3 dager igjen til jul;))

Tre dager igjen til jul;)) Ungene har sin etterlengtede juleferie. Og det synes de er deilig;)) I dag koste de seg til Julemorgen på NRK TV.

Hos oss er alt klappert og klart. Julegavene vi skal ha med oss hjem til Trøndelag ligger pakket i julegavebagen. Hele huset er ferdigvasket, og vi har pyntet til jul. I kveld skal vi pynte juletreet.

Vaskemaskinen går for fullt i dag. I kveld skal vi pakke alt inn i bilen;)) Vi kjører nordover i morgen tidlig. Min kjære har fri fra jobb i morgen og på lillejuleaften;)) Jeg gleder meg til å komme hjem til Trøndelag til mamma og pappa og mine to søstre og tantebarna mine;))

Jeg gleder meg til å feire jul sammen familien min som jeg er så veldig glad i;)) Og sjeg ser fram til alle de fine juleffilmene på TV'n i julen, og jeg gleder meg å glemme tidspress, og hverdagsstress som det kan bli for en trebarnsfamilie;))

På julaften blir vi hjemme hos mamma og pappa sammen min yngste søster, hennes mann og ungene deres. På menyen står det ribbe;)) Åh som jeg gleder meg til lukten av ribba. Da er det jul! 1.juledag har mamma og pappa hvert år julefrokost for familien. Da sitter vi lenge rundt frokostbordet og koser oss med deilig julemat og pålegg;)) Til middag spiser vi lutefisk. Det er godt med fiskemiddag midt i de enorme kjøttmiddagene. 2.juledag er vi invitert til min søster på kalkunmiddag;))

3.juledag er vi fem venninner fra gymnastiden som har en fast tradisjon å dra ut på en pub eller en kafé sammen. Blant annet Irenesola og Toril. Når vi treffes har vi det veldig artig sammen;)) Praten går for fullt med oppdateringer om hva som har skjedd det siste året, og vi ler så vi har vondt i magen;))


Romjulen kommer til å fly av gårde som den alltid gjør. Vi reiser hjem til Oslo igjen 02.januar. Det er godt å ha god tid når jeg først er hjemme i Trøndelag. Siden vi bor i Oslo er det ikke så ofte vi er i Trøndelag. Det hender jeg tar en impulstur hjem når jeg kjenner savnet etter Trøndelag blir for stor.

Er dere klar over at solen snur i dag? I løpet av januar/februar vil vi merke at solen kommer høyere på himmelen. Og ikke minst at dagene blir lysere og lengre;))

Jeg ønsker alle mine kjære bloggvenner (Susie, Catzy, Sila69, Mona, Grynet og Linn) en riktig god og fredfylt julehøytid sammen med de dere er glade i;)) Ta vare på dere selv og de rundt dere! Jeg setter stor pris på dere alle sammen;))

Tusen takk for det fine julekortet med bilde av ungene dine Irenesola;)) Jeg gleder meg masse til å treffe deg Irenevennen 3.juledag;)) Døtrene dine er blitt så store. Og det er nydelige jenter du har;))

Likeså til deg Toril. Tusen takk for det fine julekortet jeg fikk fra deg og mannen din også med bilde av de fine pusene deres;)) Jo mer jeg ser på bildet av kattemammaen til prinsessen vår jo mer synes jeg de er snytt ut av nesen på hverandre. Tenk at prinsessen vår blir 2 år 1.juledag;)) Du har beriket oss med verdens vakreste katt! Gleder meg til å treffe deg også vennen;))

Jeg kommer ikke til å være så mye på blogg eller facebook. Men jeg kommer til å sjekke bloggnyheter av og til.

En stor juleklem til dere alle

Juleforberedelser hjemme og på jobb;))

Torsdag 03.desember, og nå er det advent og førjulstid;)) Som vanlig på mine fridager har jeg vært til fysioterapibehandling for ryggen min. Jeg måtte innom butikken på tur hjem, for vi var tomme for mandariner. Hos oss varer ikke mandarinene mer enn en dag før de blir spist opp. Vi rekker nesten ikke å åpne posen før alle hiver seg over mandarinene;)) Ungene våre elsker mandariner, og det gjør mannen min og jeg også. Jeg kunne gjerne tenkt meg et mandarintre ute i hagen som vi kunne plukket mandariner så mye vi ville;)) Hehe;))

Julerengjøringen går så det suser etter. Jeg har fått vasket hele skap, skuffer, tak og vegger på kjøkkenet, badet har fått seg en rundvask, alle soverommene og gangen. Stuen skal vi vaske en dag til uken. Jeg har allerede begynt med å vaske listverk.

I går var alle ungene på barnehagen hvor jeg jobber på en bondegård hvor de driver med åpen gård. Hvert år i desember har de fokus på gamle juletradisjoner for barnehager og skoleklasser. Ungene fikk de innblikk i gamle juletradisjoner gjennom teater, de fikk smake på julebakst som ble bakt på den gamle måten, de spiste lunhc der, de fikk hoppe i høyet, de fikk kose med dyrene, og tror dere ikke at "fjøsnissen" dukket opp. Han "rappet" skoene til en av ungene, og da måtte alle sammen lete etter dem. De som fant skoene fikk en premie. Da foreldrene kom og hentet ungene sine i går var de i 100 etter å fortelle om sine opplevelser. Det var nok spøken til "fjøsnissen" som var det som gjorde mest inntrykk på dem;))

Jul i barnehage er koselig, og dag for dag merker vi hvordan spenningen og forventningene mot jul vokser dag for dag;)) Jeg tror det er viktig for oss voksne å ha barnet i oss sammen med ungene. Jeg husker min egen forventing og spenning da jeg var barn. Dette er noe jeg ønsker at ungene våre også skal føle på. Jo eldre vi blir, jo mer verdsetter vi andre ting ved julens gleder. For min del verdsetter jeg høyt å feire jul sammen familien min, mannen min og ungene våre, jeg verdsetter det å kan koble av fra jobb, hverdagsstress, tjas og mas og ikke minst å ta meg tid til andre mennesker rundt som mine venner;)) Sønnen vår som blir 15 år har allerede begynt å verdsette dette, for han sier han gleder seg til å få fri fra skolen, og til å slappe av fra leksene sine. Han gleder seg fremdeles til julegavene, men de blir mindre og mindre viktige for ham.

På lørdag har korpset hvor ungene våre spiller ekstraøvelse hele dagen. De skal få det siste på plass til konserten på søndag. Jeg har smugtittet litt på øvelsene til korpset, og det kommer til å bli en flott og variert julekonsert. Ungene gleder seg til konserten;)) Konserten er på søndag 6.desember.

Lørdag 5.desember skal jeg dra innom utstillingen som befinner seg like ved Gardermoen. Venninnen min som vi kjøpte vår høyt elskede abyssinerhunnkatt av kommer på utstillingen;)) Om jeg ikke husker feil har Hakrilas med seg kattemammaen til vår katt med på utstillingen;)) Jeg gleder meg til å treffe Hakrilas igjen;)) Jeg gjør regne med at praten kommer til å gå heftig på oss begge to;)) Når vi først møtes har vi mye å snakke om begge to, og stakkars menn som da er i nærheten;)) Hehe;))

Hakrilas og jeg gikk 3 år på gymnaset sammen. Der hang vi sammen som erterris hver eneste dag. Vi var mye sammen to jenter til (Mona Elisabeth og Irene). Vi var et firkløver som hadde det mye artig sammen;)) Etter så mange år er vi flinke til å holde kontakten med hverandre. Det er mye lettere nå som internett er kommet for å bli;))

Nå skal jeg koke meg en god kopp gløgg (uten alkohol), og sette meg ned å skrive julekort til familie, slekt og venner;)) Julekortene skal ut i år også.

Snart er det advent;))

Da er det blitt tirsdag igjen. Tirsdager har jeg fri fra jobben. Selv om jeg har fri tirsdager og torsdager står jeg opp kl.06.30, spiser frokost sammen med ungene og mannen min før de drar på jobb og skole. Kl.08.30 hadde jeg time til fysioterapeut for ryggen min. Det er deilig å ha disse fysioterapitimene. Jeg jobber nå i 50%. Ryggen min maktet ikke 60% lengre. Mandag, onsdag og fredag er jeg på jobb fra kl.08.00 - 12.00. Den tyngste jobben for meg er når vi må kle på ungene på avdelingen når de skal ha ute tid. Det er også tungt med å kle av ungene når de skal inn igjen. I samarbeid med sjefen min er den beste arbeidstiden for meg fra kl.08.00 - 12.00 siden jeg er avdelingsleder på avdelingen.

Det tar meg 10 minutter å gå fra der vi bor til fysioterapisenteret, og det er en deilig spasertur for meg. Jeg kom hjem kl.09.30. Det første jeg gjorde etter jeg kom hjem var å sette på en maskin med klesvask. Den står og går ennå.

I helgen var vi hjemme på besøk hos svigermor og svigerfar. Vi reiste på lørdag morgen. Og vi kom hjem søndag ettermiddag. Det er alltid hyggelig å komme hjem til svigermor og svigerfar. De skjemmer oss bort hver gang vi er der.

I nabohuset til svigermor og svigerfar (barndomshjemmet til svigermor) bor min svigerbror og hans familie;)) De var hjemme da vi kom, og barna våre sprang med en gang over for se om søskenbarna deres var hjemme, og det var de;))

Svigerinnen min og jeg kjørte inn til Moss sentrum for å se i butikker, og for å handle noen julegaver. Vi gikk på kafé. Der satt vi og pratet og tittet på folkelivet.

Kl.19.30 på lørdag kveld var mannen min og jeg invitert over til svigerbroren min og svigerinnen min på tacomiddag;)) Nam, navn. Det var deilig det;)) Våre to yngste døtre ønsket å overnatte til søskenbarna sine til søndag, og det fikk de. Sønnen vår ville sove hos farmor og farfar.

Vi satt og pratet, så på finalen i Skal vi danse og koste oss. Kl.01.30 kom vi oss i seng.

Søndag morgen stod vi opp kl.09.00. Etter frokost gikk svigermor, min svigerinne og jeg oss en god og deilig tur. Svigermor laget nydelig middag til oss før vi satte kursen hjem;)) Vi kom hjem da klokka var 17.30. Eldstemann måtte lese ferdig til en prøve de hadde på skolen i går.

På søndag er det 1.søndag i advent, og korpset som barna våre spiller i skal være med å spille på julegrantenningen på kjøpesenteret like ved der vi bor. Dette gjør de hvert eneste år. I år igjen skal de være utkledd som nisser;)) På avdelingen hvor jeg jobber holder vi på med å pynte til jul. Barna vet veldig godt at det er 1.advent på søndag, og det betyr at de vet at det snart er jul;)) På barnehagen skal julevinduet pyntes, adventskalenderen skal henges opp. Hver dag i samlingsstunden får et og et barn trekke adventskalender. Det er barnehagen som har kjøpt inn adventsgavene til barna, og det er noe de har bruk for vi har lagt i kalenderen. Det er likt til hvert barn. Barn er opptatt av at alt skal være rettferdig! Vi skal ha bakedager hvor vi skal lage pepperkaker, vi skal ha Luciafest (selv om den faller på en søndag i år), vi skal synge julesanger og ikke minst skal vi ha nissefest;)) Å arbeide i barnehage før jul er koselig, for du får barnas glede og forventning om julen så tett inn på deg.

Ungene våre hjemme gleder seg også til jul. Eldstemann gleder seg til å få fri fra skolen, og til å slappe av fra skolearbeid og prøver. Han gleder seg til julegavene også forteller han. Døtrene våre gleder seg masse til jul;)) Alt er klappert og klart med adventskalenderen til barna. Jeg skal henge den opp i helgen.

