnataggen. Og for hver gang jeg er i Frognerparken legger jeg merke til nye detalsjer på skulpturene som jeg ikke har sett før. Det er fint å tusle rundt i Frognerparken, og bare ta seg tid til å se på de fine skulpturene. Mange tar dette som en søndagstur slik vi gjorde.

I dag var jeg på Rikshospitalet til ryggspesialist. I august var jeg på mr med ryggen min. Jeg har slitt med ryggen min i flere år, og fastlegen er sikker i sin sak at dette skyldes turningen jeg drev med som ung. Mr-bildene viste prolaps i to ryggvirvler, og på sikt må jeg nok opereres. Ryggspesialisten mente om ett års tid. Det ble snakk om hvor vidt det var tilrådelig å jobbe i barnehage for meg, og heller tenke på omskolering, for ryggen min vil ikke bli bedre med årene. Jeg skal fortsette til fysiotereapeuten en gang i uken for å stabilisere ryggen. Det synes jeg fungerer veldig bra for min del. Foreløpig fortsetter jeg å arbeide i 60%, men ble jeg verre måtte jeg ikke være redd for å gå ned til 50%. Jeg skal tilbake til fastlegen min i oktober, og da skal jeg prate med ham om evt omskolering.

I kveld skal jeg på foreldremøte for trinnet til vår yngste datter. Av innkallingen ser jeg at jeg er valgt ut til å være klassekontakt, og det er i orden. Onsdag er det foreldremøte på trinnet til vår eldste datter.

I morgen er det trisdag, og jeg har fridager hver tirsdag. Jeg skal møte en studievenninne av meg på kafé. Det blir koselig å treffe henne igjen, for vi har ikke sett hverandre siden vi gikk ut. Vi har mange år å oppdatere hverandre;))

BILDER: http://www.janovebrenden.no/

fredag 4. september 2009

Tilbake som blogger på blogsopt.

Som dere ser har jeg valgt å begynne å blogge her og på vg-bloggen min i stedet for på blogg.no. Jeg får meg ikke til å blogge på et bloggsted hvor det eksisterer så mye mobbing, sjikanering og uthenging av enkeltbloggere, og det til tross for at blogg.no har satt dette på dagsorden. Den ene mobbebloggen etter den andre dukker opp hver eneste dag. Det bryter helt med mine prinsipper.

Jeg hører mange bloggere på blogg.no forteller at det er så mye bedre på å blogge på blogg.no, fordi der er det mye kulere layout! Er det bare layouten som betyr noe? For meg er svaret klart: "NEI", for meg er det min sikkerhet som blogger som betyr mest når jeg skal blogge, og ikke layouten på bloggen. Jeg vil være trygg når jeg blogger at jeg kan sikre meg mot ufine kommentarer som evt jeg måtte få fra utenforstående, og jeg vil ha en mulighet til å blogge skjult hvis det må til. Disse mulighetene får jeg ikke på blogg.no. Jo da, jeg kan slette stygge og ufine kommentarer, og det har jeg hørt 100 ganger. Jeg føler at jeg blogget på et bloggsted flust med 20 åringer, og hvor de eneste rette temaene var klær, mote og sminke, og jeg sitter med en følelse av at vi som bloggere som er over 40 år blir uglesett av de yngre, og våre meninger er teite og dumme. Det er også blitt en trend blant bloggere på blogg.no å være opptatt av dette med hvilken ip-adresse vi bloggere på blogg.no har. Hvis jeg f.eks ikke legger igjen en kommentar til en bloggvenn, har jeg fått det slengt etter meg: "Si meg er du fake blogger siden du aldri skriver en kommentar på min blogg, for da får jeg aldri sett ip-adressen din?"

Blogg.no har gjort en elendig jobb når det gjelder dette å ta tak i mobbing! Det nytter ikke bare å skrive om at mobbing ikke aksepteres, for det må settes i verk tiltak! Jeg blir ikke blogger på blogg.no igjen, før blogg.no har satt i verk tiltak, og jeg støtter Sila69 og Mona sin boikott av blogg.no! Da får dere som blogger på blogg.no sitte der å si at vi på blogspot er fake bloggere! Her på blogspot må vi bekrefte med vår riktige mailadresse at vi er den vi er. På bloggen min på blogg.no hadde jeg en falsk mailadresse nettopp for å beskytte meg selv, og jeg fikk registrert meg som blogger.

