Ferie hjemme hos foreldrene mine;))

Energisenteret i Hunderfossen Familiepark. Denne var populær hos barna vår.

Vår eldste sønn prøvde selvfølgelig klatring. Han elsker slike utfordringer.

Jeg aner ikke hvor mange ganger barna våre tok denne. Selv befant jeg meg trygt på bakken;))

Trollsalen kafeteria i Hunderfossen.

Eventyrslottet i Hundefossen Familiepark.

Nå er det en stund siden jeg har oppdatert bloggen min, og nå er det på tide å oppdatere litt. Jeg håper alle mine bloggvenner har det fint, og at dere alle sammen har en fin sommer?

Nå er mannen min, barna våre og jeg hjemme i Trøndelag på ferie, og vi bor hjemme hos mamma og pappa. Endelig er ferien vår i gang, og vi har 3 herlige uker hvor vi kan nyte ferielivet, og bare være i feriemodus;))

Vi reiste torsdag 16.juli opp til Lillehammer, og tok inn på hotellet som ligger nært Hunderfossen Familiepark. Etter en god frokost fredag morgen 17.juli dro vi bort til Hunderfossen Familiepark, og der var vi fra kl.11.00 - 17.30. Vi koste oss alle sammen, og denne turen til Hunderfossen Familiepark begynner å bli en tradisjon for oss nå. Jeg merker jo at barna blir eldre, for nå øsnker de å være med på andre aktiviteter enn hva de gjorde som yngre. De er mere nysgerrig, og ønsker å lære mere. Vi hadde en uforglemmelig dag i familieparken. Den er så absolutt verdt et besøk, og det gjelder barn som voksne. Det er spennende å komme inn i eventyrenes verden, og i Hunderfossen får vi de Norske folkeeventyrene nært inn på seg. De er jo en del av vår kulturarv;))

Vi kom tilbake på hotellet kl.18.00, og spiste middag. Om kvelden kjørte vi inn til Lillehammer, og gikk litt i byen for å se.

Lørdag morgen 18.juli satte vi kursen mot Trøndelag og Trondheim. Vi tok det med ro, stoppet og spiste middag, og bare koste oss på turen. Klokken var vel 20.00 før vi kom hjem;))

Om kvelden ble vi sittende å prate med mamma og pappa, og vi gikk relativt tidlig å la oss.

Søndag 19.julig hadde vi felles frokost. Det var grått og overskyet med enkelte regnbyger, og vi bestemte oss at vi skulle ta med barna på katteutstilling som venninnen min Hakrilas sine katter deltok på.

Vi tok med oss jentene våre, og dro av gårde. Det var første gangen i mitt liv at har vært på en katteutstilling, og jentene våre var overivrige etter totalt overivrige over alle de skjønne kattene de fikk se. De knipset bilder av mange katter på mobilene sine, og var i ekstase;)) Vi traff Hakrilas og mannen hennes, og vi tok en kopp kaffe sammen dem i kafeteriaen. Kattene til Hakrilas er lekre og helt nydelige! Nå fikk jeg jammen meg sett maine coon på nært hold for første gang, for noen venner av Hakrilas hadde en lekker maine coon hannkatt med seg på utstillingen. Der snakker vi katt med stor K! Barna kjøpte lekesaker til huskatten som mamma og pappa har her hjemme;)) Jeg tror nok vi nå bør gå til anskaffelse av katt vi også, for jeg elsker katter. Selv er jeg livredd hunder. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler meg uttrygg på dem. Vi har snakket om å skaffe oss katt, men vi har nærmest bestemt oss for å gjøre det etter ferien.

Vi dro fra utstillingen kl.15.30, og var hjemme hos mamma og pappa om ettermiddagen. Min eldste søster med familie, min yngste søster med familie og den ene broren min med familie kom på familiemiddag til mamma og pappa, og det var moro for barna våre å treffe kusinene og fetterne sine igjen;)) Døtrene våre ble med barna til min yngste søster hjem for å overnatte, og de kom hjem i går kveld;))

Mandag var været så dårlig. Det regnet i bøtter og spann, og vannet nådde meg til litt opp på leggene da jeg var ute en tur. Det var fint vær til å være inne i.

Tirsdag 21.juli fikk vi besøk av Hakrilas og mannen hennes, og det var koselig å treffe dem igjen! Hakrilas og jeg har vært barndomsvenninner siden 70-tallet, og jeg må si Hakrilas er en flott jente som jeg setter veldig stor pris på! Hakrilas er ærlig, rettferdig og hun står for det hun mener. Hun har et smittende og sprudlende humør hele tiden, og vi ler og ler hver gang vi treffes;)) Slike venninner vokser ikke på trær! Selv om jeg bor i Oslo, så holder vi kontakten på telefon, mail, sms, blogg og nettby. Hakrilas svikter aldri sine venner! Hakrilas har vært der for meg når jeg har hatt opp og nedturer, og hun er veldig flink å lytte. Hvis jeg har hatt det tøft, og har sendt henne sms, er hun på telefonen tvert! Sånn skal et vennskap være! Hakrilas og mannen hennes dro fra oss kl.23.30 om kvelden.