Min kjære og jeg skal ha flax julekalender. I fjor vant vi 50,-kr hver. Ikke verst det. Vi ble rike jo;)) Hehe;))

I år skal vi reise hjem til Trøndelag for å feire julen;)) Jeg gleder meg til å komme hjem for å feire jul sammen med mamma, pappa og søsknene mine. Vi blir hjemme i Trøndelag til 1. nyttårsdag. Det betyr at vi pynter juletreet 21.desember slik at vi får litt jul før vi reiser. Ungene våre gleder seg til å besøke mormor og morfar, og til å treffe søskenbarna sine på min side;))

05.desember har jeg avtalt med min venninne Hakrilas om at jeg skal komme til Letlohallen på Dal (like ved Gardermoen) for å treffe henne. Hun skal på kattetustilling som foregår der den helgen. Når Hakrilas først er på kantene her er det et must at vi må treffes. Jeg gleder meg veldig til å treffe deg. Og ikke minst blir koselig å se pusene du skal ha med deg;))

06.desember skal korpset ungene våre spiller i ha en førjulskonsert i kirken. Da spiller korpset julesanger, aspirantkorpset spiller noen julesanger for seg selv, noen av barna og ungdommene i koropset får synge og danse, og vi som kommer for å høre på får være med å synge allsanger. Julekonserten er høydepunktet for meg. Etter den julekonserten har jeg alltid julestemning når jeg går ut kirkedøren;))

Jeg sender en stor hilsen til mine herlige og søte bloggvenner Catzy, Mona Elisabeth, Irene, Sila69, Susie, Linn og Hakrilas for at dere gjør blogspot til et flott sted å blogge på! Dere skal vite at jeg setter stor, stor pris på dere alle sammen, hver og en av dere;)) Det er mennesker som dere som gjør det morsomt å blogge. Dere legger alltid igjen hyggelige og oppmuntrende kommentarer på bloggen min. Tusen takk for det alle sammen!

Jeg ønsker dere alle mine kjære blogglesere en fin tirsdag;)) Ta vare på dere selv, og husk hver og en av dere er unik!

Trivelig og avslappet helg med korpskonsert;))

Dette bildet går som en stor hilsen til mine aller beste venner som jeg setter stor, stor pris på: Catzy, Mona Elisabeth, Irene og Hakrilas. Ta til dere hvert et ord!

Det er blitt tirsdag 10.11.2009, og snart er vi i midten av november. Jeg har fri i dag. Dagen startet med at jeg var til fysiotereapibehandling kl.09.00. Etter timen gikk jeg i byen for å shope litt. Jeg møtte en tidligere studievenninne av meg på kafé. Det var koselig, og vi fikk pratet masse sammen;)) Etter jeg kom hjem ryddet jeg i huset, vasket klær og bakte brød. Nå står brødene i ovnen til steking. Her i huset spises det hjemmebakt brød til den store gullmedalje. Det er mange år siden vi har spist vanlig kneipbrød nå. Vanlig kneipbrød er bare luft, og ikke noe mat.

Helgen forløp seg stille og rolig for oss. Fredag kveld satt vi hele familien og så på X Faktor. Til X Faktor må vi ha popcorn. Ingen fredag uten;)) Heldigvis er mine favoritter fremdeles med videre i konkurransen. Jeg er en stor fan av gruppen Chackles. Og jeg blir i godt humør av å høre på når de synger;)) Tenk på at denne gruppen ble dannet for ikke så mange ukene siden. Det er litt av en bragd hva de presterer.

Gruppen Chackles er en av mine favoritter i X Faktor.

En annen av mine favoritter er Lise. Den jenta har en nydelig varm stemme som jeg får frysninger på ryggen av å høre på;))

Døtrene våre sin store favoritt i X Faktor er selvfølgelig Tommy, men eldstemann sin favoritt er Chand.

Søndag var det konsert med korspet hvor barna våre spilte. Det var en flott konsert. De yngste korpsmedlemmene fikk lov til å spille tre melodier alene. Nivået i korpset er betraktelig hevet i år. Det er fordi de har flere 16 - 18 åringer som er gode. Flere av dem går på musikklinje. Dessverre frykter dirigenten at flere av de eldste kommer til å forsvinne til høsten. Det er de eldste de yngste ungene ser opp til, men igjen får andre sjansen til å få prøve seg som solister. Vi tok opptak av konserten. Vi foreldre var skikkelig stolte over ungene våre, og ungene var fornøyde selv.

Nå øver våre tre koropsmusikere her i huset på julesangene. Korspet skal ha en stor julekonsert i kirken 2.søndag i advent sammen med voksenkoropset. Til sommeren skal korpset på turne til England. Gjett om de gleder seg. De reiser uken etter skolen er ferdig.

Nå er ungene hjemme fra skolen. Jentene er ferdige med sine lekser, men eldstemann sitter og leser til juletentamen i norsk som de skal ha denne uken.

Nå kjenner jeg at jeg er sliten i ryggen min. Det tar på å være til fysiotereapeuten min. Men det er deilig etterå.

Jeg vil si fra om en ting. Nylig fikk jeg en mail fra en av mine blogglesere som kontaktet meg. Jeg sier IKKE hvem det er. En hvis person hadde laget en videoblogg som FLERE av mine lesere av mine lesere har tolket gikk på meg! Jeg har IKKE sett videobloggen selv. Men flere av mine gode venner har fortalt det samme! Det er visstnok en stund siden videobloggen ble lagt ut på bloggen til denne bloggeren!

Takk skal du ha! Du har INGENTING med å sitte å fortelle hva som feiler meg offentlig på en videoblogg! Det TÅLER jeg IKKE! Jeg blir fly hakke forbanna når jeg fikk vite dette! Til orientering! Jeg sliter IKKE med psykiske problemer! Jeg fikk en psykisk knekk etter mobbingen, stalkingen og trakaseringen din du bedrev tidligere i år! Det er vesentlig forskjell! Nei, jeg er IKKE ensom slik du visstnok hevdet i videobloggen din! Du har INGNE rett til å kalle meg psykisk syk som du gjode! Jeg har nok MANGE flere EKTE venner enn hva du har! Det at du kan nedlate deg til å prate slik i en videoblogg forteller mye mere om deg enn om meg! Du kjenner meg ikke en gang annet fra din mobbing, trakasering og stalking du har bedrevet på bloggene!

Jeg trodde du visste at du VAR OG ER politianmeldt for nettmobbing? Du tror kanskje det ikke, men vær sikker! Vær du sikker på at MIN advokat følger med bloggen din med lupe. Med minste tegn til overtramp mot meg fra DIN side, vil det bli tatt med i anmeldelsen av deg!

Jeg har lov til å si akkurat hva jeg tenker og føler i MIN egen blogg. Nå har jeg ikke brutt en eneste lov, fordi jeg ikke har navgitt deg hverken med navn eller nick!

Jeg anbefaler dere alle sammen til å være svært forsiktige med hvem du omgås med på nettet. Du vet aldri hvilke mennesker du møter.

Ta vare på dere selv så blogges vi igjen;))

Trivelig bursdagsfeiring av bursdagen min og oppdatering av hva som skjer hos oss;))

Så kom det snø ja! Det ble straks lysere ute, og med snø blir det ikke så møkkete heller. Spørsmålet er vel kanskje om hvor lenge det blir liggende før den regner vekk igjen. Det verste med vinteren er når snøen regner vekk og blir til glatt is på veier og fortau. Sophie satt i vinduskarmen og prøvde å fange snøfnugg fra himmelen. Men det ble et mislykket snøfnuggfangstforsøk;)) I stedet knuste hun en blomsterpotte som jeg hadde i vinduskarmen.

Det har skjedd en del siden sist gang jeg skrev på bloggen min. Mamma, pappa og to av søsknene mine kom til Oslo for å feire bursdagen min. Jeg fikk det jeg ønsket meg, nemlig å feire bursdagen sammen mamma, pappa og to av søsknene mine;)) Mer kunne jeg ikke ha ønsket meg!

Lørdag 24.oktober var vi alle sammen en tur i byen, for mamma, pappa og søstrene mine ønsket å se i butikker, og shope litt klær m.m. Svigerforeldrene mine kom på besøk lørdag 24.oktober, og vi laget i stand middag til oss alle sammen.

Jeg hadde åpent hus søndag 25.10.2009 da jeg hadde bursdag. Klokken 09.00 ble jeg vekket av min kjære mann og ungene mine med kaffe og kake på sengen;)) Det gjør de hvert eneste år. Ungene hadde laget et nydelig kort hvor det stod: "Vi elsker deg kjære mammaen vår. Gratulerer med dagen";)) Jeg begynner alltid å grine når jeg får slike søte kort fra ungene våre.

Hele dagen dukket det opp gjester både familie og gode venner. Det var koselig;)) Jeg fikk masse fine bursdagsgaver. Jeg fikk: 2 ukers sydentur fra familien min, gavekort på spa fra svigers, sølvsmykke fra min kjære mann, rødvin, nydelig heklet duk, gavekort på bokhandel, gavekort på klær, blomster og mye mere. Sydenturen skal vi ta i påskeferien.

Siden sist har jeg gått ned i 50% stilling pga ryggen min. Jeg jobber nå tre dager i uken som før, men jeg jobber fra klokken 08.00 - 12.00 de tre dagene jeg jobber. Ryggspesialisten min har søkt meg inn til operasjon. Han håper på å få til operasjonen over jul. Jeg vil få innvilget yrkesrettet attføring, og kommer til å søke på lærerhøgskolen fra høsten 2010. Jeg ser på det som en stor utfordring noe jeg ser fram til. Jeg får godskrevet noen fag fra førskolelærerutdanningen. Etter operasjonen vet jeg at jeg blir 100% sykemeldt fram til sommeren. Jeg må ha fysioterapi to dager i uken fram til sommeren.

Lørdag 30.10 og søndag 01.11.2009 var døtrene våre med på sin aller første svømmekonkurranse. Lørdag deltok de med to svømmeøvelser, og de var spente før konkurransen. Søndag deltok de med to svømmeøvelser til. Siden de er under 12 år, får de ikke vite plasserng, og det var premier og diplom til alle som deltok på svømmekonkurransen.

Søndag 07.11.2009 skal korpset barna våre spiller i ha konsert sammen et annet korps. Ungene gleder seg kjempemasse til å få spille konsert. De har så vidt begynt å øve på julesanger i korpset, for på julaften skal de spille i kirken. Det får dessverre ikke ungene våre være med på, for vi reiser hjem til trøndelag for å feire julen der sammen familien min i år. Svigers kommer inn til Oslo på søndag for å være med på konserten. De er alltid flinke til å stille opp på konserter med korpset til ungene våre, og de synes det er stas å høre ungene våre spille i koropset. Svigerforeldrene mine var med på svømmekonkurransen søndag 01.11.2009. Jentene syntes det var gøy å være med på svømmekonkurransen, og de er blitt veldig flinke til å svømme. Jeg er veldig stolt av småjentene våre;))

Nå går ukene mot jul alt for fort. Jeg har begynt så smått med julegaver. I desember skal jeg nyte adventstiden fullt ut, bake og kose meg med familien min;)) Neste uke begynner eldste mann med sin juletentamen på skolen. Hans første tentamen er matematikk. Han jobber iherdig og målbevisst med matematikken, og vil beholde 6'eren han fikk til sommeren. Jeg er så stolt av ham også;))


I morgen er det fredag, og helg igjen;)) Det skal bli deilig. På fredager benker vi oss foran TV'n og ser X Faktor. Det begynner å spisse seg til der nå, og det blir vanskeligere å spå utfallet for hvem som må forlate konkurransen. Jeg synes alle er dyktige. Nivået synes jeg virker høyere i år enn når det var Idol. Mine favoritter er selvfølgelig Chand og gruppen Chackels. Alle våre tre har sine klare favoritter for hvem de ønsker skal vinne;))

Det var nok oppdatering for i dag. Ha en fin torsdag og en riktig god helg;))

Helg med bursdagsfeiring sammen familien;))

Eeeeendelig fredag og helg;)) Som vanlig slutter jeg kl.13.00 på jobb på fredager. Etter jobben kan jeg gjøre unna handlingen som trengs og gjøres. Denne uken har jeg hatt foreldresamtaler med foreldrene til barna på avdelingen min. Jeg er godt over halvveis med foreldresamtalene. Neste uke blir jeg ferdig med det. Forberedelser til foreldresamtalene tar tid, og det skal gjøres skikkelig. Jeg vil ikke komme uforbredt til foreldresamtalene. Det som er koselig er at vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra foreldrene om arbedet vi gjør på avdelingen vår. En mor hadde med seg blomster, vin og konfekteske til alle oss ansatte på avdelingen. Vi ble rørt til tårer.

