søndag 1. mai 2016

Er du den som er opptatt av å skryte over at du eier dyre merkevareprodukter? Hvis ja så har du et luksusproblem.

Hvis det er en ting som er sikkert er det at vi folk ikke har noe med å blande oss bort i hva folk bruker pengene sine til. For meg må folk få kjøpe akkurat det de har lyst på for sine egene penger hvis de har råd til det. Og hvis det er noe som gjør meg oppgitt er det når folk kommer med tankeløse bemerkninger om hvor man får pengene fra hvis de har kjøpt seg en dyr ting for eksempel en genser eller reiser to ganger i året til syden. Det er ikke dette innlegget mitt skal handle om.

Dette innlegget handler heller om folk som kjøper seg den ene dyre merkevaren etter den andre. Og det er ikke snakk om en merkevare men 10 - 20 stykker gjerne i samme merke. Prisen for disse merkene ligger gjerne på 15 000 - 20 000 kroner. Hallo! Holder det ikke med en merkevare? Eller er personen så opptatt av å få status for sine merkevarer at h*n ikke ser skogen for bare trær? Hva skal h*n med 10 - 20 merkevarer? Har h*n bruk for alt dette? Jeg tror at det er for å få oppmerksomhet og status blant familie og venner. Og et rop om oppmerksomhet. Når luksusshoppingen tar sånn overhånd mener jeg at det heller mot sykelig oppmerksomhetsbehov.

Etter all handlingen av de merkevarene postes det bilder etter bilder på facebook, instagram, blogg og snap. Alt det er for meg et sykelig behov for oppmerksomhet. Jeg har en LV veske. Og den fikk jeg til 40 årsdagen min fra mannen min og familien hans. Med hånda på hjertet må jeg si at jeg elsker den veska;)) Og det er den beste veska jeg har hatt noen gang. Men en LV veske holder i bøtter og spann for meg. Jeg trenger ikke 10 - 20 LV produkter. Ikke vil jeg publisere bilder av veska mi på facebook, bloggen min og instagram heller for å få oppmerksomhet fra familie, slekt og venner.

Det å bli for opptatt av det materielle kan fort gå til hodet til den personen. For det kan gå så langt at det materielle blir det som blir viktigst. Og en glemmer det som er de viktige tingene i livet.

Jeg kan til en viss grad forstå når unge folk i alderen 13 - 25 år vil vise frem sine dyre merkevarer offentlig på blogg, facebook, instagram og snap. Mange ungdommer i alderen 13 år og oppover er opptatt av status for å bli godtatt i vennegjengen. Og de vil gjerne skryte av ting de har kjøpt seg. Dessverre har det gått så langt at mange unge jenter som prøver å oppnå status legger ut et bilde de har funnet på nettet av en LV veske og andre merkevarer. Disse bildene deler de på facebook, blogg og instagram. Og det er for å få status og likes på bildene. Jo mer likes de få jo høyere status får de. Det er så galt som det går an å få bli

Men når voksne personer holder på sånn er det noe som skurrer. Voksne personer skal vite bedre. Og jeg har sett godt voksne damer dele det ene bildet etter det andre på facebook, blogg, instagram og snap av dyre merkevarer. Og gjerne merkevarer innenfor samme merke. Enten de vil innrømme det eller ei mener jeg at samlemanien på disse merkevarene har gått til hodene på dem. De har en sykelig trang til å vise frem de dyre merkevarene de har kjøpt seg.

Spørsmålet mitt blir nå om jeg er sjalu. Men ha det helt klart at jeg er ikke sjalu. Og jeg kommer ikke til å bli sjalu.

Jeg stiller meg et spørsmålstegn hvorfor godt voksne damer må dele det ene bildet etter det andre av dyre merkeprodukter som de har kjøpt seg. Og som jeg ser det som utenforstående virker det en smule manisk for å få oppmerksomhet og kanskje status. Gjør de dyre merkeproduktene de personene mer lykkelig av å eie 10 - 20 stykker dyre merkeprodukter i samme merke? Hvis svaret er ja til det har personen et stort problem. Vi blir ikke mer lykkelig av å eie dyre merkeprodukter.

Jeg er ikke mer lykkelig selv om jeg har en dyr LV veske. LV veska mi tørr jeg ikke bruke til hverdags. Til det er den alt for dyr. Den bruker jeg når jeg skal være litt fin. Når jeg vet at LV veska kostet nesten 25 000 kroner sier det seg selv at den blir bruk i spesielle anledninger. Og jeg bruker den når jeg skal til byen for å schoppe. Til daglig bruker jeg en sekk når jeg skal på jobb. Og det er fordi jeg er redd for veska mi. Til hverdags bruker jeg en sekk når jeg skal på jobb. For jeg har ofte med meg prøver eller elevenes arbeidsbøker hjem som jeg skal rette om kveldene. Da jeg fikk LV veska mi i 40 års gave fra mannen min og familien hans ble jeg nesten sint på ham. For jeg synte det var alt for mye å gi meg. Jeg greide nesten ikke å bruke den det første året. For jeg var flau fordi jeg ville ikke bli stemplet for hun går med LV veske. Men sånn er jeg. Nå gjør det meg ingenting.