I går kom døtrene våre hjem fra søsteren min, og de har hatt det helt topp der;)) Nå har foreldrene mine bestemt seg for å spandere på oss ferie, og i morgen reiser vi til Nordland. Morfar er opprinnelig fra Andøya, men flyttet til Trondheim rundt 1928 - 1930. Han traff mormor, og de giftet seg, og siden ble de boende her. Vi skal kjøre bil nordover, og min både min yngste søster med familie og min eldste søster med familie skal også bli med. Mamma og pappa har en stor bobil, min eldste søster har en bobil, og min yngste søster har campingvogn.

Vi skla prøve å finne ut mer om slekten vår på Andøy og Andenes;)) Jeg gleder meg masse til å dra, og håper været blir bra. Gjett om fotoapparatet vårt er med da? Ja;)) Vi tar turen som den kommer, og tar en dag av gangen. Vi satser på å være tilbake i Trondheim 02.august.

Barna våre gleder seg til å se Nord Norge, for de har aldri vært så langt nord før.

Vi kommer til å ha med laptoppen vår nordover, så jeg skal prøve å få blogget på turen, men om jeg ikke får tid, så får dere tilgi meg. Da oppdaterer jeg bloggene mine når jeg kommer hjem igjen.

I dag er det varmere ute, men det blåser litt. Det er lettskyet pent vær. Ønsker alle mine blogglesere en riktig fin torsdag, og fortsatt god ferie alle sammen;))

Psykopatenes ofre!

Har ofre av psykopater og narsissiter noen trekk som gjør dem spesielt utsatte eller disponerte for å bli ofre? I litteraturen er slike personer ofte beskrevet som tolerante, oppofrende, og som i stand til å ofte hjelpe andre på bekostning av seg selv.

De beskrives ofte som fulle av liv og energi. Jeg tror ikke disse personene er godtroende, men de tror godt om andre mennesker. Dette alene er ikke noe spesifikt tegn på ofre. De fleste mennesker vil helst tro godt om sine medmennesker. Det er faktisk en av grunnene til at ofre ikke blir trodd når de forteller sine historier.

Folk flest evner faktisk ikke å tro så ille om en person når noen beskriver dem som psykopater eller narsissister. men slike mennesker i kombinasjon med et psykopatisk individ, er en kombinasjon som er farlig for offeret. Psykopaten holder på til han/hun har funnet en slik personlighet. Deretter settes alt inn på å manipulere vedkommende. Og manipulasjonen skjer ofte i en form som offeret finner å måtte tre til støttende ovenfor. Med offerets naturlige anlegg og evner for å "hjelpe", blir dette en " ensidig symbiose" som offeret tror det får noe igjen for ved den misforståtte gode følelsen av å hjelpe noen, mens psykopaten får et offer å "dumpe" alle sine problemer på. Denne misforståtte symbiosen pågår helt til offeret blir klar over hva det utsettes for.

Et trekk som går igjen hos ofre, er ønsket om å hjelpe andre. Dette kan være både bevisst og ubevisst og grunne I både reelle ønsker om å hjelpe like mye som et utrykk for at de selv ikke fikk hjelp i sine yngre dager. Ubevist i de situasjoner der selvoppofrelsen blir så stor at det går ut over personen selv. I slike tilfeller blir ikke ofre oppmerksom på dette før de selv begynner å få så store problemer at deres normale fungering stopper opp. De blir utbrente, eller de ender opp I en tilstand av depresjon eller sykdom som ofte påpekes av andre eller som de I noen tilfeller blir klar over selv, når de ser at det går ut over andre. De kan føle at noe er galt og at de vil ut av det, men de evner ikke ta noe initiativ I mangel på forståelse av hva som er galt. Det kan være at den ene av to foreldre ser at det går ut over barna. En slik ytre hendelse som inntrer kan være det som vekker vedkommende fra offerollen og faktisk gjør at vedkommende på meget kort tid blir klar over den illusjonen det har levd i. Individet blir klar over hva det har vært utsatt for.

Psykopatens "sløvende" teknikker blir avslørt og med det kommer både sjokket over hva som skjer, men samtidig kommer også usikkerheten om hva og hvordan dette kunne skje. Offeret går in I en forvirrende undersøkende fase. Usikkerheten blir ikke noe mindre av at ingen tror ofre når de forteller hva som skjer. det bidrar til forvirringen og usikkerheten.Faktisk kan det å fortelle noen om sine egne opplevelser bidra til den forvirring man opplever. Har det man beskriver virkelig skjedd? Er det så ille eller kan det være andre mer logiske forklaringer? Tvilen og usikkerheten man føler bidrar ofte til at man bruker lang tid på å komme seg ut av grepet til psykopaten, om man noen gang klarer det. Og det psykopatiske individ vil prøve å få deg brakt til taushet av frykt for å bli avslørt. Når jeg skriver brakt til taushet mener jeg ikke fysisk likvidering, men at alle rundt en ender opp med å fordømme offeret. En mekanisme satt I sens og trigget av psykopaten selv. At ofre innser hva det utsettes for er ingen garanti for å komme ut av psykopatens klør. Tvert I mot startes en langvarig og ødeleggende kamp.