På tirsdag var jeg på kontroll med ryggen min. Ryggspesialisten min ønsker å sykemelde meg i 50%. Nå skal søknad om rehabiliteringspenger sendes inn til NAV. Slitasjen i ryggen er blitt merkbart verre siden sist jeg var på kontroll. Det er ingen vei utenom enn yrkesrettet attføring for min del. Selvsagt er det vemodig, for jeg trives godt i jobben min. Jeg er bestemt på å fortsette å jobbe med mennesker, og kommer til å søke lærerhøgskolen fra høsten 2010.

I helgen skal vi være hjemme. Jeg fyller 41 år på søndag. I kveld kommer mamma, pappa og to av mine søstre til Oslo for å feire bursdagen min;)) De ringte på onsdag og fortalte de hadde bestilt billett nedover. De blir her til tirsdag;)) Det skal bli gøy å få besøk av dem. Gjett om jeg ble glad da de ringte og fortalte det da? Det var noe jeg ikke hadde ventet meg.

På søndag har jeg invitert svigermor og svigerfar til middag sammen familien min;)) Om ettermiddagen er det åpent hus for familie og venner som ønsker å stikke innom en tur til en bursdagskaffe og kake. Jeg vet med sikkerhet at noen av søsknene til mannen min og deres familier kommer på besøk. Den mest praktiske løsningen blir å ha åpent hus fra klokka 17.00 og utover;)) Nå får jeg det største ønsket mitt oppfyllt. Det er å feire bursdagen min sammen med de menneskene jeg setter mest pris på i livet mitt;))

Selv om jeg sliter med en slitasje i ryggen min som har medført nedsatt arbeidskapasistet setter jeg ikke meg ned og synes synd på meg selv. Ryggspesialsten min har søkt meg inn på Riksen for operasjon. Det vil ikke være tilrådelig med førskolelærerjobb etter operasjonen. Vi hadde 10 års treff for førskolelærerutdanningen i 2006. Da hadde flere av mine studievenninner tatt en ny utdanning fordi førskolelæreryrket ble for tungt og tøft. Jeg har hatt 13 fantastiske år som førskolelærer. Det er 13 år jeg ikke ville vært for uten. Denne arbeidserfaringen kommer godt med når yrkesrettet attføring begynner.

Mitt motto er at det finnes alltid løsninger på et problem. Jeg får sjansen til en ny utdannelse innefor det fagfeltet jeg liker å jobbe med. I livet mitt har jeg alt rundt meg som jeg setter pris på. Jeg har en mann som jeg elsker høyt, jeg har barn som jeg elsker høyt, jeg har familie og venner rundt meg som alltid stiller opp. Det er det som gjør meg til et lykkelig menneske;))

Bilder av Sophie;))

Vår viltfargete abyssinerhunnkatt Sophie.

Sophie koser seg i klatrestativet sitt.

Selv om vi prøver å sette grenser for henne at å gå på bordet ikke er lov, prøver hun seg likevel.

Nå er det på tide å legge ut et bilde av vår abyssinerhunnkatt. Hun heter Sophie, og blir 2 år 1.juledag;)) Vi hadde i lang tid pratet om å skaffe oss en kattunge. Ungene våre elsker dyr, og de er flinke med dyr.

Jeg er vokst opp med katt da jeg var barn. Dessverre så ble to av kattene vi hadde påkjørt, og det finnes ikke noe verre enn å miste et dyr vi elsker. Jeg husker at jeg sørget i lang tid etter vi mistet kattene våre. Og jeg tenkte at aldr mere om jeg skulle miste en katt på en slik måte.

Vi ble enige om at katten vi skulle skaffe skulle være innekatt. På samme tid hadde venninnen min Hakrilas i Trondheim kattunger. Vi hadde sett abyssinerne til Hakrilas "in live" de gangene vi var på besøk til henne. Og ungene syntes rasen var en morsom og underholdene rase;)) Det ble til at vi bestemte oss for å kjøpe Sophie. I påsken 2008 var vi hjemme i Trondheim på påskeferie til mamma og pappa, og vi skulle reise hjem til Oslo 2.påskedag. Vi hentet Sophie tidig på dagen 2.påskedag i 2008 for å ha henne med hjem til Oslo;)) Det var en dag vi lenge hadde ventet på.
Litt klaging i bilen var det, men ikke så mye som vi hadde forventet. Vi stoppet flere ganger for å la Sophie gå i kattedoen sin, la henne få vann og mat. Bilturen til Oslo gjorde ikke Sophie noen ting.

Da vi kom hjem pakket vi ut fra bilen, og lot Sophie få komme ut fra transportburet sitt. Sophie gikk rundt i huset med halen i været og gjorde seg kjent i huset. Det var det! Jeg hadde aldri sett en slik trygg katt føle seg hjemme med en gang.

Vi hadde gjort i stand en soveplass til henne, kjøpt inn et klatrestativ som vi har på stuen, kjøpt inn mat- og vannskål og leker til henne. Sophie utforsket alt sammen den første kvelden;)) På forhånd hadde vi bestemt oss at vi skulle la Sophie sove på stuen. Det ble et løfte ikke ble overholdt... Stakkars Sophie kunne jo ikke ligge alene på stuen den første natten, og vi lot døren stå på gløtt til soverommene våre slik at hun kunne gå ut og inn slik hun ville. Den sjansen tok hun godt vare på. Nå har hun sin faste soveplass i sengene til ungene våre alt etter som det passer seg.

Vi har hatt stor glede av Sophie, og vi er utrolg takknemlige for at vi fikk kjøpe denne fantastiske katten fra Hakrilas;)) Vi er blitt velsignet med et nytt familiemedlem som vi elsker veldig høyt<3 Gjett om vi har hatt det mye moro ved å se på alt det morsomme Sophie har gjort? Vi hadde sett de nydelige abyssinerne til Hakrilas. Ingen av oss var forberedt på hva denne rasen kunne fnne på. Men det fkk vi straks erfare;)) Vi fikk bokstavelig talt i hus ei truboklovnfrøken! Ja, jeg kaller henne for turboklovnfrøken fordi hun var og fremdeles er det. Sophie er som en av- og påknapp. Til tider er hun helt vill og leken, og i neste øyeblikk sover hun. Hun er så tillitsfull til alle mennesker. Hvis det ringer på døren er Sophie den første til å løpe ut i entreen for å ta i mot gjestene. Sophie er tillitsfull til alle som kommer på besøk. Hun hopper mer enn gjerne opp i fanget på gjestene våre for å få kos;)) Slik jeg husker huskattene vi hadde da jeg var liten, var de ikke så tillitsfulle som det Sophie er. Jeg husker huskattene våre som mer sky og skeptiske til fremmede mennesker.

Hun er aldri langt i fra ungene våre. Hvs døtrene våre lukker døren til rommene sine når de skal leke sitter Sophie utenfor døren og skraper på døren. Og hun gir seg ikke før de slipper henne inn. Hun skal være med å leke sammen ungene. Det er ikke alltid like enkelt for eldstemann å gjøre lekser med en katt liggende på skrivepulten...

Vi har kjøpt en sele til Sophie som hun har på seg når vi går tur. Når vi finner fram selen løper Sophie mot døren og venter på å få den på seg. Sophie er flink å gå i sele og bånd;)) Ungene er flinke til å ta ansvar for Sophie. De går turer med henne, de gir henne mat og vann, de leker med henne og de tar opp fra kattedoen.

Vi har fått spørsmål om vi ikke skal stille henne på utstilling. Vi har ikke tid til å drive med utstilling. Utstilling vet jeg tar tid. Og det foregår i helgene. I helgene er vi opptatt med f.eks fotballkamper for sønnen vår. For oss er Sophie en kosekatt og en familiekatt.

Vi angrer ikke en dag på at vi gikk til anskaffelse av Sophie. En morsommere og klokere rasekatt skal du lete lenge etter;))

Deilig avslappingshelg og nydelig middag til våre naboer;))

Hvor er det blitt av helgen? Noen som har svar på det? Jeg skjønner ikke hvor den er blitt av. Fredag kveld var vi hjemme. Vi benket oss foran TV'n for å se X Faktor og Seinkveld. Døtrene våre er klare hvem de har som favoritter. Og sønnen vår er klare på hvem han har som favoritt. Jeg blir mektig imponert over deltakerne som er med i X Faktor. Jeg hadde aldri turt å melde meg på noe sånt. Ikke har jeg sangstemme heller. Jeg synger som ei kråke.

Lørdag var jeg i byen og møtte min venninne. Vi gikk en tur på kafé og koste oss med kaffe latte. Der satt vi og pratet i flere timer. Trivelig med skikkelig jenteprat;))

På lørdag ettermiddag ble hele familien invitert over til naboene våre på middag. De har en sønn som går i samme klasse med vår sønn, og de er bestekompiser. Hun hadde laget deilig lammefrikase. Det var deilig;)) Til dessert var det daimkake og kaffe. Vi kom ikke hjem før ca.kl.23.30.

Søndag gikk vi en tur i Nordmarka sammen med naboene våre. Vi hadde med oss mat, drikke og hadde en fin tur;)) Døtrene våre er det ikke noe problem å få med på turer, men derimot tenåringen i huset... Det er ikke alltid han synes det er like moro med skogsturer sammen oss og småsøstrene sine.

Spørsmålet vi stiller oss er om og hvor mye vi skal presse ham til å være med på tur. Jeg husker meg selv fra jeg var omtrent like gammel. Det var ikke gøy å være med foreldrene mine og familien min på søndagstur. Jeg tror alle ungdommer er i gjennom samme periode hvor de ikke ønsker å være med foreldrene sine på turer. Sønnen vår trenger å ta seg igjen i helgene. Nå er han heldigvis aktiv på fritiden sin med fotball og korops. Det er kun fredager og i helgene han kan slappe av. Vi lot ham være hjemme. Det var det han trengte der og da. For mye press om å bli med kan fort føre til at gleden over familieturer kan bli drept. Det er det siste vi ønsker. Mens vi var på tur gjorde han ferdig leksene på ukeplanen sin.

I går var det jobbdag for min del. Jeg jobbet fra kl.07.00 - 13.30. I dag og i morgen har jeg fri. På torsdag og fredag skal vi avdelingslederne på barnehagen hvor jeg jobber på kurs. Temaet er "Barn med adferdsvansker - Hvordan få sette i gang tiltak for slike barn på et tidlig stadium?". Det gleder jeg meg til;)) Vi merker i barnehagen at vi har noen få barn som har adferdsproblemer, eller er på grensen til å utvikle det. Et kjennetegn for disse barna er at de ikke eier sosial inteligens. De støter fra seg andre barn pga oppførselen deres. Hvis det går for langt kommer de inn i en ond sirkel. Greier vi ansatte i barnehagen å hjelpe disse barna er muligheten stor for at de kan endre det negative mønsteret sitt før de begynner på skolen. Det er ingen lett jobb, men en viktig jobb som vi må ta på alvor.

