søndag 1. mai 2016

Er du den som er opptatt av å skryte over at du eier dyre merkevareprodukter? Hvis ja så har du et luksusproblem.

Hvis det er en ting som er sikkert er det at vi folk ikke har noe med å blande oss bort i hva folk bruker pengene sine til. For meg må folk få kjøpe akkurat det de har lyst på for sine egene penger hvis de har råd til det. Og hvis det er noe som gjør meg oppgitt er det når folk kommer med tankeløse bemerkninger om hvor man får pengene fra hvis de har kjøpt seg en dyr ting for eksempel en genser eller reiser to ganger i året til syden. Det er ikke dette innlegget mitt skal handle om.

Dette innlegget handler heller om folk som kjøper seg den ene dyre merkevaren etter den andre. Og det er ikke snakk om en merkevare men 10 - 20 stykker gjerne i samme merke. Prisen for disse merkene ligger gjerne på 15 000 - 20 000 kroner. Hallo! Holder det ikke med en merkevare? Eller er personen så opptatt av å få status for sine merkevarer at h*n ikke ser skogen for bare trær? Hva skal h*n med 10 - 20 merkevarer? Har h*n bruk for alt dette? Jeg tror at det er for å få oppmerksomhet og status blant familie og venner. Og et rop om oppmerksomhet. Når luksusshoppingen tar sånn overhånd mener jeg at det heller mot sykelig oppmerksomhetsbehov.

Etter all handlingen av de merkevarene postes det bilder etter bilder på facebook, instagram, blogg og snap. Alt det er for meg et sykelig behov for oppmerksomhet. Jeg har en LV veske. Og den fikk jeg til 40 årsdagen min fra mannen min og familien hans. Med hånda på hjertet må jeg si at jeg elsker den veska;)) Og det er den beste veska jeg har hatt noen gang. Men en LV veske holder i bøtter og spann for meg. Jeg trenger ikke 10 - 20 LV produkter. Ikke vil jeg publisere bilder av veska mi på facebook, bloggen min og instagram heller for å få oppmerksomhet fra familie, slekt og venner.

Det å bli for opptatt av det materielle kan fort gå til hodet til den personen. For det kan gå så langt at det materielle blir det som blir viktigst. Og en glemmer det som er de viktige tingene i livet.

Jeg kan til en viss grad forstå når unge folk i alderen 13 - 25 år vil vise frem sine dyre merkevarer offentlig på blogg, facebook, instagram og snap. Mange ungdommer i alderen 13 år og oppover er opptatt av status for å bli godtatt i vennegjengen. Og de vil gjerne skryte av ting de har kjøpt seg. Dessverre har det gått så langt at mange unge jenter som prøver å oppnå status legger ut et bilde de har funnet på nettet av en LV veske og andre merkevarer. Disse bildene deler de på facebook, blogg og instagram. Og det er for å få status og likes på bildene. Jo mer likes de få jo høyere status får de. Det er så galt som det går an å få bli

Men når voksne personer holder på sånn er det noe som skurrer. Voksne personer skal vite bedre. Og jeg har sett godt voksne damer dele det ene bildet etter det andre på facebook, blogg, instagram og snap av dyre merkevarer. Og gjerne merkevarer innenfor samme merke. Enten de vil innrømme det eller ei mener jeg at samlemanien på disse merkevarene har gått til hodene på dem. De har en sykelig trang til å vise frem de dyre merkevarene de har kjøpt seg.

Spørsmålet mitt blir nå om jeg er sjalu. Men ha det helt klart at jeg er ikke sjalu. Og jeg kommer ikke til å bli sjalu.

Jeg stiller meg et spørsmålstegn hvorfor godt voksne damer må dele det ene bildet etter det andre av dyre merkeprodukter som de har kjøpt seg. Og som jeg ser det som utenforstående virker det en smule manisk for å få oppmerksomhet og kanskje status. Gjør de dyre merkeproduktene de personene mer lykkelig av å eie 10 - 20 stykker dyre merkeprodukter i samme merke? Hvis svaret er ja til det har personen et stort problem. Vi blir ikke mer lykkelig av å eie dyre merkeprodukter.

Jeg er ikke mer lykkelig selv om jeg har en dyr LV veske. LV veska mi tørr jeg ikke bruke til hverdags. Til det er den alt for dyr. Den bruker jeg når jeg skal være litt fin. Når jeg vet at LV veska kostet nesten 25 000 kroner sier det seg selv at den blir bruk i spesielle anledninger. Og jeg bruker den når jeg skal til byen for å schoppe. Til daglig bruker jeg en sekk når jeg skal på jobb. Og det er fordi jeg er redd for veska mi. Til hverdags bruker jeg en sekk når jeg skal på jobb. For jeg har ofte med meg prøver eller elevenes arbeidsbøker hjem som jeg skal rette om kveldene. Da jeg fikk LV veska mi i 40 års gave fra mannen min og familien hans ble jeg nesten sint på ham. For jeg synte det var alt for mye å gi meg. Jeg greide nesten ikke å bruke den det første året. For jeg var flau fordi jeg ville ikke bli stemplet for hun går med LV veske. Men sånn er jeg. Nå gjør det meg ingenting.

Jeg må ærlig innrømme at jeg elsker LV produktene. Men jeg kunne aldri tenkt meg å ha en haug med LV merkevarer for å skryte til mine venner.

Er du av den typen som er opptatt av å ha mange dyre merkevareprodukter som du skryter av for å få oppmerskomeht og status har du et stort luksusproblem. Mulig du ikke ser det selv. Men de rundt deg vil fort merke det. Verdien i dyre merkevareprodukter betyr ikke alt i her i denne verden. Og jeg mener at det er på grensen til et luksus problem.


LV veska mi som jeg fikk i 40 årsgave;))