Alle kan i utgangspunktet ende opp som ofre for en psykopat. Selv de som vet og burde vite blir lurt. Psykologer og psykiatere kan like gjerne ende opp som ofre og de som har innsikt I denne problematikken gir utrykk for at det er en mekanisme om at de som blir ofre, "forventer" å bli det bevist eller ubevist. Faktisk blir f.eks. psykologer ofte manipulert nettopp fordi de tror de vet. Men alt for ofte blir de selv ofre for sin egenforutinntatthet og manglende innsikt I psykopatens natur. Å lese om denne problemstillingen er ikke det samme som å oppleve det. Således er de med mest kunnskap om psykopatens væremåte, ofre for psykopatene samt de som på spesielle institusjoner faktisk behandler denne typen mennesker. Problemet er bare at ingen synes å tro dem, når de forteller fra sin kunnskap om sine opplevelser. Ved at det er blitt et tabuemne å snakke om, hjelpes psykopaten I å pulverisere og fordreie omtale av sin egen væremåte. Ved at mange vanlige mennesker tilsynelatende har tatt I bruk ordet "psykopat" som et skjellsord, pulveriseres dets alvorlige karakter.

På en måte er det forventet. Det psykologer ikke forutser er imidlertidkonsekvenser av offerrollen. Noen sier at man kan selv avgjøre om man vil bli et offer eller ikke. En slik innstilling er imidlertid ikke mulig når det gjelder ofre for psykopater. De går ikke inn I offerollen frivillig. Faktisk er det slik at de fleste ikke ser at de er blitt ofre før det har gått mange år! Når et offer er definert som et menneske som lever livetetter et annet menneskes diktat blir det riktig ovenfor psykopater. Andre offerroller kan grunne på individets egen svakhet for sine lyster. Stilt ovenfor psykopater kan imidlertid bakgrunnen for at man blir et offer ofte være kompleks med bidrag både fra psykopatens manipulasjoner og egne drifter, holdninger og tanker.

Psykopaten er en mester I å finne et individs svake punkter og mestrer på en intelligent måte å trykke på disse punkter I sin manipulasjon og undertrykking av offeret. Det å være et offer har et innslag av å være kontrollert. Kontroll over andre er da også noe av det mest karakteristiske ved psykopater. Men egentlig er det ikke kontroll over andre som er det primære, men et forsøk på å kontrollere sine egne problemer, vanskeligheter og svakheter. For å få til det må imidlertid truende omgivelser under kontroll. Offeret som er en form for "smertens søppelkasse" for psykopaten må holdes under kontroll. Utad som synlig for andre er imidlertid den kontrollerende atferden, men den krever at man har kunnskap for å se. Og det er ofte denne atferden som er med på å avsløre psykopaten.

I det å bli kontrollert ligger også en "aksept" I å bli kontrollert. En kvinne med en psykopatisk ektemann vil for husfredens skyld akseptere en viss kontrollerende atferd. Dette bygger på den naive troen om at hvis hun gir litt så vil det bli fred og ro. Dessverre er det ikke fred og ro psykopaten vil ha. Det går igjen I litteraturens beskrivelser at psykopaten trives I "kamp". En psykopat blir aldri tilfreds. Offeret blir kontinuerlig utsatt for stadig nye forventninger som skal innfries. Ikke for forventningens skyld, men for å hindre offeret I å komme løs og få energi til å se at det blir holdt nede. Psykopaten er ikke interessert I løsninger. De er interessert I å okkupere offerets bevissthet med en konstant følelse av usikkerhet for egen tilstrekkelighet. Okkupere offeret med angst for hva som skjer om forventninger ikke innfries. På denne måten blir offeret viklet inn I en utmattelsestilstand det vanskelig kommer ut av. Og det "geniale" I psykopatens væremåte er at offeret tilsynelatende til å begynne med ikke ser at det blir viklet inn I denne ondskapens spiral.

Mens normale føler forpliktelser ovenfor sine nærmeste, føler ikke psykopaten noen forpliktelser. Tvert I mot mener psykopaten at andre har forpliktelser for seg. Det blir en enveis kommunikasjon der offeret skal gi og gi, mens psykopaten skal få og få, eller rettere kreve og kreve. det særegne ved dette er at det som oftest tar mange år før offeret innser hva som skjer. Dette henger sammen med en vanetilvenning. psykopaten begynner med små doser av forventninger og setter det ofte opp mot offerets naturlige evne til å gi! Etter hvert øker dosen sakte med sikkert og til slutt oppfatter offeret dette som en normaltilstand inntill en hendelse, et annet menneske eller et traume vekker det opp av den "gi alt for psykopaten" - holdningen det blir viklet inn i. dette blir selvfølgeligytterligere vanskeliggjort ved at offeret blir utsatt for påstanden om at det er egoistisk som slutter å "gi" til psykopaten. mens psykopaten spiller på offerets naturlige evne til å være oppofrende og tolerant, evner psykopaten å påkalle offerets skyldfølelse om det prøver å løsrive seg fra offerollen.

Selv om mange bebreider offeret for tilsynelatende å ha latt seg kontrollere å bruke, blir det helt galt å klandre vedkommende for dette. det gjør bare vondt verre. For det første har det skjedd ubevisst, og for det andre er det ingen likeverdig toleranse der også psykopaten viser toleranse. det vet han ikke hva er. Det er en enveiskommunikasjon av følelser for den andre, fra offeret til psykopaten. En psykopat evner ikke gi verken følelser eller kjærlighet. Det som tilsynelatende er kjærlighet er ikke annet enn et innlært mønster av handling som skal se ut som kjærlighet. En natur som den psykopatiske er pr. definisjon kjærlighetsløs. Det blir som å programmere en robot til å gi deg en klem eller si at "jeg elsker deg". Det høres riktig ut, men det inneholder ingen følelser. Og grunnen til det er at følelser er både gode og vonde. De kjennetegnes både av latter og gråt. I kombinasjon utgjør de virkelige følelser, følelser bare et helhetlig menneske kan fremvise. Og en psykopat regnes ikke som et helhetlig menneske, uansett hvor tolerant man er. Til det er det for store mangler rundt følelser og samvittighet.