Fysioterapitimen er unnagjort. Nå skal jeg begynne med klesvask, og jeg skal sette brøddeig til heving.

Ønsker dere alle mine blogglesere en fin tirsdag;))

Bursdagsfeiring til svigerfar;))

Synes dette bildet var så søtt;))

I helgen var vi hjemme til sivgers. Vi reiste fredags ettermiddag. Da vi kom hjem til svigerforeldrene mine kjørte vi bortover til lokalet hvor bursdagsfesten skulle holdes. Vi dekket bord, og pyntet opp i lokalet med ballonger, terpentiner og gjorde alt i stand til lørdag. Det ble veldig fint der;))

Lørdag 26. september var den store dagen, og svigerfar trodde at vi var kommet for å feire bursdagen hans hjemme. Da fikk han vite at det skulle være selskap for ham. Gjett om han ble glad? Vi fortalte ham hvor festen skulle holdes, og han mistet munn og mæle. Han greide ikke si noe på en lang stund;=) Kjære svigerfar var helt satt ut av overraskelsen han skulle få! Ikke hadde han en mistanke en gang.

Litt ut på dagen kjørte Mannen min og søsknene hans og vi svigerinnene bort til samfunnshuset for å gjøre ferdig siste finpuss. Noen av naboene til svigermor og svigerfar stilte seg villig til å lage maten og til å servere.

Klokka 16.30 kom sivgermor og svigerfar til lokalet, og gjestene kom klokka 17.00. Til forrett ble det servert rekecoctail. Hovedretten bestod av skinkestek med tilbehør, og til dessert var det karamellpudding. Under middagen var det noen som sa noen ord om svigerfar, og det satte han stor pris på.

Etter middagen var det en times pause før kaffen. Vi fikk sett på de fine bursdagsgavene som svigerfar fikk. Fra mannen min, hans søsken og oss svigerinner fikk han drømmen sin oppfylt. Vi hadde kjøpt to billetter; en til svigermor og en til svigerfar. De skal fly til Kirkenes, og derfra skal de ta hurtigruten til Bergen. De får noen dager på hotell i Bergen før de skal fly hjem;)) Gjett om de gleder seg til den turen da?

Kaffe og kaker ble servert kl.19.30. Dere skulle ha sett det kaffebordet med alle de deilige kakene;P Under kaffen ble ennå flere taler, sanger og alle barnebarna sang en sang de hadde laget selv. Svigerfar ble så rørt da barnebarna hans sang til ham;)) Jeg måtte også felle noen tårer da de sang til ham.

Eldste datteren til den ene broren til mannen min er ei kreativ jente. Hun hadde laget et skuespill som handlet om svigerfar sitt liv med små episoder om ham som han selv har fortalt. Det var veldig bra laget;))

Festen var ferdig klokka 23.00. Svigerfar var i skyene etter hans fantastiske bursdagsfeiring;))

Søndag formiddag kjørte vi bort til bursdagslokalet. Vi vasket og ryddet opp etter festen.

Om ettermiddagen spiste vi middag og drakk kaffe hjemme hos svigermor og svigerfar. Vi kjørte hjem til Oslo klokka 19.00.

Det har vært en veldig fin helg, og svigerfar satte stor pris på overraskelsesselskapet han fikk fra oss. Han hadde over hodet ikke ventet et slikt selskap;)) Vi tok masse bilder fra svigerfar sitt selskap i helgen;)) Jeg kjører en linje om at jeg ikke legger ut bilder på nettet. Det er ikke alle som ønsker å få offentligjort bilder av seg selv på en blogg eller et nettsted.

Været i helga var fint, og det er det nå også. Vi har vært heldige med været hos oss denne høsten. Det er det som gjør høsten og dens farger så vakker;))

I dag har jeg som vanlig fra morgenen av vært til fysioterapeut for ryggen min. Jeg merker at fysioterapeutbehandlingen hjelper veldig godt på. Hver tirsdag pleier en nabojente her vi bor og jeg å gå oss en tur langs turstien like ved der vi bor. Da har vi begge noen å gå sammen med, og det gjør turen lystbetont. Det er koselig med selskap på turene. Jeg liker veldig godt å gå tur i skog og mark, og jeg benytter fridagene mine til å gå tur.

Jeg ønsker dere alle mine lesere en fin tirsdag, og god uke;))

Ta vare på dere selv alle sammen;))

Koselig helg hos svigerforeldrene mine;))

Det er tirsdag, og vi er i gang med en ny uke;)) Jeg håper dere har hatt en like fin helg som meg? På fredag reiste vi til svigerforeldrene mine. De bor midt i mellom Moss og Sarpsborg. Vi kom hjem sent søndags kveld. Barna gikk og la seg med en gang da vi kom hjem. Det var nokså tungt å stå opp mandag morgen da klokka ringte. Huff a meg.

Søsteren og broren til mannen min var også hjemme i helgen. Det var koselig;)) Lørdag var vi på tyttebærtur. Vi fant en god del tyttebær. Lørdag kveld gikk med til å lage deilig tyttebærsyltetøy;)) Søndag 20.09 var vi hjemme hos svigers hele dagen, og svigermor hadde laget en deilig får i kål middag til oss;)) Ingenting er som svigermors får i kål. Nam, nam;P

Lørdag 26.09 fyller svigerfar 75 år. Vi måtte få på plass de siste brikkene til svigerfar sin 75 års dag. Dagen skal feires på et idrettshus som vi har leid, og det kommer ca. 50 gjester;)) Det er mannen min og broren og søsteren hans og svigermor som skal stå for fødselsdagsfesten. Alle barnebarna har diktet en sang som de skal fremføre for ham. I tillegg har de forberedt et skuespill som de skal fremføre;))Den eldste datteren til min svigerinne er veldig krativ. Hver eneste gang det foregår noen familiesammenkomster i familien er hun ressigør og lager flotte skuespill, og hun får med seg alle søskenbarna sine.

I dag har jeg vært til fysioterapeut for ryggen. Jeg synes det er deilig å få fysioterapitimene unnagjort tidlig om morgenen, for da har jeg fri resten av dagen til å gjøre hva jeg vil. Jeg har bakt 4 brød. Nå står de til heving en time før de skal stekes. Jeg har vasket klær som jeg har hengt ut på klessnora til tørk. Jeg koser meg på fridagene mine;))

I kveld skal jeg tå tur sammen en nabodame av meg. Det var henne selv som spurte meg om hun kunne få slå følge med meg når jeg gikk tur. Klart jeg sa ja. Det er hyggelig å ha noen å gå tur sammen med.

Jeg ønsker dere alle sammen en fin uke;))

R.i.P Patrick Swayze

En stor skuespiller er gått bort;( R.i.P Patrick Swayze

Min favorittscene fra Dirty Dancing

Avslutningsscenen fra Dirty Dancing er en scene som har brent seg fast som en av de fineste scenene fra en film. Scenen inneholder flott dans og sang.

Om å følge sterke personer i en konflikt!

Foreldre har masse kloke ord å komme med til barna sine. Det hadde mamma og pappa også da vi var små. Selv prøver jeg å overføre rådene til mine barn! Det er ikke bestandig så lett, men jeg håper at de kan få med verdier i livene sine som de igjen vil bringe videre til sine barn.

Det er når vi blir eldre at vi verdsetter disse rådene fra våre foreldre. Et annet godt råd som mamma og pappa sa til oss var: "Følg ditt eget hjerte, tanker og meninger, og ikke stol blindt på hva andre mennesker måtte si, for det er ikke sikkert de har rett".

I en konflikt mellom mennesker er det ALLTID to sider av saken. I 99% av tilfellene er IKKE konflikten så alvorlig som man skulle tro, og det er VI mennesker som forsterker en konflikt ved å ta parti for dem som roper høyest!

Jeg husker en gang på barneskolen. To jenter i klassen min begynte å krangle om en filleting. Hver av dem fikk igjen andre i klassen på sin side, og konflikten bare vokste. I klassen vår hadde vi, som alle andre en populær jente. Hun hadde alltid sine sterke meninger, og selvfølgelig valgte hun parti mot den ene jenta i konflikten, og det gjorde de fleste av oss også, for selvfølgelig hadde hun rett siden hun pratet så godt for seg!

Selv husker jeg at jeg hadde det fælt da jeg gikk hjem fra skolen mens konflikten pågikk, for jeg syntes det ble så galt da den sterkeste jenta fikk alle med seg! Jeg følte meg tvunget til å ta parti, og vi jentene giret hverandre opp! En dag greide jeg ikke mere, og jeg syklet ens æren bort til den jenta som hadde færrest av jentene på sitt parti, og jeg ba henne om unnskyldning! Fra den dagen ble vi bestevenninner!

På samme måte kan konflikter utarte seg på f.eks. blogg. En liten misforståelse eller uenighet starter i det små. Bloggeier får støttende kommentarer, og det utvikler seg til usaklig personangrep. Kanskje dukker det opp en sterk person som kommenterer, og som får folk med seg til å ta parti, og konflikten utvikler seg i gal retning langt fra hva som var opprinnelig! I konflikter lar vi mennesker oss rive med av sterke personers meninger, fordi de er flinke til å ordlegge seg slik at det høres riktig ut!

Det er SLIK jeg selv har følt det under en konflikt jeg selv var innblandet i. En utenforstående ikkeblogger var stadig med og fyrte opp under diskusjonen med ganske stygge kommentarer! Jeg kjenner IKKE vedkommende i det hele tatt, men jeg lot meg og flere andre lot meg rive med, fordi personen virket så sikker i sin sak på hvem som hadde skyld.

Det gikk så langt at vedkommende åpnet seg en blogg som hun lukket for inviterte lesere. Den bloggen var og ble en mobbeblogg uten at vi i begynnelsen helt var klar over det. ALLE vi som var der inne ble revet med, og vi giret opp hverandre! Noen trakk seg ut etter hvert, fordi de kanskje oppdaget formålet med denne bloggen.

I sommer skulle vi prøve å få til en bloggfred. Bloggeren som hadde den lukkete satte seg på bakbeina, og sa hvis vi begynte å skrive på bloggen til den bloggeren som vi var i konflikt med hadde vi sett henne for siste gang! Flere av mine bloggvenner fikk mail der det stod det samme! Jeg følte dette som et PRESSMIDDEL! Det var da to av mine bloggvenner og meg selv begynte å bli spekulativ på hva slags menneske det var som ikke var villig til å få til en bloggfred? Selv var jeg og de andre positiv til forslaget om å få til en bloggfred. Det verste jeg vet er å bli presset til noe slik jeg FØLTE jeg ble!

Bloggen gikk sin gang, men når bloggeren som hadde lukket blogg STJAL to videoblogger fra en annen blogger for å legge ut på sin egen må jeg ærlig få innrømme at jeg IKKE likte utviklingen av konflikten! Det er IKKE lov å kopiere videoer som en annen har laget, og det er faktisk straffbart! Jeg begynte å trekke meg mer og mer vekk, og det gikk ikke så lang tid før bloggen ble lagt på is. To av mine bloggvenner ønsket av hele vårt hjerte å få SLUTT på denne konflikten som hadde vart alt for lenge! Var det noe mine to venninner og jeg pratet om var det å få slutt på konflikten, for vi MENTE at den hadde gått over stokk og stein!

Bloggeren med lukket blogg ville ikke blogge her på blogspot lengre, fordi hun IKKE stolte på noen bloggere her på blogspot, og håpet vi kunne begynne å blogge på blogg.no. For min del var jeg skeptisk til å blogge på blogg.no. For det første har jeg fått MYE bedre kontakt med bloggere på min alder enn hva jeg har på blogg.no, og for det andre er blogspot mye mere sikkert bloggsted enn blogg.no. Nei, jeg er IKKE blitt tvunget til å blogge her, og det gjøre jeg av EGEN fri vilje!