Jeg må ærlig innrømme at jeg elsker LV produktene. Men jeg kunne aldri tenkt meg å ha en haug med LV merkevarer for å skryte til mine venner.

Er du av den typen som er opptatt av å ha mange dyre merkevareprodukter som du skryter av for å få oppmerskomeht og status har du et stort luksusproblem. Mulig du ikke ser det selv. Men de rundt deg vil fort merke det. Verdien i dyre merkevareprodukter betyr ikke alt i her i denne verden. Og jeg mener at det er på grensen til et luksus problem.


LV veska mi som jeg fikk i 40 årsgave;))







16 kommentarer:

  1. Hehe, må le litt her i mitt stille sinn, selv om det er tragisk.

    Enkelte mennesker samler seg til fant. Og når man snakker om enkelte kvinner så kjenner jeg til tilfeller der, kona har brukt opp lønna til mannen allerede før den er på kontoen. På alt ifra sminke, klær og andre "unødvendige" ting.

    Litt trist fordi det er en form for avhengighet. De ser virkelig ikke hva de holder på med før det er for sent, og familien kanskje oppløses. En slik fanatisk samling kan jo godt være en del av et sykdomsbilde, som vi kan se igjen i b.la Bipolar lidelse...

    SvarSlett
    Svar
    1. Lillja

      Hvis det skjer er det ille. Men da har de ikke kontroll på økonomien sin. Og det er trist. For det er sånn folk som havner i luksusfellen.

      I en parforhold mellom ektefeller og samboere er det to som skal styre økonomien. Og da kan ikke den ene parten bare ta seg til rett å kjøpe det h*n vil. Hvis h*n gjør det er h*n en stor egoist i forholdet.

      Ha en fin dag;))

      Bloggklem fra Else Marit

      Slett
  2. Jeg får bedre selvtillit av å eie en ganske så dyr bil, dyre klær, dyre vesker, dyre solbriller osv osv, men jeg skryter ikke av det. Jeg er en snobb og er fullt klar over det. Lol...

    SvarSlett
    Svar
    1. Moffeliten

      Det forstår jeg at du gjør. Og du er ikke alene. Men du holder beina godt plantet på jorden siden du ikke skryter av det du har.

      Du er en jordnært snobb du da;)) Sånne snobber liker jeg;))

      Ha en fin dag;))

      Bloggklem fra Else Marit

      Slett
  3. Vi har to biler, og jeg har også dyre klær. Vi kan også finne på å reise to ganger i året til syden. Klærne gjør at jeg også får bedre selvtillit, men jeg skryter ikke offentlig av det på facebook og instagram. Det kunne aldri falt meg inn.

    Jeg samler ikker på dyre vesker og andre merketing. Louis Vuttion har jeg ikke råd til å kjøpe. Det måtte bli hvis jeg blir millionær en gang i tiden. Jeg burker mye heller penger på klær som jeg har bruk for. Vesker har jeg nok av.

    En fin dag ønskes deg og familien din :)

    Godklem fra Irene

    SvarSlett
    Svar
    1. Irene:

      Som jeg skrev til Moffeliten har jeg større respekt for dere. Og det er fordi dere har beina plantet på bakken. For dere skryter ikke av at dere har merkevarer.

      Den prioriteringen hørtes ut som en god idè. Hvis du husker tilbake til 80-tallet så var busnelklær og pringlegensere mote. Det var dyre klær. Og vi som brukte de klærne der ble stemplet som sosser. Men busnellklærne og pringlegensere var holdbare klær som holdt i mange år. Jeg hadde mine busnellgensre, jakke, skjerf og luer i mange år.

      Jeg kunne aldri finne på å kjøpe meg luis vuttion veske selv. Men er gald for at jeg fikk en sånn veske i gave;))

      Ha en fin dag;))

      Stooor klem fra Else Marit

      Slett
  4. Æg kjøp også dyre mærkevara men da helst klær førr æg syns merkeklær e det bedre kvalitet over enn billigere klær. Æg innrømme at æg har væskedilla og kjøpe mæg væska når æg e på ferie i utlandet. Æg får mæg aldri i live tel å skryt av det æg har kjøpt mæg av merkeklær og væska på facebook Det utenkelig førr mæg og æg vil ikkje ha oppmerksomhet når æg har kjøpt mæg nåkka nytt. Æg må innrøm at æg har alt førr mykje klær som æg har og det skjæmmes æg når æg sei.

    Æg må innrøm at æg syns at louis vuttion e knallstilig væska men æg har ikkje råd tel å kjøp mæg så dyre væska. Hadd æg hatt ei sånn væske hadde æg nok ikkje turt å bruk den sida den e så knalldyr som den e.

    Det e nån av mine vænna som daglig skryt av dyre ting dæm har kjøpt sæg og det kjenn æg at æg reagere på. Koffor dæm skryt veit æg ikkje men førr mæg så virka dæm som om at dæm må ha bekreftelse og at dæm vil at folk ska lik statusen. Æg syns sånn skryting av dyre merkeinnkjøp bli fjortisaktig og æg meina det høre ikkje heim når vi e så vosken som vi e. At ungdomma gjør det syns æg e greit.