Det er påfallende å se hvordan ofre for psykopater sakte forandrer atferd og væremåte. Fra å være fulle av energi går de til å bli tiltaksløse, deprimerte og angstfylte. Således har et positivt menneske ikke trang til å manipulere andre. De har god selvfølelse og trenger ikke få denne bekreftet I ett sett. De har troen på seg selv. det har ikke psykopaten. Hadde hun hatt det ville hun ikke hatt behov for den sykelige bekreftelsen som ligger i den manipulerende atferden. De som stadig trenger bekreftelse på sitt eget jeg, mangler denne indre tilfredshet. Dessverre er dette et tegn I tiden at mennesker I stadig større omfang får denne usikkerheten. Det kan ha mange årsaker, men grunner ofte I de forventninger og press mennesker blir utsatt for og utseter seg selv for. Derigjennom legger man også grunnlaget for at psykopatene får letter spillerom. Bare ved å eliminere indre uro kan vi motarbeide at vi ender opp som ofre. Ved å bli bevisst på de tekniker psykopaten benytter kan de avsløres. Samfunnet kan det være vanskelig å forandre, likeledes problemer og holdninger I tiden. Kunnskap om psykopater derimot kan læres, om ikke annet for å unngå at man selv faller I den fellen. Kan man litt om dette og gjenkjenner trekkene er det mulig å gå I dybden å få det bekreftet. Det som skiller de mer normale psykopatiske trekk fra at det blir til en diagnose er den kvantitative mengden!

Frykt i noe konkret finnes ikke, det finnes bare fryktsomme tanker og med det unnvikende adferd. Likeledes er det med angst. Angst fines heller ikke som noe konkret. Angst er ikke noe vi påfører oss selv, men et resultat av noe vi blir påført av andre. Det oppstår gjennom fryktsomme tanker og forventninger. For offeret blir frykt og angst størrelser som man må forholde seg til. Sammen leder de til depresjoner og det som verre er. Det som frembringer disse tanker I oss er psykopatens kontinuerligemanipulasjon , suggesjon og illusjoner. Disse nedbrytende tanker hindrer samtidig, med god hjelp av psykopaten, individet fra å bygge opp igjen styrke. Således er det viktig at offeret får avstand til psykopaten slik at det får en pause og evner å hente seg inn igjen. For noen ofre blir dette en umulighet. De er så hjernevasket at de aldri vil fine seg selv igjen. faktisk er det ikke uvanlig at ofre for psykopater selv tar I brukpsykopatiske trekk I sin desperate kamp for å komme fri. dette er imidlertid ikke psykopati.

Den eneste måten å bekjempe dette ondet er å gjøre noe. Å tro at samtale og forståelse hjelper, er bare et utslag av naivitet. Ofte hører jeg om ofre som henvender seg til hjelpeapparatet og får beskjed om å komme I samtale sammen med psykopaten. Det ut I fra en forståelse av at man I felleskap skal kunne diskutere problemet og løse det. Slike fremgangsmåter går når man har med normale mennesker å gjøre. I situasjoner med psykopater blir helsepersonellet som oftest fullstendig manipulert, sjarmert og ender ofte opp med å fordømme offeret. Normale mennesker tror at en psykopat innrømmer feil og skyld. I de få tilfellene det skjer er det bare for å manipulere og da kommer slike innrømmelser bare mens man sitter å snakker. Om det krever oppfølging I handling, vil man alltid se at det ikke følges opp.

Tvert i mot blir offeret ofte fordømt fordi det ikke finner seg I den behandlingen der har vært utsatt for. Når man ikke får forståelse for dette kommer frustrasjonen og med det en mer avvisende og aggressiv holdning. Dette må ikke forveksles med vanlig aggressivitet. Det er bare et desperat forsøk på å komme ut av en uholdbar situasjon. Vanlige helsepersonell er ikke verken trent I eller kjent med denne dynamikken. De reagerer som om man har med normale mennesker å gjøre og ender opp med å fordømme offeret. Tilbake sitter psykopaten å flirer av alle. seieren er fullstendig, offeret er fordømt, psykopaten får anerkjennelse og de naive fremstår som idioter for psykopaten. Noe som ytterligere bygger opp rundt psykopatens følelse av å være høyt hevet over alle andre. Hans eller hennes ego får ny næring.

Hva er det så som gjør at det som oftest bare er offeret som avslører psykopaten? hvorfor ser ikke omgivelsene det som skjer? Vil de ikke se eller er spillet skjult for dem? Og I så fall hvordan er det mulig? For å forklare dette vil jeg benytte eksempelet med en alkoholiker. Om venner ser denne personen ta en drink, er det ingen som reagerer. Om de samme vennene ser han ta en drink uken etter er det heller ingen grunn til å reagere. For ektefellen derimot som opplever at vedkommende tar drinkerhele dagen, utøver vold og klart opptrer avvikende grunnet alkoholen, er det mulig å se at vedkommende er alkoholiker. Forskjellen på vennene og ektefellen er av kvantitativ art. Ektefellen ser vedkommende daglig. Venner ser vedkommende sporadisk. På samme måte er det med psykopatiske lidelser. Ektefelle eller nære personer ser vedkommende hele tiden og kan se det mønster som avtegner seg. Det gjør ikke mennesker som bare ser vedkommende en gang I blant.