Vi er noen bloggere som har ordnet opp oss i mellom på en VOKSEN og fornuftig måte, og dere aner IKKE hvor DEILIG og BEFRIENDE det er! Alle sammen av oss har lidd på HVER vår måte mens dette har pågått! Bare det at vi ALLE til tider måtte skjule bloggene våre for hverandre til tider er beviset for at konflikten gikk ALT for langt! Det er så sant det som er sagt: HAVNER DU I EN KONFLIKT! TA KONTAKT MED DEN DET GJELDER FOR Å ORDNE OPP SEG I MELLOM I STEDET FOR Å INNVOLVERE DE SOM IKKE HAR NOE MED KONFLIKTEN Å GJØRE!

Jeg FØLER at det var bloggeren som hadde lukket blogg her inne en stund, var den som giret oss alle sammen opp, og fikk oss med til at konflikten utviklet seg i GAL retning! Jeg VET jeg utsetter meg for å bli upopulær når jeg forteller HVA jeg har følt det hele tiden. Jeg kjenner IKKE personen i det hele tatt, men jeg ser det var FEIL av meg å la meg bli giret opp av henne!

Nå ønsker jeg IKKE å ha noe mere med henne å gjøre siden hun nå sprer stygge løgner om MINE venner her på blogspot! Er det noe jeg IKKE aksepterer er det at mine venner som jeg kjenner PERSONLIG blir utsatt for stygge løgner som de er blitt nå nylig!

Igjen vil jeg si at jeg er GLAD og LYKKELIG fordi VI har ordnet opp på en VOKSEN måte oss i mellom! Jeg VET at kanskje noen IKKE blir så glad for det, men det blir DERES eget problem. Nå kan vi fortsette å bogge å være på nett uten at vi må gjemme oss i frykt for å bli oppdaget!

Har hatt en fin helg;))

FOTO: http://www.janovebrenden.no

06.september tok vi oss en tur i Frognerparken.

FOTO: http://www.janovebrenden.no

Monolitten i Frognerparken.

FOTO: http://www.janovebrenden.no

Monolitten i Frognerparken.

FOTO: http://www.janovebrenden.no

Den kjente stauen Sinnataggen er ikke i bedre humør.

FOTO: http://www.janovebrenden.no

Skulpturen Pikene på broen.

Helgen er over for denne gang, men om noen få dager er det helg igjen. Det føles slik ut noen ganger;)) Jeg har vært hjemme noen dager, fordi eldstejenta vår ble syk med halsbetennelse. Før helgen måtte vi til fastlegen for å få medisin til henne, og feberen sank etter et par dager. Vi har holdt henne innendørs i helgen for å være helt trygge for å ungå tilbakefall. I morgen skal hun få gå på skolen igjen, noe jeg tror hun gleder seg til.

I helgen har vi vært hjemme og slappet av. Lørdag var jeg i byen sammen med sønnen min, for jeg måtte kjøpe noen nye klær til ham. I sommer har han strukket seg, og det var på tide med noen nye klær. Lørdag kveld var vi hjemme.

Søndager er som søndager flest, kjedelige. Sønnen vår var på cup med fotballaget han spiller på. Yngstejenta vår kjedet seg, og da kom vi på at vi kunne dra en tur til Frognerparken for å se på skulpturene. Vi gikk i Frognerparken i to timer. Jeg blir mer og mer imponert over Vigerland sine skulpturer. Hver og en skulptur har hvert sitt særpreg. Den skulpturen som jeg blir mest fasinert av er Sinnataggen. Og for hver gang jeg er i Frognerparken legger jeg merke til nye detalsjer på skulpturene som jeg ikke har sett før. Det er fint å tusle rundt i Frognerparken, og bare ta seg tid til å se på de fine skulpturene. Mange tar dette som en søndagstur slik vi gjorde.

I dag var jeg på Rikshospitalet til ryggspesialist. I august var jeg på mr med ryggen min. Jeg har slitt med ryggen min i flere år, og fastlegen er sikker i sin sak at dette skyldes turningen jeg drev med som ung. Mr-bildene viste prolaps i to ryggvirvler, og på sikt må jeg nok opereres. Ryggspesialisten mente om ett års tid. Det ble snakk om hvor vidt det var tilrådelig å jobbe i barnehage for meg, og heller tenke på omskolering, for ryggen min vil ikke bli bedre med årene. Jeg skal fortsette til fysiotereapeuten en gang i uken for å stabilisere ryggen. Det synes jeg fungerer veldig bra for min del. Foreløpig fortsetter jeg å arbeide i 60%, men ble jeg verre måtte jeg ikke være redd for å gå ned til 50%. Jeg skal tilbake til fastlegen min i oktober, og da skal jeg prate med ham om evt omskolering.

I kveld skal jeg på foreldremøte for trinnet til vår yngste datter. Av innkallingen ser jeg at jeg er valgt ut til å være klassekontakt, og det er i orden. Onsdag er det foreldremøte på trinnet til vår eldste datter.

I morgen er det trisdag, og jeg har fridager hver tirsdag. Jeg skal møte en studievenninne av meg på kafé. Det blir koselig å treffe henne igjen, for vi har ikke sett hverandre siden vi gikk ut. Vi har mange år å oppdatere hverandre;))

BILDER: http://www.janovebrenden.no/

Tilbake som blogger på blogsopt.

Som dere ser har jeg valgt å begynne å blogge her og på vg-bloggen min i stedet for på blogg.no. Jeg får meg ikke til å blogge på et bloggsted hvor det eksisterer så mye mobbing, sjikanering og uthenging av enkeltbloggere, og det til tross for at blogg.no har satt dette på dagsorden. Den ene mobbebloggen etter den andre dukker opp hver eneste dag. Det bryter helt med mine prinsipper.

Jeg hører mange bloggere på blogg.no forteller at det er så mye bedre på å blogge på blogg.no, fordi der er det mye kulere layout! Er det bare layouten som betyr noe? For meg er svaret klart: "NEI", for meg er det min sikkerhet som blogger som betyr mest når jeg skal blogge, og ikke layouten på bloggen. Jeg vil være trygg når jeg blogger at jeg kan sikre meg mot ufine kommentarer som evt jeg måtte få fra utenforstående, og jeg vil ha en mulighet til å blogge skjult hvis det må til. Disse mulighetene får jeg ikke på blogg.no. Jo da, jeg kan slette stygge og ufine kommentarer, og det har jeg hørt 100 ganger. Jeg føler at jeg blogget på et bloggsted flust med 20 åringer, og hvor de eneste rette temaene var klær, mote og sminke, og jeg sitter med en følelse av at vi som bloggere som er over 40 år blir uglesett av de yngre, og våre meninger er teite og dumme. Det er også blitt en trend blant bloggere på blogg.no å være opptatt av dette med hvilken ip-adresse vi bloggere på blogg.no har. Hvis jeg f.eks ikke legger igjen en kommentar til en bloggvenn, har jeg fått det slengt etter meg: "Si meg er du fake blogger siden du aldri skriver en kommentar på min blogg, for da får jeg aldri sett ip-adressen din?"

Blogg.no har gjort en elendig jobb når det gjelder dette å ta tak i mobbing! Det nytter ikke bare å skrive om at mobbing ikke aksepteres, for det må settes i verk tiltak! Jeg blir ikke blogger på blogg.no igjen, før blogg.no har satt i verk tiltak, og jeg støtter Sila69 og Mona sin boikott av blogg.no! Da får dere som blogger på blogg.no sitte der å si at vi på blogspot er fake bloggere! Her på blogspot må vi bekrefte med vår riktige mailadresse at vi er den vi er. På bloggen min på blogg.no hadde jeg en falsk mailadresse nettopp for å beskytte meg selv, og jeg fikk registrert meg som blogger.

Jeg kommer til å linke til deres blogger slik at jeg får fulgt med deres blogger og hva dere skriver om. Nå er jeg blitt avhegig av å lese flere av deres blogger.

Den dagen blogg.no har satt inn tiltak nok for å få stoppet mobbing, da ser dere meg igjen der inne, men ikke før.

Hverdagen kaller

Nå er det en stund siden jeg har skrevet på bloggen min, og jeg beklager så mye for det. Dagene, ukene og august har rast forbi etter vi kom hjem fra ferien vår i Nord Norge. Vi kom hjem på en torsdag, og mandagen etter begynte jeg på jobb igjen.

Som folk flest er ikke den første arbeidsuken noe særlig morsom når det gjelder å stå opp. Når vekkerklolkka ringer har jeg lyst til å snu meg på den andre siden, og sove videre, men jobben kaller.

De siste ukene har vi holdt på med innkjøring av nye barn på avdelingen hvor jeg jobber, og det har stort sett gått bra. På den avdelingen hvor jeg jobber har vi ganske mange nye barn, for vi hadde ganske mange 6 åringer som nå er begynt på skolen.

August og september måned betyr innkjøring av nye barn på avdelingene på den barnehagen jeg jobber, og det har vært dager med masse gråting etter mamma og pappa, og dager med mindre gråt. Da er det viktig at vi alle ansatte på avdelingen er på plass, for det er veldig viktig at barna har det stabilt rundt seg på avdelingen når de er nye.

Selv jobber jeg i 60%, fordi jeg har problemer med en rygg som ikke er helt samarbeidsvillig. Jeg har fått time til utredning til en ryggspesialist i september, men fastlegen min mener det ikke er tilrådelig for meg å jobbe mer enn 60% pr. dags dato. Jeg jobber mandag, onsdag og fredag. Nå må jeg høre hva denne ryggspesialisten sier. Legen har sine mistanker at ryggen min er slitt grunnet turningen jeg drev med som yngre. I barnehagen er det mye løfting av de yngste barna, av- og påklednng, og vi voksne sitter på små barnestoler når vi arbeider med barna. Da er det ikke rart at vi voksne får ryggskader, for disse stolene er jo slett ikke beregnet for oss voksne. Jeg tenker på å ta videreutdanning slik at jeg kan få meg jobb i skolen, men aller først må jeg se hva ryggspesialisten sier.

Lørdag 15.08.09 hadde vi besøk av venninnen min Mari, hennes mann og de tre barna hennes. Vi hadde invitert dem til middag, og det var koselig;)) Vi satt og pratet, lo, pratet ennå mere. Vi drakk kaffe, og koste oss med frukt etter middagen. Barna våre og deres barn lekte så fint sammen;)) Jentene våre og barna deres overnattet ute i telt natt til søndag, og det syntes de var moro;)) Gjett om de lå og pratet før de sovnet da? De sovnet vel ved midnatt, for da var de så slitne. Søndag morgen våknet de kl.10.00, og døtrene våre ble med barna til Mari hjem til dem hvor de var hele dagen. Mari kjørte jentene vår hjem tidlig på kvelden, og jeg fikk hjem to overtrøtte døtre. De var samarbeidsvillig når de skulle legge på søndagskvelden.

17.08.09 var det første skoledag for barna våre etter sommerferien. Eldstemann begynte i 9.klasse, den eldste datteren vår i 5 klasse og den yngste i 4.klasse. Jentene synes det var moro å komme tilbake til skolen etter ferien, og de syntes det var moro å treffe venninnene sine igjen. Sønnen vår ikke helt var av samme oppfatning, og han kom i tillegg hjem med et stort lass med skolebøker.

Nå er hele familien tilbake til hverdagen, og det er godt å komme tilbake til normal rytme, selv om det er deilig å ha ferie. Fritidsaktivitetene til barna begynner på igjen neste uke, og sønnen vår gleder seg til å begynne på med fotball og korpset igjen. Døtrene våre driver på med svømming, og de gleder seg også. Begge to går på samme nivågruppe på svømmingen. I år får vår yngste datter også lov til å bli med i hovedkorpset, og det gleder hun seg til;)) Begge to spiller klarinett, men sønnen vår spiller horn.