Jeg kommer til å linke til deres blogger slik at jeg får fulgt med deres blogger og hva dere skriver om. Nå er jeg blitt avhegig av å lese flere av deres blogger.

Den dagen blogg.no har satt inn tiltak nok for å få stoppet mobbing, da ser dere meg igjen der inne, men ikke før.

torsdag 3. september 2009

Hverdagen kaller

Nå er det en stund siden jeg har skrevet på bloggen min, og jeg beklager så mye for det. Dagene, ukene og august har rast forbi etter vi kom hjem fra ferien vår i Nord Norge. Vi kom hjem på en torsdag, og mandagen etter begynte jeg på jobb igjen.

Som folk flest er ikke den første arbeidsuken noe særlig morsom når det gjelder å stå opp. Når vekkerklolkka ringer har jeg lyst til å snu meg på den andre siden, og sove videre, men jobben kaller.

De siste ukene har vi holdt på med innkjøring av nye barn på avdelingen hvor jeg jobber, og det har stort sett gått bra. På den avdelingen hvor jeg jobber har vi ganske mange nye barn, for vi hadde ganske mange 6 åringer som nå er begynt på skolen.

August og september måned betyr innkjøring av nye barn på avdelingene på den barnehagen jeg jobber, og det har vært dager med masse gråting etter mamma og pappa, og dager med mindre gråt. Da er det viktig at vi alle ansatte på avdelingen er på plass, for det er veldig viktig at barna har det stabilt rundt seg på avdelingen når de er nye.

Selv jobber jeg i 60%, fordi jeg har problemer med en rygg som ikke er helt samarbeidsvillig. Jeg har fått time til utredning til en ryggspesialist i september, men fastlegen min mener det ikke er tilrådelig for meg å jobbe mer enn 60% pr. dags dato. Jeg jobber mandag, onsdag og fredag. Nå må jeg høre hva denne ryggspesialisten sier. Legen har sine mistanker at ryggen min er slitt grunnet turningen jeg drev med som yngre. I barnehagen er det mye løfting av de yngste barna, av- og påklednng, og vi voksne sitter på små barnestoler når vi arbeider med barna. Da er det ikke rart at vi voksne får ryggskader, for disse stolene er jo slett ikke beregnet for oss voksne. Jeg tenker på å ta videreutdanning slik at jeg kan få meg jobb i skolen, men aller først må jeg se hva ryggspesialisten sier.

Lørdag 15.08.09 hadde vi besøk av venninnen min Mari, hennes mann og de tre barna hennes. Vi hadde invitert dem til middag, og det var koselig;)) Vi satt og pratet, lo, pratet ennå mere. Vi drakk kaffe, og koste oss med frukt etter middagen. Barna våre og deres barn lekte så fint sammen;)) Jentene våre og barna deres overnattet ute i telt natt til søndag, og det syntes de var moro;)) Gjett om de lå og pratet før de sovnet da? De sovnet vel ved midnatt, for da var de så slitne. Søndag morgen våknet de kl.10.00, og døtrene våre ble med barna til Mari hjem til dem hvor de var hele dagen. Mari kjørte jentene vår hjem tidlig på kvelden, og jeg fikk hjem to overtrøtte døtre. De var samarbeidsvillig når de skulle legge på søndagskvelden.

17.08.09 var det første skoledag for barna våre etter sommerferien. Eldstemann begynte i 9.klasse, den eldste datteren vår i 5 klasse og den yngste i 4.klasse. Jentene synes det var moro å komme tilbake til skolen etter ferien, og de syntes det var moro å treffe venninnene sine igjen. Sønnen vår ikke helt var av samme oppfatning, og han kom i tillegg hjem med et stort lass med skolebøker.

Nå er hele familien tilbake til hverdagen, og det er godt å komme tilbake til normal rytme, selv om det er deilig å ha ferie. Fritidsaktivitetene til barna begynner på igjen neste uke, og sønnen vår gleder seg til å begynne på med fotball og korpset igjen. Døtrene våre driver på med svømming, og de gleder seg også. Begge to går på samme nivågruppe på svømmingen. I år får vår yngste datter også lov til å bli med i hovedkorpset, og det gleder hun seg til;)) Begge to spiller klarinett, men sønnen vår spiller horn.