I tillegg til det man kvantitativt opplever er det ett moment til som spiller inn når det gjelder psykopater og narsissister. Det er det faktum at de er så gode til å spille skuespill, tilkjennegi en annen fasade enn den virkelige. Med alkoholikere kan man se at personen er beruset. Selv om det I litteraturen er beskrevet flere fellestrekk av utseendemessig karakter ved psykopater, er ikke dette noe folk flest har kunnskap om. Det gjør at de fleste ikke kan se utenpå en person om vedkommende er psykopat og man er derfor avhengig av enten å leve med vedkommende eller arbeide sammen med vedkommende for å se den virkelige personligheten. Dermed blir det også vanskelig for andre å både forstå og se at en person kan være så forskjellig fra hvordan de selv oppfatter vedkommende. Og ut I fra den generelle toleransen som forventes kombinert med at få ønsker å blande seg inn I andres problemer, ender de fleste opp med å ikke tro offeret eller overse de trekk som ellers ville dannet grunnlag for reaksjon til fordel for offeret. I denne dynamikken ligger også erkjennelsen av at det er så vanskelig for ofre å bli trodd. mennesker tror hva de ser uten å reflektere over at det er en illusjon de blir servert av psykopaten.

Vanlige mennesker har ikke verktøy for å avsløre dette avanserte spillet. De ser en virkelighet, den forholder de seg til. Når offeret beskriver en annen virkelighet som de selv ikke kjenner igjen velger de å tro det de ser. Men det de ser er glansbildeversjonen, offeret er den eneste som opplever psykopatens virkelige jeg! Det er først når offeret treffer en person som er villig til å lytte at offeret finner en medspiller som kan hjelpe vedkommende ut av det helvete offeret befinner seg i. Et annet moment som også gjør det vanskelig for offeret er at psykopaten ofte har "vært der" før offeret kommer ut. med det menes at psykopaten tidligere enn offeret kontakter alle personer I offerets omgangskrets og bearbeider disse lenge før offeret vet at det er I faresonen. Når så offeret søker hjelp av venner, familie og andre, har psykopaten allerede vært der og lagt til grunn en annen virkelighet enn den offeret beskriver. I beste fall blir omgivelsene forvirret og trekker seg bort, men som oftest blir ikke offeret trodd før det er for sent.

Det krever mot å konfrontere frykt og angst. Mens normale kan konfrontere disse følelser, vil ikke en psykopat evne å konfronterer disse. Tvert I mot avviser de at de har slike følelser selv om undersøkelser viser at over 60% av psykopater har depresjoner. Deres sykelige atferd ovenfor ofre styres ofte av et desperat forsøk på å projisere sin egen angst, frykt og smerte over på andre. Hvordan kan et perfekt individ ha slike "skavanker"? De strider jo fullstendig mot den psykopatisk-narsissistiske natur! Andre må ha skylden og offeret er denne "andre"! Det å tro at de selv er mer verdt enn andre, blir en unnskyldning eller egenforklaring for psykopatens grunn til å handle som han/hun gjør. Det blir en unnskyldning for forvirringen rundt den manglende samvittighet de opplever. I mangel av samvittighet som styrer de normales moralbegrep, prøver psykopaten på en kunstig måte å fremstå som moraliserende for å gi utrykk for å ha de følelser de ikke har, men som de misunner de normale for å ha.

Det hele ender opp I en sykelig atferd som til forveksling kan fremstå som normaliteten selv for den som ikke har kunnskap om dette. Ved å spille på andres følelser for den svake klarer psykopaten å gjøre de fleste til ofre for sitt eget syke sinn. Ved å utnytte andres søken etter bekreftelse på normalitet, på det kjente og trygge, blir alle som kommer I kontakt med en psykopat ofre ! Det er bare de som gjennomskuer psykopatens narsissistiske spill som unngår å forbli ofre for et av menneskesinnets mørkeste disipler, det narsissistisk/psykopatiske individ!

Kilde: http://www.sfm.no/Serier/Psykopatiserie/Psykopatiserie-del-10.htm

Hvem mobber? og Psykopati og diagnoser!

Mobbere har gjerne ett eller vanligvis flere av de kjennetegnene som er listet opp nedenfor. Men vær oppmerksom på at en slik liste peker på hovedtendenser; i enkelte tilfeller kan bildet av mobbere være ganske annerledes.


Hvem mobber?
Det finnes en del fellestrekk blant barn og unge som er i faresonen for å bli mobbere. Igjen må det sies at disse punktene kun må ses på som hovedtendenser. Likevel er det sannsynlig at en aktiv mobber har et eller vanligvis flere av følgende kjennetegn:

* en mer positiv holdning til vold enn elever flest
* en sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler og til å få viljen sin
* hvis de er gutter, er de ofte fysisk sterkere enn sine kamerater og særlig mobbeofrene
* er ofte hissige, impulsive og med lav toleranse for hindringer og utsettelser (frustrasjoner)
* har vanskelig for å følge regler
* virker tøffe og viser liten medfølelse med elever som blir mobbet
* er ofte aggressive også mot voksne, både lærere og foreldre
* er flinke til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner

I undersøkelsen det vises til her kjenetegnes mbberne enten av uvanlig lite angst og usikkerhet, eller så er de omtrent som gjennomsnittet. Selvfølelsen er også omtrent gjennomsnittlig eller forholdsvis positiv.