Nå skriver vi september månedet, og hverdagen har innhentet oss for fullt igjen. I forrige uke begynte barna med sine fritidsinteresser igjen. Jentene går to dager på svømming, en ettermiddag på klarinettundervisning, og en kveld med korpsøvelse. Klarinettundervisningen og korpsøvelsene foregår på barneskolen der barna går. Siden svømmetreningen foregår på andre siden av byen, kjører vi jentene og henter dem. Det er ikke moro å sende barn med T-banen om kveldene.

Eldstmann har sin spilleundervisning en dag i uken, korpsøvelse en kveld i uken, og fotballtrening tre dager i uken. Jeg kunne vel egentlig tenkt meg at døgnet kunne blitt utvidet med 24 timer ekstra av og til, eller kanskje en ekstra dag;)) Eldstemann har fotballtreningen sin på fotballplassen på barneskolen, og for han er det ikke langt å gå eller å sykle. Dermed blir det kjøring og henting av småjentene to dager i uken og svømming, og de går eller sykler selv til musikkundervisningen og til korpsøvelse. Vi har ordnet det slik at de har klarinettimene sine etter hverandre, og det hjelper mye på organiseringen av resten av dagen.

Her har vi hatt fint vær i det siste, og høsten er en nydelig årstid med nydelig fargeprat, især på fjellet en vakker høstdag. Vakrest er høsten når solen skinner;))

Forrige helg var barna våre hjemme hos sine besteforeldre, og de overnattet fra lørdag 29.08 til søndag 30.08.09. Det var godt å ha en dag for å bare slappe av, og det er alltid så rart og stille når barna er borte, men de koser seg alltid hos besteforeldrene sine. De fikk treffe søskenbarna deres mens de var hos sine besteforeldre, og det syntes de var morsomt;))

Lørdag 29.08.09 kl.19.00 var min mann og jeg på middag hos venninnen min Mari og hennes mann. Bestevenninnen min Toril fra Trondheim og hennes mann kom også, og en god venn av Mari sin mann og samoeren hans;)) Vi hadde en trivelig og morsom kveld;)) Det var så koselig å treffe igjen Torilpia mi;)) Vi hadde en megasosial kveld med masse prating og ikke minst masse latter som vanlig;)) Slik er det hver eneste gang vi treffes. Kjemien mellom oss stemmer perfekt, og vi har aldri et eneste kjedelig sekund når vi treffes. Er det ikke god med slike venner?

Toril er barndomsvenninnen min, og den jeg ønsker å kalle min bestevenninne. Hun var min forlover da vi giftet oss, og hun er fadder på vår yngste datter. Hun sender fødselsdagsgaver til alle våre barn når de har fødselsdag, og hun sender julegaver til barna, og hvert år når vi har bryllupsdag sender hun blomster til oss;)) Toril ble jeg kjent med på 1970-tallet da vi begge gikk på samme turngruppe.

Mari ble jeg kjent med i Trondheim da hun besøkte Toril, og vi fikk veldig god kontakt med en gang. Siden den gang hadde vi en obligatorisk jentekveld hver eneste gang Mari var i Trondheim på besøk til Toril;)) Jeg begynte etter hvert å brevveksle med Mari.

Da jeg flyttet til Oslo for å studere til førskolelærer kjente jeg ikke så mange her i byen, og Mari hadde sagt jeg bare måtte ta kontakt, og jeg gjorde det. I begynnelsen mistrivdes jeg noe voldsomt i Oslo, og jeg lengtet masse hjem, men takket være Mari fikk hun meg inn i vennegjengen sin, og jeg fikk meg nye venner for livet;)) Det gjor tilværelsen som student i en stor by mye bedre;)) Etter en stund traff jeg han som skulle bli min kjære mann;)) Vi giftet oss i 1996.

Dere skal lete lenge etter så fantastiske mennesker som Mari og Toril. Begge to er godjentene mine, og venninner som jeg setter kjempestor pris på. Begge to er der for meg hvis jeg har det tøft, og de støter og backer meg opp hele tiden. Vi har ALDRI kranglet, og vi vet hele tiden hvor vi har hverandre. Det er slikt et vennskap SKAL være;)) Jeg er evig takknemlig for at jeg kjenner slike to flotte damer som jeg setter veldig, veldig stor pris på!

Jeg håper oppstarten etter ferien har gått bra for dere? Ønsker dere alle sammen en fin dag, og en riktig god helg;))

Bilder og referat fra ferien vår på Andenes/Andøya;))

Andenes sett fra sjøen.

Andenes havn.

Fyrtårnet utenfor Andenes havn.

Et fyrtårn på vestkanten på Andøy.

Fyrtårn på Andenes.

Andøy Rakettsenter.

Bjørnskinn.

Nå tenkte jeg at jeg måtte legge ut noen bilder fra ferien min sammen med mannen min, barna våre, min yngste søster med familie, min eldste søster og hennes datter og mamma og pappa.

Morfar er født i Lofoten, men familien flyttet til Andøya da han var året gammel. Der bodde morfar til han reiste til Trondheim ca. rundt 1926. I Trondheim traff han mormor som han giftet seg med.

Mamma og pappa hadde veldig lyst til å reise til Andenes/Andøy for å se stedet som morfar kom fra, og for å komme i kontakt med gjenlevende slektninger som ennå bor der;)) Foreldrene mine var utrolig snille at de spanderte ferie på oss alle sammen som hadde tid til å være med;)) Tusen hjertlig takk mamma og pappa;))

Vi reiste fra Trondheim 24.07 om ettermiddagen, og vi kjørte opp til Namskogan Familiepark hvor vi overnattet på en campingplass.

Lørdag 25.07 kjørte vi videre til Mo i Rana, og der tok vi inn på en campingplass. Vi syntes Mo i Rana var en nydelig by, og bestemte oss å bli der til mandag 27.juli;)) Vi fikk sett mye av Mo i Rana, og vi damene måte jo selvfølgelig shope litt i butikkene på formiddagen 28.juli;))

28.juli kjørte vi videre over Saltfjellet. Selvfølgelig måtte vi ta en stopp der, for å se på det fantastiske området;)) Det var en stor opplevelse for oss alle sammen! Vi tok en kopp kaffe inne på Polarsenteret, og det var en opplevelse bare å være der;))

Vi kom fram til Andenes/Andøay om kvelden 28.juli, og innlosjerte oss der vi skulle bo;))

29.juli stod vi opp i rett tid, for vi ville gjerne ut for å se Andøya. For dere som lurer litt på forskjellen mellom Andenes og Andøya, så er Andenes en plass på Andøya. Været var strålende, og vi fikk sett et vakkert landskap med flott natur.
Naturen i Nord Norge kan IKKE måle seg med naturen f.eks i Oslo. Det må bare oppleves, for det er som et Norsk eventyr!

Om kvelden kjørte vi til det stedet der morfar bodde da han var barn, og det var en opplevelse å plassen der han vokste opp;)) Rart å tenke på at han har bodd der. Selvfølgelig tok vi bilder av plassen hvor han bodde, men jeg ønsker ikke å legge dem ut her.

30.juli stod vi også opp tidlig. Været var fint, og vi var på besøk til våre tremenninger som fremdeles bor på Andøy;)) Mamma hadde truffet dem før, men ikke vi andre, og det var veldig koselig å treffe dem;)) Vi fikk jo den flotte bevertningen med påsmurte snitter, kaffe og kaker, og for en gjestfrihet! Vi fikk vite masse om oppveksten til morfar, og mamma noterte ned stikkord.

Da vi kom tilbake der vi bodde, spiste vi middag, og vi gikk oss en tur til sentrum for å titte litt.

Pappa og jeg hadde en viktig avtale, og et viktig møte en av dagene, og det møtet gikk over all forventning! Jeg kan si såpass mye at det det er VI (6 - 7 andre pluss meg selv) som har FULL søtte fra vedkommende vi hadde møte med, og det kommer vi fortsatt til å ha, samme hva en annen person forteller, og vedkommende vi hadde møte med kunne fortelle såpass mye at de to IKKE kjenner hverandre personlig i det hele tatt!

I morgen kjører vi hjem til Trøndelag, og mannen min, barna våre og jeg blir i Trøndelag til onsdag. Vi har planer om å kjøre hjem til Oslo på onsdag eller torsdag, og vi tar vi som det kommer;))

Dette har vært en flott og opplevelsesrik ferie, og det er vi alle sammen enig i;)) Tusen hjertlig takk mamma og pappa for at vi fikk være med på denne turen! Vi er alle sammen glade i dere begge to, og vi setter stor pris på dere;))

31.juli var det den siste dagen på Andøy/Andenes, og vi gikk i byen for å se i butikker, og for å shope litt souvernirer og postkort;)) Om ettermiddagen satte vi kursen sørover mot Trøndelag. Vi måtte selvfølgelig stoppe på Polarsirkelen på tur tilbake;)) Unnskyldningen var at vi var kaffetørste;)) Det ble handlet litt souvernirer. Vi kjørte helt til Mo i Rana hvor vi tok inn på den samme campingplassen som vi bodde på turen nordover.

I dag skal vi kose oss og slappe av på campingplassen, og vi setter kursen mot Trøndelag i morgen 02.08.09.

Det har vært en opplevelsesrik og herlig ferie, og barna våre synes denne ferien har vært spennende! Det er koselig å være turist i sitt eget land, og Norge har mye vakker natur å by på. Jeg er fasinert over naturen i Nord Norge! Dessverre er det veldig dyrt for souvernirer her i Norge, og det er synd, for Norge er et attraktivt feriemål.

Nordleninger er et veldig koselig folkeslag, og ikke minst de er veldig gjestfrie! De er åpne, har en rå humor, og de vet å verdsette ALLE turister slik at de føler seg hjemme!

Vi har vært veldig heldige med været hver enste dag i ferien vår;))

Jeg ønsker alle mine blogglesere en riktig god helg;))

Ferie hjemme hos foreldrene mine;))

Energisenteret i Hunderfossen Familiepark. Denne var populær hos barna vår.

Vår eldste sønn prøvde selvfølgelig klatring. Han elsker slike utfordringer.

Jeg aner ikke hvor mange ganger barna våre tok denne. Selv befant jeg meg trygt på bakken;))

Trollsalen kafeteria i Hunderfossen.

Eventyrslottet i Hundefossen Familiepark.

Nå er det en stund siden jeg har oppdatert bloggen min, og nå er det på tide å oppdatere litt. Jeg håper alle mine bloggvenner har det fint, og at dere alle sammen har en fin sommer?

Nå er mannen min, barna våre og jeg hjemme i Trøndelag på ferie, og vi bor hjemme hos mamma og pappa. Endelig er ferien vår i gang, og vi har 3 herlige uker hvor vi kan nyte ferielivet, og bare være i feriemodus;))

Vi reiste torsdag 16.juli opp til Lillehammer, og tok inn på hotellet som ligger nært Hunderfossen Familiepark. Etter en god frokost fredag morgen 17.juli dro vi bort til Hunderfossen Familiepark, og der var vi fra kl.11.00 - 17.30. Vi koste oss alle sammen, og denne turen til Hunderfossen Familiepark begynner å bli en tradisjon for oss nå. Jeg merker jo at barna blir eldre, for nå øsnker de å være med på andre aktiviteter enn hva de gjorde som yngre. De er mere nysgerrig, og ønsker å lære mere. Vi hadde en uforglemmelig dag i familieparken. Den er så absolutt verdt et besøk, og det gjelder barn som voksne. Det er spennende å komme inn i eventyrenes verden, og i Hunderfossen får vi de Norske folkeeventyrene nært inn på seg. De er jo en del av vår kulturarv;))

Vi kom tilbake på hotellet kl.18.00, og spiste middag. Om kvelden kjørte vi inn til Lillehammer, og gikk litt i byen for å se.