Nå skriver vi september månedet, og hverdagen har innhentet oss for fullt igjen. I forrige uke begynte barna med sine fritidsinteresser igjen. Jentene går to dager på svømming, en ettermiddag på klarinettundervisning, og en kveld med korpsøvelse. Klarinettundervisningen og korpsøvelsene foregår på barneskolen der barna går. Siden svømmetreningen foregår på andre siden av byen, kjører vi jentene og henter dem. Det er ikke moro å sende barn med T-banen om kveldene.

Eldstmann har sin spilleundervisning en dag i uken, korpsøvelse en kveld i uken, og fotballtrening tre dager i uken. Jeg kunne vel egentlig tenkt meg at døgnet kunne blitt utvidet med 24 timer ekstra av og til, eller kanskje en ekstra dag;)) Eldstemann har fotballtreningen sin på fotballplassen på barneskolen, og for han er det ikke langt å gå eller å sykle. Dermed blir det kjøring og henting av småjentene to dager i uken og svømming, og de går eller sykler selv til musikkundervisningen og til korpsøvelse. Vi har ordnet det slik at de har klarinettimene sine etter hverandre, og det hjelper mye på organiseringen av resten av dagen.

Her har vi hatt fint vær i det siste, og høsten er en nydelig årstid med nydelig fargeprat, især på fjellet en vakker høstdag. Vakrest er høsten når solen skinner;))

Forrige helg var barna våre hjemme hos sine besteforeldre, og de overnattet fra lørdag 29.08 til søndag 30.08.09. Det var godt å ha en dag for å bare slappe av, og det er alltid så rart og stille når barna er borte, men de koser seg alltid hos besteforeldrene sine. De fikk treffe søskenbarna deres mens de var hos sine besteforeldre, og det syntes de var morsomt;))

Lørdag 29.08.09 kl.19.00 var min mann og jeg på middag hos venninnen min Mari og hennes mann. Bestevenninnen min Toril fra Trondheim og hennes mann kom også, og en god venn av Mari sin mann og samoeren hans;)) Vi hadde en trivelig og morsom kveld;)) Det var så koselig å treffe igjen Torilpia mi;)) Vi hadde en megasosial kveld med masse prating og ikke minst masse latter som vanlig;)) Slik er det hver eneste gang vi treffes. Kjemien mellom oss stemmer perfekt, og vi har aldri et eneste kjedelig sekund når vi treffes. Er det ikke god med slike venner?

Toril er barndomsvenninnen min, og den jeg ønsker å kalle min bestevenninne. Hun var min forlover da vi giftet oss, og hun er fadder på vår yngste datter. Hun sender fødselsdagsgaver til alle våre barn når de har fødselsdag, og hun sender julegaver til barna, og hvert år når vi har bryllupsdag sender hun blomster til oss;)) Toril ble jeg kjent med på 1970-tallet da vi begge gikk på samme turngruppe.

Mari ble jeg kjent med i Trondheim da hun besøkte Toril, og vi fikk veldig god kontakt med en gang. Siden den gang hadde vi en obligatorisk jentekveld hver eneste gang Mari var i Trondheim på besøk til Toril;)) Jeg begynte etter hvert å brevveksle med Mari.

Da jeg flyttet til Oslo for å studere til førskolelærer kjente jeg ikke så mange her i byen, og Mari hadde sagt jeg bare måtte ta kontakt, og jeg gjorde det. I begynnelsen mistrivdes jeg noe voldsomt i Oslo, og jeg lengtet masse hjem, men takket være Mari fikk hun meg inn i vennegjengen sin, og jeg fikk meg nye venner for livet;)) Det gjor tilværelsen som student i en stor by mye bedre;)) Etter en stund traff jeg han som skulle bli min kjære mann;)) Vi giftet oss i 1996.

Dere skal lete lenge etter så fantastiske mennesker som Mari og Toril. Begge to er godjentene mine, og venninner som jeg setter kjempestor pris på. Begge to er der for meg hvis jeg har det tøft, og de støter og backer meg opp hele tiden. Vi har ALDRI kranglet, og vi vet hele tiden hvor vi har hverandre. Det er slikt et vennskap SKAL være;)) Jeg er evig takknemlig for at jeg kjenner slike to flotte damer som jeg setter veldig, veldig stor pris på!

Jeg håper oppstarten etter ferien har gått bra for dere? Ønsker dere alle sammen en fin dag, og en riktig god helg;))