Er mobberne populære?
Det varierer veldig. Noen er populære, andre upopulære og mange er middels populære. En mobber har ofte en gruppe på to- tre kamerater rundt seg som gir ham eller henne støtte, og som ofte deltar i mobbingen. Mobbernes popularitet minker dog på høyere klassetrinn og ligger lavere enn gjennomsnittet i for eksempel 9. klasse. Men de når ikke samme lave popularitetsnivå som mobbeofrene.

Gruppemekanismer
Mobbing er også ofte et gruppefenomen, med spesielle kjennetegn. Dette betyr at det finnes en del barn og unge som iblant kan delta i mobbingen, men som vanligvis ikke selv tar initiativet - de kan kalles passive mobbere eller medløpere. Gruppen av passive mobbere er ganske blandet i sin sammensetning og kan også omfatte usikre og engstelige elever.

Noe som kan være felles for gruppemobbing:

* Sosial smitte. Visse elever kan bli påvirket til å delta i mobbingen hvis den som leder plagingen, er en de beundrer. De som "blir smittet", er gjerne barn/ unge som selv er litt usikre og som kan ønske å hevde seg.

* Svekking av normale sperrer mot aggressive tendenser.
Hvis verken lærere eller medelever prøver å hindre mobbingen, blir mobberen eller mobberne belønnet gjennom sin "seier" over offeret. Dette kan bidra til å svekke mer "nøytrale" elevers sperrer mot aggressive tendenser og medføre at de selv begynner å ta del i mobbingen.

* Man føler ikke ansvaret selv.
Det er godt kjent fra sosialpsykologien at en person føler mindre ansvar og har mindre skyldfølelse hvis det er flere som deltar i en negativ aktivitet som for eksempel mobbing. Dermed kan vanligvis hyggelige, men kanskje lettpåvirkelige elever iblant være med på mobbingen uten større betenkeligheter.

* Gradvise forandringer i oppfatningen av mobbeofferet. Gjennom de stadige angrepene og nedsettende kommentarene blir offeret etter hvert oppfattet som en temmelig verdiløs person som "nesten tigger om juling". Dette er med på å redusere skyldfølelsen hos dem som deltar i mobbingen, og kan også være en delforklaring på hvorfor medelever vanligvis ikke prøver å stoppe plagingen av offeret.

Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/foreldre_og_barn/foreldreveiledning/mobbing-blant-barn-og-unge.html?id=275347

For mange synes begrepet "psykopat" å ha fått et modernistisk innhold og blir således benyttet på mennesker man ikke liker av en eller annen grunn. Denne bruken av ordet skulle man nesten mistenke psykopatene for å stå bak. Ved at det er gått fra å være et psykiatrisk begrep til å bli et skjellsord, blir det for mange ufarliggjort. Det blir som gutten som ropte ulv for mange ganger. Til slutt var det ingen som trodde på ham, og vi vet jo hvordan det eventyret sluttet! Psykopater finnes, det er alle enige om! Hva vi kaller dem er av mindre interesse! På samme måte er det med begrepet "psykopat"! Motstandere av begrepet prøver å bortforklare det, det blir gitt andre navn, noen nekter for at det eksisterer og mener lidelsen er en blanding av mange andre lidelser. Atter andre prøver å forstå, men I mangel av noe "synlig" og konkret blir de forsøkt latterliggjort! Det blir litt som å bevise at Gud eksisterer, mange tror og er overbeviste, mens andre tror på noe annet.

Dosent Martin Grann, ved Karolinska Instituttet i Sverige har en interessant artikkel i Aftonbladet 2.nov. 2003. Han fokuserer der på at ulike sykdommer på en populistisk måte blir brukt som forklaringsmodell på ulike strømninger og hendelser i samfunnet. Han henviser til 80-tallets bruk av Borderline og dagens (miss) bruk av ADHD og Asbergers Syndrom! Han viser hvordan samfunnet prøver å forklare ting ut i fra litt diffuse begreper. Således brukes psykopati til å forklare den ondskap som førte til at Sveriges elskede utenriksminister døde. Han berører i sin artikkel et viktig punkt. Nemlig at samfunnet i dag søker raske og enkle svar fordi det er så vanskelig å innse ting man ikke umiddelbart forstår. Mennesker synes å ha mistet troen på at alt ikke kan forklares ut i fra enkle begreper. Men som vanlig når man leser om emner som psykopati, så må man ha sin sunne kritiske sans I behold.

På 50-tallet var det en debatt om diagnosen psykopati i Sverige. Den utspant seg i hovedsak mellom rettspsykiater Bo Gerle og Karl-Erik Tørnkvist i Sverige. Gerle ville avskaffe psykopatibegrepet, men foreslo tankeløst nok at psykopatene skulle døpes om til "såkalte psykopater"! Mildt sagt ble Gerle overkjørt I den debatten. I Sverige kom en ny debatt på 60-tallet i forbindelse med byggingen av psykopat-sykehus. Bare ett ble bygd! Kritikken kom nå fra venstresiden i politikken! De stilte spørsmål ved diagnoser som et utrykk for ulike maktforhold og sosiale misstilpasningsdiagnoser. Dette gjorde prosjektet umulig!