Lørdag morgen 18.juli satte vi kursen mot Trøndelag og Trondheim. Vi tok det med ro, stoppet og spiste middag, og bare koste oss på turen. Klokken var vel 20.00 før vi kom hjem;))

Om kvelden ble vi sittende å prate med mamma og pappa, og vi gikk relativt tidlig å la oss.

Søndag 19.julig hadde vi felles frokost. Det var grått og overskyet med enkelte regnbyger, og vi bestemte oss at vi skulle ta med barna på katteutstilling som venninnen min Hakrilas sine katter deltok på.

Vi tok med oss jentene våre, og dro av gårde. Det var første gangen i mitt liv at har vært på en katteutstilling, og jentene våre var overivrige etter totalt overivrige over alle de skjønne kattene de fikk se. De knipset bilder av mange katter på mobilene sine, og var i ekstase;)) Vi traff Hakrilas og mannen hennes, og vi tok en kopp kaffe sammen dem i kafeteriaen. Kattene til Hakrilas er lekre og helt nydelige! Nå fikk jeg jammen meg sett maine coon på nært hold for første gang, for noen venner av Hakrilas hadde en lekker maine coon hannkatt med seg på utstillingen. Der snakker vi katt med stor K! Barna kjøpte lekesaker til huskatten som mamma og pappa har her hjemme;)) Jeg tror nok vi nå bør gå til anskaffelse av katt vi også, for jeg elsker katter. Selv er jeg livredd hunder. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler meg uttrygg på dem. Vi har snakket om å skaffe oss katt, men vi har nærmest bestemt oss for å gjøre det etter ferien.

Vi dro fra utstillingen kl.15.30, og var hjemme hos mamma og pappa om ettermiddagen. Min eldste søster med familie, min yngste søster med familie og den ene broren min med familie kom på familiemiddag til mamma og pappa, og det var moro for barna våre å treffe kusinene og fetterne sine igjen;)) Døtrene våre ble med barna til min yngste søster hjem for å overnatte, og de kom hjem i går kveld;))

Mandag var været så dårlig. Det regnet i bøtter og spann, og vannet nådde meg til litt opp på leggene da jeg var ute en tur. Det var fint vær til å være inne i.

Tirsdag 21.juli fikk vi besøk av Hakrilas og mannen hennes, og det var koselig å treffe dem igjen! Hakrilas og jeg har vært barndomsvenninner siden 70-tallet, og jeg må si Hakrilas er en flott jente som jeg setter veldig stor pris på! Hakrilas er ærlig, rettferdig og hun står for det hun mener. Hun har et smittende og sprudlende humør hele tiden, og vi ler og ler hver gang vi treffes;)) Slike venninner vokser ikke på trær! Selv om jeg bor i Oslo, så holder vi kontakten på telefon, mail, sms, blogg og nettby. Hakrilas svikter aldri sine venner! Hakrilas har vært der for meg når jeg har hatt opp og nedturer, og hun er veldig flink å lytte. Hvis jeg har hatt det tøft, og har sendt henne sms, er hun på telefonen tvert! Sånn skal et vennskap være! Hakrilas og mannen hennes dro fra oss kl.23.30 om kvelden.

I går kom døtrene våre hjem fra søsteren min, og de har hatt det helt topp der;)) Nå har foreldrene mine bestemt seg for å spandere på oss ferie, og i morgen reiser vi til Nordland. Morfar er opprinnelig fra Andøya, men flyttet til Trondheim rundt 1928 - 1930. Han traff mormor, og de giftet seg, og siden ble de boende her. Vi skal kjøre bil nordover, og min både min yngste søster med familie og min eldste søster med familie skal også bli med. Mamma og pappa har en stor bobil, min eldste søster har en bobil, og min yngste søster har campingvogn.

Vi skla prøve å finne ut mer om slekten vår på Andøy og Andenes;)) Jeg gleder meg masse til å dra, og håper været blir bra. Gjett om fotoapparatet vårt er med da? Ja;)) Vi tar turen som den kommer, og tar en dag av gangen. Vi satser på å være tilbake i Trondheim 02.august.

Barna våre gleder seg til å se Nord Norge, for de har aldri vært så langt nord før.

Vi kommer til å ha med laptoppen vår nordover, så jeg skal prøve å få blogget på turen, men om jeg ikke får tid, så får dere tilgi meg. Da oppdaterer jeg bloggene mine når jeg kommer hjem igjen.

I dag er det varmere ute, men det blåser litt. Det er lettskyet pent vær. Ønsker alle mine blogglesere en riktig fin torsdag, og fortsatt god ferie alle sammen;))

Psykopatenes ofre!

Har ofre av psykopater og narsissiter noen trekk som gjør dem spesielt utsatte eller disponerte for å bli ofre? I litteraturen er slike personer ofte beskrevet som tolerante, oppofrende, og som i stand til å ofte hjelpe andre på bekostning av seg selv.

De beskrives ofte som fulle av liv og energi. Jeg tror ikke disse personene er godtroende, men de tror godt om andre mennesker. Dette alene er ikke noe spesifikt tegn på ofre. De fleste mennesker vil helst tro godt om sine medmennesker. Det er faktisk en av grunnene til at ofre ikke blir trodd når de forteller sine historier.

Folk flest evner faktisk ikke å tro så ille om en person når noen beskriver dem som psykopater eller narsissister. men slike mennesker i kombinasjon med et psykopatisk individ, er en kombinasjon som er farlig for offeret. Psykopaten holder på til han/hun har funnet en slik personlighet. Deretter settes alt inn på å manipulere vedkommende. Og manipulasjonen skjer ofte i en form som offeret finner å måtte tre til støttende ovenfor. Med offerets naturlige anlegg og evner for å "hjelpe", blir dette en " ensidig symbiose" som offeret tror det får noe igjen for ved den misforståtte gode følelsen av å hjelpe noen, mens psykopaten får et offer å "dumpe" alle sine problemer på. Denne misforståtte symbiosen pågår helt til offeret blir klar over hva det utsettes for.

Et trekk som går igjen hos ofre, er ønsket om å hjelpe andre. Dette kan være både bevisst og ubevisst og grunne I både reelle ønsker om å hjelpe like mye som et utrykk for at de selv ikke fikk hjelp i sine yngre dager. Ubevist i de situasjoner der selvoppofrelsen blir så stor at det går ut over personen selv. I slike tilfeller blir ikke ofre oppmerksom på dette før de selv begynner å få så store problemer at deres normale fungering stopper opp. De blir utbrente, eller de ender opp I en tilstand av depresjon eller sykdom som ofte påpekes av andre eller som de I noen tilfeller blir klar over selv, når de ser at det går ut over andre. De kan føle at noe er galt og at de vil ut av det, men de evner ikke ta noe initiativ I mangel på forståelse av hva som er galt. Det kan være at den ene av to foreldre ser at det går ut over barna. En slik ytre hendelse som inntrer kan være det som vekker vedkommende fra offerollen og faktisk gjør at vedkommende på meget kort tid blir klar over den illusjonen det har levd i. Individet blir klar over hva det har vært utsatt for.

Psykopatens "sløvende" teknikker blir avslørt og med det kommer både sjokket over hva som skjer, men samtidig kommer også usikkerheten om hva og hvordan dette kunne skje. Offeret går in I en forvirrende undersøkende fase. Usikkerheten blir ikke noe mindre av at ingen tror ofre når de forteller hva som skjer. det bidrar til forvirringen og usikkerheten.Faktisk kan det å fortelle noen om sine egne opplevelser bidra til den forvirring man opplever. Har det man beskriver virkelig skjedd? Er det så ille eller kan det være andre mer logiske forklaringer? Tvilen og usikkerheten man føler bidrar ofte til at man bruker lang tid på å komme seg ut av grepet til psykopaten, om man noen gang klarer det. Og det psykopatiske individ vil prøve å få deg brakt til taushet av frykt for å bli avslørt. Når jeg skriver brakt til taushet mener jeg ikke fysisk likvidering, men at alle rundt en ender opp med å fordømme offeret. En mekanisme satt I sens og trigget av psykopaten selv. At ofre innser hva det utsettes for er ingen garanti for å komme ut av psykopatens klør. Tvert I mot startes en langvarig og ødeleggende kamp.

Alle kan i utgangspunktet ende opp som ofre for en psykopat. Selv de som vet og burde vite blir lurt. Psykologer og psykiatere kan like gjerne ende opp som ofre og de som har innsikt I denne problematikken gir utrykk for at det er en mekanisme om at de som blir ofre, "forventer" å bli det bevist eller ubevist. Faktisk blir f.eks. psykologer ofte manipulert nettopp fordi de tror de vet. Men alt for ofte blir de selv ofre for sin egenforutinntatthet og manglende innsikt I psykopatens natur. Å lese om denne problemstillingen er ikke det samme som å oppleve det. Således er de med mest kunnskap om psykopatens væremåte, ofre for psykopatene samt de som på spesielle institusjoner faktisk behandler denne typen mennesker. Problemet er bare at ingen synes å tro dem, når de forteller fra sin kunnskap om sine opplevelser. Ved at det er blitt et tabuemne å snakke om, hjelpes psykopaten I å pulverisere og fordreie omtale av sin egen væremåte. Ved at mange vanlige mennesker tilsynelatende har tatt I bruk ordet "psykopat" som et skjellsord, pulveriseres dets alvorlige karakter.

På en måte er det forventet. Det psykologer ikke forutser er imidlertidkonsekvenser av offerrollen. Noen sier at man kan selv avgjøre om man vil bli et offer eller ikke. En slik innstilling er imidlertid ikke mulig når det gjelder ofre for psykopater. De går ikke inn I offerollen frivillig. Faktisk er det slik at de fleste ikke ser at de er blitt ofre før det har gått mange år! Når et offer er definert som et menneske som lever livetetter et annet menneskes diktat blir det riktig ovenfor psykopater. Andre offerroller kan grunne på individets egen svakhet for sine lyster. Stilt ovenfor psykopater kan imidlertid bakgrunnen for at man blir et offer ofte være kompleks med bidrag både fra psykopatens manipulasjoner og egne drifter, holdninger og tanker.

Psykopaten er en mester I å finne et individs svake punkter og mestrer på en intelligent måte å trykke på disse punkter I sin manipulasjon og undertrykking av offeret. Det å være et offer har et innslag av å være kontrollert. Kontroll over andre er da også noe av det mest karakteristiske ved psykopater. Men egentlig er det ikke kontroll over andre som er det primære, men et forsøk på å kontrollere sine egne problemer, vanskeligheter og svakheter. For å få til det må imidlertid truende omgivelser under kontroll. Offeret som er en form for "smertens søppelkasse" for psykopaten må holdes under kontroll. Utad som synlig for andre er imidlertid den kontrollerende atferden, men den krever at man har kunnskap for å se. Og det er ofte denne atferden som er med på å avsløre psykopaten.

I det å bli kontrollert ligger også en "aksept" I å bli kontrollert. En kvinne med en psykopatisk ektemann vil for husfredens skyld akseptere en viss kontrollerende atferd. Dette bygger på den naive troen om at hvis hun gir litt så vil det bli fred og ro. Dessverre er det ikke fred og ro psykopaten vil ha. Det går igjen I litteraturens beskrivelser at psykopaten trives I "kamp". En psykopat blir aldri tilfreds. Offeret blir kontinuerlig utsatt for stadig nye forventninger som skal innfries. Ikke for forventningens skyld, men for å hindre offeret I å komme løs og få energi til å se at det blir holdt nede. Psykopaten er ikke interessert I løsninger. De er interessert I å okkupere offerets bevissthet med en konstant følelse av usikkerhet for egen tilstrekkelighet. Okkupere offeret med angst for hva som skjer om forventninger ikke innfries. På denne måten blir offeret viklet inn I en utmattelsestilstand det vanskelig kommer ut av. Og det "geniale" I psykopatens væremåte er at offeret tilsynelatende til å begynne med ikke ser at det blir viklet inn I denne ondskapens spiral.