Sosialstyrelsen i Sverige har i dag gått med på betegnelsen "Særskilt vårdkrevande"! På denne måten blir begrepet som egentlig i seg selv er nokså godt definert forsøkt ufarliggjort under ulike påskudd. Det har ført til at en og samme pasient kan få diagnosen psykopat av en, sosiopat av en annen og dyssosial lidelse av en tredje, og hadde han vært narsissist psykopat og bodd I Danmark, så hadde han ikke fått noe diagnose i det hele tatt. For der benyttes diagnosesytemet ICD-10, og i Danmark, i motsetning til i USA, finnes ikke narsissist som diagnose i dette systemet.

Gjennom denne pulveriseringen av begrepet, kombinert med den glorifiseringen av psykopater, vi finner i mange filmer er det klart at helsepersonell, politi og vanlige mennesker som kommer i kontakt med disse individer har vanskelig for å avsløre deres væremåter. Det gies et inntrykk av at de egentlig bare finnes på film. Dette kombinert med psykopatens utrolige evne til å fremstå som uskyldigheten selv, gjør at en som er utsatt for en psykopat ikke blir trodd når vedkommende forteller psykologer eller andre fagfolk om det! Ingen synes å evne å forstå hvilken ondskap psykopater egentlig er eksponenter for!

Det faktum at de fleste psykopater til daglig og i sin væremåte bare opererer med "små doser djevelskap" over lang tid gjør at de ikke avsløres eller forbindes med andre ting. Den tradisjonelle mellommenneskelige tankemåten vi er opplært til, nemlig å være tolerante og forståelsesfulle ovenfor andre (psykopatene), den fungerer ikke! I mangel av en forståelse av det uforståelige, velger mange den enkleste løsningen, nemlig å unngå å diagnostisere eller overse problemstillingen. Det blir som psykiateren som sa : Hvorfor forske på noe som det ikke fines noen kur for!

Det finnes en mengde beskrivelser av psykopater fra i første rekke de som har lest om lidelsen og ulike forskere som prøver å finne svar. Mangelvare er beskrivelser fra ofrene, detaljbeskrivelser fra de som psykopatens ondskap går ut over! Bare de har levd med psykopatene over tid, bare de kjenner den følelsesmessige smerten psykopatene er mestere i å påføre andre. Ikke minst opplever de det trippel-traumet det er først å bli utsatt for psykopaten, deretter å ikke bli tatt på alvor og trodd når de forteller om sine opplevelser, og til slutt psykopatens hånlige latter når han/hun ser ingen tror deg! Det er psykisk terror! Psykopater er jo nesten de perfekte drapsmaskiner, de stjeler din skjel så du dør fra innsiden, legemet består, men sinnet dør! Der det ikke er noen lik, der vanker heller ikke noen straff!

Så mitt budskap til deg som leser, ta dette på alvor! Med 5-7 % psykopater i en normalbefolkning så er det opp i mot 300.000 av dem bare i Norge. Sjansene for å møte en er meget store! Etter hvert som også andre grupper av befolkningen enn kriminelle og psykisk syke blir behandlet, tror jeg antall psykopater vil stige! Ikke de livsfarlige, men de mer hverdagslige med sin psykisk nedbrytende væremåte. Så får det heller være at man etter hvert finer andre navn på det! For den som utsettes for dette, blir det viktigste å komme seg vekk! For oss andre blir det viktigste å vise forståelse for dem det rammer og bidra til en større åpenhet om de trekk som i sum utgjør psykopati! det viktigste blir ikke å kalle noen en psykopat, det viktigste blir å gjenkjenne de trekkene som kalles psykopatiske trekk. For ofrene betyr det lite om man utsettes for 3 psykopatiske trekk eller om man utsettes for 20, virkningen er den samme!

Kilde: http://www.sfm.no/Serier/Psykopatiserie/Psykopatiserie-del-5.htm

R.i.P Michael Jackson!:(

En av mine yndlingssanger fra Michael Jackson;)) Jeg får tårer i øyenen når jeg hører denne sangen!

I går satt jeg flere timer og fulgte med på minnemarkeringen til "King of Pop" Michael Jackson. Det ble en verdig minnemarkering Michael Jackson verdig! Jeg tørket tårene flere ganger under seremonien. Da sangene "We Are The World" og "Heal The World" ble det sterkt for meg. Tårene trillet, og det ble ikke bedre når datteren til Michael Jackson sa noen ord! Tøft gjort av en 12 år gammel jente! Jeg sitter igjen med en positiv følelse av minnemarkeringen i går, og det ble spilt og sunget mange nydelige sanger!

Det er trist å tenke på at Michael Jackson er borte. Han var idolene våre da vi gikk på skolen, og vi kunne alle sangene utenat. De ble spilt på klassefestene våre, og vi danset etter musikken. Jeg hadde både plakater og kassetter av Michael Jackson, og jeg må ærlig innrømme at jeg likte musikken hans veldig godt;))

Det kan ikke ha vært så enkel oppvekst for Michael Jackson, og han var preget i voksen alder av barndommen sin. Ikke lett å være barnestjerne slik han var med gærne fans hengende etter seg over alt! Hvor blir privatlivet av? I følge intervjue med ham var faren hans også en tyran, og slik setter spor i et menneskesinn som voksen. Michael Jackson var en veldig spesiell mann, og han kunne nok virke sær som f.eks å få seg en sjimpanse som kjæledyr, og f.eks. når han holdt babyen over rekkverket.

Likevel måtte Michel Jackson vært en sterk mann. Jeg tenker på de overgrepsanklagene mot ham. Nå er jeg den typen som ikke tar medias skriveri på alvor. Vi har lest i aviser og blader om anklagene mot ham, men vi vet ikke om de virkelig er blitt utført. Jeg tror nok noen av de som stevnet ham for retten var ute etter pengene hans. Det finnes mange ondsinnete mennesker som gjør alt for å sverte en kjendis pga sjalusi. Likevel var Michael Jackson sterk igjennom rettsaken, og han fikk støtte fra fans, venner og familie. Tenk på hva den rettssaken gjorde med ham? Han fikk seg en knekk etterpå, for han ble litt folkesky de siste årene.

Det grubles jo en del over hva dødsårsaken var, men som en superkjendis med et vanvittig psykisk press over seg til alle tider har han sikkert brukt narkotika for å holde seg oppe på topp!

Nå har endelig Michael Jackson fred der han er, og jeg håper at folk husker ham for musikken han laget, og ikke ryktene som ble satt ut om ham! Han var jo forrige århundres største og mestselgende artist. Han laget masse god musikk som vår generasjon og mange i generasjonen under oss har fått masse glede av!

R.i.P Michael Jackson!

Sommer, fredag og helg;))

Enn at det er fredag og helg igjen da? Vi skriver 03.07. Sommerferien for meg selv og min kjære begynner 17.07;)) 09.07 skal Christine på Ullevål sykehus for å fjerne stålpinnene hun har hatt i foten, og hun teller dagene;)) Ukene fra hun skadet seg har gått fort. Jeg husker i begynnelsen at jeg tenkte: "8 uker! Lang tid!", men de 8 ukene har fløyet av gårde.

De siste ukene har det vært varmt og nydelig vær;)) Vinduene har stått på vidt gap for å lufte ut. Det har vært for varmt til å gjøre husarbeid inne, men jeg gjør det meste fra morgenen av, for da er det svalt innendørs før solen kommer for fullt. Jeg er ikke vant til den varmen, så jeg finner meg fort en skygge under et tre, eller slår opp parasollen. Barna koser seg ute sammen kamerater og venner. De har snudd litt om på døgnet, men sover lengre om morgenen nå, og det er godt for dem.

Vi har vært noen dager på stranden og kost oss, og vi fant en strand som var lett tilgjengelig med tanke på rullestolen til Christine. Christine syntes det var deilig å komme seg på stranden, og vi hjalp henne ut i sjøen slik at hun kunne få bade litt, og det satte Christine stor pris på;))

Søsteren min og barna hennes (mine tantebarn) har vært på besøk hos oss i 2 uker, og det var koselig. Vi gjorde noe nesten hver dag mens hun var her. En dag var vi i Frognerbadet, en dag gikk vi i Frognerparken, vi var i byen og tok en utepils, og vi slappet av hjemme hos oss;))

Når vi har det så nydelig her, trenger vi ingen sydentur nei! Norge er like fint å feriere i, og søsteren min sa at det å være i Oslo var nesten som å være i syden.

17.juli begynner min kjære sin ferie, og da går turen hjem til Trøndelag;)) Det blir koselig å komme hjem til mamma og pappa, og treffe søsknene mine hjem. Broren min kommer også hjem fra Stavanger den ene uken mens vi er der. Vi kommer til å ta en tur til Sverige på campingtur slik vi pleier, og det gleder vi oss til;)) I sommer blir det ingen sydenferie pga operasjonen til Christine, men vi har bestilt oss sydentur til Gran Canaria for hele familien i vinterferien;))

Nå når været har vært så nydelig som det har vært, har vi grillet ute i hagen nesten hver dag, og det er så koselig;)) Om ettermiddagene lukter det grill fra de fleste hagene omkring i nabolaget vårt. Grilling er lukt av sommer;))

Jammen så er det stille fra viruset, og det var jammen på tide! Jeg nyter det å ikke ha viruset og Scheeba på bloggen min! Ennå tørr jeg ikke å åpne bloggen min, for jeg vil sikker på at denne stillheten vedvarer, og når jeg åpner bloggen min igjen, kommer jeg til å sette innstillingene slik at de som kan kommentere må ha googlekonto. Hvis viruset holder seg unna bloggene våre frem til etter vi har kommet hjem fra ferien, så kommer jeg til å åpne bloggen min igjen. De av dere som har innstillingene på googlekonto er blitt kvitt anonyme kommentarer som er stygge. Jeg vet jo at hun har funnet bloggen min som jeg har på blogg.no, men hun har ikke kommentert der.

Hva skal dere i helgen? Det blir grilling i hagen i ettermiddag. I morgen skal på besøk til noen venner av oss og barna deres, og der blir det grilling, og blir det bra vær på søndag går turen i Frognerbadet;))

Ønsker dere alle sammen en riktig god fredag, og en riktig god helg;))