Mens normale føler forpliktelser ovenfor sine nærmeste, føler ikke psykopaten noen forpliktelser. Tvert I mot mener psykopaten at andre har forpliktelser for seg. Det blir en enveis kommunikasjon der offeret skal gi og gi, mens psykopaten skal få og få, eller rettere kreve og kreve. det særegne ved dette er at det som oftest tar mange år før offeret innser hva som skjer. Dette henger sammen med en vanetilvenning. psykopaten begynner med små doser av forventninger og setter det ofte opp mot offerets naturlige evne til å gi! Etter hvert øker dosen sakte med sikkert og til slutt oppfatter offeret dette som en normaltilstand inntill en hendelse, et annet menneske eller et traume vekker det opp av den "gi alt for psykopaten" - holdningen det blir viklet inn i. dette blir selvfølgeligytterligere vanskeliggjort ved at offeret blir utsatt for påstanden om at det er egoistisk som slutter å "gi" til psykopaten. mens psykopaten spiller på offerets naturlige evne til å være oppofrende og tolerant, evner psykopaten å påkalle offerets skyldfølelse om det prøver å løsrive seg fra offerollen.

Selv om mange bebreider offeret for tilsynelatende å ha latt seg kontrollere å bruke, blir det helt galt å klandre vedkommende for dette. det gjør bare vondt verre. For det første har det skjedd ubevisst, og for det andre er det ingen likeverdig toleranse der også psykopaten viser toleranse. det vet han ikke hva er. Det er en enveiskommunikasjon av følelser for den andre, fra offeret til psykopaten. En psykopat evner ikke gi verken følelser eller kjærlighet. Det som tilsynelatende er kjærlighet er ikke annet enn et innlært mønster av handling som skal se ut som kjærlighet. En natur som den psykopatiske er pr. definisjon kjærlighetsløs. Det blir som å programmere en robot til å gi deg en klem eller si at "jeg elsker deg". Det høres riktig ut, men det inneholder ingen følelser. Og grunnen til det er at følelser er både gode og vonde. De kjennetegnes både av latter og gråt. I kombinasjon utgjør de virkelige følelser, følelser bare et helhetlig menneske kan fremvise. Og en psykopat regnes ikke som et helhetlig menneske, uansett hvor tolerant man er. Til det er det for store mangler rundt følelser og samvittighet.

Det er påfallende å se hvordan ofre for psykopater sakte forandrer atferd og væremåte. Fra å være fulle av energi går de til å bli tiltaksløse, deprimerte og angstfylte. Således har et positivt menneske ikke trang til å manipulere andre. De har god selvfølelse og trenger ikke få denne bekreftet I ett sett. De har troen på seg selv. det har ikke psykopaten. Hadde hun hatt det ville hun ikke hatt behov for den sykelige bekreftelsen som ligger i den manipulerende atferden. De som stadig trenger bekreftelse på sitt eget jeg, mangler denne indre tilfredshet. Dessverre er dette et tegn I tiden at mennesker I stadig større omfang får denne usikkerheten. Det kan ha mange årsaker, men grunner ofte I de forventninger og press mennesker blir utsatt for og utseter seg selv for. Derigjennom legger man også grunnlaget for at psykopatene får letter spillerom. Bare ved å eliminere indre uro kan vi motarbeide at vi ender opp som ofre. Ved å bli bevisst på de tekniker psykopaten benytter kan de avsløres. Samfunnet kan det være vanskelig å forandre, likeledes problemer og holdninger I tiden. Kunnskap om psykopater derimot kan læres, om ikke annet for å unngå at man selv faller I den fellen. Kan man litt om dette og gjenkjenner trekkene er det mulig å gå I dybden å få det bekreftet. Det som skiller de mer normale psykopatiske trekk fra at det blir til en diagnose er den kvantitative mengden!

Frykt i noe konkret finnes ikke, det finnes bare fryktsomme tanker og med det unnvikende adferd. Likeledes er det med angst. Angst fines heller ikke som noe konkret. Angst er ikke noe vi påfører oss selv, men et resultat av noe vi blir påført av andre. Det oppstår gjennom fryktsomme tanker og forventninger. For offeret blir frykt og angst størrelser som man må forholde seg til. Sammen leder de til depresjoner og det som verre er. Det som frembringer disse tanker I oss er psykopatens kontinuerligemanipulasjon , suggesjon og illusjoner. Disse nedbrytende tanker hindrer samtidig, med god hjelp av psykopaten, individet fra å bygge opp igjen styrke. Således er det viktig at offeret får avstand til psykopaten slik at det får en pause og evner å hente seg inn igjen. For noen ofre blir dette en umulighet. De er så hjernevasket at de aldri vil fine seg selv igjen. faktisk er det ikke uvanlig at ofre for psykopater selv tar I brukpsykopatiske trekk I sin desperate kamp for å komme fri. dette er imidlertid ikke psykopati.

Den eneste måten å bekjempe dette ondet er å gjøre noe. Å tro at samtale og forståelse hjelper, er bare et utslag av naivitet. Ofte hører jeg om ofre som henvender seg til hjelpeapparatet og får beskjed om å komme I samtale sammen med psykopaten. Det ut I fra en forståelse av at man I felleskap skal kunne diskutere problemet og løse det. Slike fremgangsmåter går når man har med normale mennesker å gjøre. I situasjoner med psykopater blir helsepersonellet som oftest fullstendig manipulert, sjarmert og ender ofte opp med å fordømme offeret. Normale mennesker tror at en psykopat innrømmer feil og skyld. I de få tilfellene det skjer er det bare for å manipulere og da kommer slike innrømmelser bare mens man sitter å snakker. Om det krever oppfølging I handling, vil man alltid se at det ikke følges opp.

Tvert i mot blir offeret ofte fordømt fordi det ikke finner seg I den behandlingen der har vært utsatt for. Når man ikke får forståelse for dette kommer frustrasjonen og med det en mer avvisende og aggressiv holdning. Dette må ikke forveksles med vanlig aggressivitet. Det er bare et desperat forsøk på å komme ut av en uholdbar situasjon. Vanlige helsepersonell er ikke verken trent I eller kjent med denne dynamikken. De reagerer som om man har med normale mennesker å gjøre og ender opp med å fordømme offeret. Tilbake sitter psykopaten å flirer av alle. seieren er fullstendig, offeret er fordømt, psykopaten får anerkjennelse og de naive fremstår som idioter for psykopaten. Noe som ytterligere bygger opp rundt psykopatens følelse av å være høyt hevet over alle andre. Hans eller hennes ego får ny næring.

Hva er det så som gjør at det som oftest bare er offeret som avslører psykopaten? hvorfor ser ikke omgivelsene det som skjer? Vil de ikke se eller er spillet skjult for dem? Og I så fall hvordan er det mulig? For å forklare dette vil jeg benytte eksempelet med en alkoholiker. Om venner ser denne personen ta en drink, er det ingen som reagerer. Om de samme vennene ser han ta en drink uken etter er det heller ingen grunn til å reagere. For ektefellen derimot som opplever at vedkommende tar drinkerhele dagen, utøver vold og klart opptrer avvikende grunnet alkoholen, er det mulig å se at vedkommende er alkoholiker. Forskjellen på vennene og ektefellen er av kvantitativ art. Ektefellen ser vedkommende daglig. Venner ser vedkommende sporadisk. På samme måte er det med psykopatiske lidelser. Ektefelle eller nære personer ser vedkommende hele tiden og kan se det mønster som avtegner seg. Det gjør ikke mennesker som bare ser vedkommende en gang I blant.

I tillegg til det man kvantitativt opplever er det ett moment til som spiller inn når det gjelder psykopater og narsissister. Det er det faktum at de er så gode til å spille skuespill, tilkjennegi en annen fasade enn den virkelige. Med alkoholikere kan man se at personen er beruset. Selv om det I litteraturen er beskrevet flere fellestrekk av utseendemessig karakter ved psykopater, er ikke dette noe folk flest har kunnskap om. Det gjør at de fleste ikke kan se utenpå en person om vedkommende er psykopat og man er derfor avhengig av enten å leve med vedkommende eller arbeide sammen med vedkommende for å se den virkelige personligheten. Dermed blir det også vanskelig for andre å både forstå og se at en person kan være så forskjellig fra hvordan de selv oppfatter vedkommende. Og ut I fra den generelle toleransen som forventes kombinert med at få ønsker å blande seg inn I andres problemer, ender de fleste opp med å ikke tro offeret eller overse de trekk som ellers ville dannet grunnlag for reaksjon til fordel for offeret. I denne dynamikken ligger også erkjennelsen av at det er så vanskelig for ofre å bli trodd. mennesker tror hva de ser uten å reflektere over at det er en illusjon de blir servert av psykopaten.

Vanlige mennesker har ikke verktøy for å avsløre dette avanserte spillet. De ser en virkelighet, den forholder de seg til. Når offeret beskriver en annen virkelighet som de selv ikke kjenner igjen velger de å tro det de ser. Men det de ser er glansbildeversjonen, offeret er den eneste som opplever psykopatens virkelige jeg! Det er først når offeret treffer en person som er villig til å lytte at offeret finner en medspiller som kan hjelpe vedkommende ut av det helvete offeret befinner seg i. Et annet moment som også gjør det vanskelig for offeret er at psykopaten ofte har "vært der" før offeret kommer ut. med det menes at psykopaten tidligere enn offeret kontakter alle personer I offerets omgangskrets og bearbeider disse lenge før offeret vet at det er I faresonen. Når så offeret søker hjelp av venner, familie og andre, har psykopaten allerede vært der og lagt til grunn en annen virkelighet enn den offeret beskriver. I beste fall blir omgivelsene forvirret og trekker seg bort, men som oftest blir ikke offeret trodd før det er for sent.

Det krever mot å konfrontere frykt og angst. Mens normale kan konfrontere disse følelser, vil ikke en psykopat evne å konfronterer disse. Tvert I mot avviser de at de har slike følelser selv om undersøkelser viser at over 60% av psykopater har depresjoner. Deres sykelige atferd ovenfor ofre styres ofte av et desperat forsøk på å projisere sin egen angst, frykt og smerte over på andre. Hvordan kan et perfekt individ ha slike "skavanker"? De strider jo fullstendig mot den psykopatisk-narsissistiske natur! Andre må ha skylden og offeret er denne "andre"! Det å tro at de selv er mer verdt enn andre, blir en unnskyldning eller egenforklaring for psykopatens grunn til å handle som han/hun gjør. Det blir en unnskyldning for forvirringen rundt den manglende samvittighet de opplever. I mangel av samvittighet som styrer de normales moralbegrep, prøver psykopaten på en kunstig måte å fremstå som moraliserende for å gi utrykk for å ha de følelser de ikke har, men som de misunner de normale for å ha.

Det hele ender opp I en sykelig atferd som til forveksling kan fremstå som normaliteten selv for den som ikke har kunnskap om dette. Ved å spille på andres følelser for den svake klarer psykopaten å gjøre de fleste til ofre for sitt eget syke sinn. Ved å utnytte andres søken etter bekreftelse på normalitet, på det kjente og trygge, blir alle som kommer I kontakt med en psykopat ofre ! Det er bare de som gjennomskuer psykopatens narsissistiske spill som unngår å forbli ofre for et av menneskesinnets mørkeste disipler, det narsissistisk/psykopatiske individ!

Kilde: http://www.sfm.no/Serier/Psykopatiserie/Psykopatiserie-del-10.htm