    Æg sei ikkje nåkka på at folk oppdatere om oppussing og interiør førr det kan vær tel inspirasjon førr andre.

    Æg ønska dæg ein fin ættermiddag :)

    Sto bloggklæm fra mæg

    SvarSlett
    Svar
    1. Siri Elise:

      Jeg er enig i at merkevarer er det bedre kvalitet på enn billigmerker. Og sånn er det på alle varer. Av og til gjør du lurt i å tenke på kvalitet og holdbarhet. Jeg kjøpte en sekk for å ha sakene mine til og fra jobben til en billig penge. Den ble ødelagt et par måneder etter jeg kjøpte den. Men kjøpte en litt dyrere sekk på en sportbutikk. Den er like hel og fin den dag i dag. For meg er det praktsik å bruke sekk til og fra jobb.

      I samfunnet vårt generellt har vi alt for mye ting som er unødvendig. Og det skal jeg være den første til å innrømme at vi har hjemme her også.

      Louis vuitton er råfine vesker. Det er ikke alt jeg liker i den serien. Og det er fordi jeg ikke liker hvordan de er designet. Fargen kan være alt for dyster også.

      Hvis de som lever et luksusliv og kjøper dyre merkevarer skryter av det for å få oppmerksomhet har de et problem. Det er de folkene jeg reagerer på. For det virker som om de skal ha bekreftelse på ting de har kjøpt.

      Jeg bryr meg midt i granskauen hvor de får penger fra og hva de bruker pengene sine til. Det er ikke mine penger heldigvis.

      Ha en fin dag;))

      Stor bloggklem fra Else Marit

      Slett
  5. Kjempebra og viktig innlegg Else Marit vennen!

    Jeg er helt enig med deg. Det verste er når noen blander seg bort i hva man bruker sine egne penger på. De som vil ha to bilder, to hytter (en hytte på fjellet og en hytte ved sjøen), sydenturer 2 ganger i året, kjøper seg dyre merkeklær og dyre vesker må få lov til å kjøpe det, og det unner jeg dem av hele mitt hjerte!

    Det er ikke der det jeg reagerer på. Jeg reagerer når jeg ser at godt voksne mennesker skryter seg opp i skyene med bilder opp og i mente over dyre ting de har kjøpt seg. De elsker å vise omverden at de lever et luksusliv. Hadde det vært en tenåring som hadde gjort det samme hadde jeg over hodet ikke reagert, for det er mer på deres nivå.

    En ting er å ha dyre luksusting. Det er mange som liker luksus, men som ikke gjør så stort nummer ut av det.

    En annen ting er hvis man blir så opptatt av å få bekreftelse på luksustingene sine, og at luksustingene blir det viktigste i livene deres. Da har det gått alt for langt. Jeg mener de som kjøper og kjøper den ene dyre luksustingene etter den andre, og som skryter hemningsløst med bilder etter bilder på facebook og blogg bare for å få oppmerksomhet. Selvfølgelig er det deres egne penger, og noe andre ikke har noe med å blande seg opp i.

    Det er når folk kjøper den ene luksustingen etter den andre, og som bruker luksusen sin for å få oppmerksomhet fra utenforstående som blir helt feil i mine øyne. Da dyrker de luksusen sin.

    Det verste av alt er at disse personene ikke tåler å få kritikk for måten til publiserer og skryter av luksustingene sine, og kortet de da bruker er at utenforstående er sjalu. Med hånda på hjertet har jeg aldri i livet vært sjalu på de som liker å kjøpe seg luksusting, men jeg unner dem det av hele mitt hjerte. Jeg vet ikke en gang hva det å være sjalu er for noe! Det at de bruker det sjalusikortet er rett og slett for at de må forsvare seg selv fra kritikken de får.

    Jeg synes også de Louis Vuttion veskene er kjempefine, og veska di var kjempestilig :)

    Hadde nok ikke turt å bruke en slik veske til daglig jeg heller hvis jeg hadde en slik veske. Selv har jeg en unik katteveske som jeg fikk i bursdagsgave fra søsteren min da de var i Spania. Når jeg har kommet inn på veskebutikker her i Trondheim har de som har stått i butikken spurt om hvor jeg har kjøpt den, for de synes den er kjempestilig og tøff. Det er flere som har spurt om de får kjøpe av meg veska. Aldri i livet om jeg selger veska mi :)

    Ønsker deg en kjempefin tirsdagskveld :)

    Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene

    SvarSlett
    Svar
    1. Toril

      Tusen takk for fint svar fra deg snuppa mi;))

      Det er det jeg mente. Hva de bruker pengene sine på er ikke mitt problem. Det er ikke mine penger.

      Og det er helt i orden at noen har en psykelig trang til å kjøpe den ene drye merkevaren etter den andre. Det må de få gjøre som de vil om. Men det er når de mister fotfestet at jeg reagerer. Jeg blir sliten av å se noen få av facebookvennene mine som poster bilder på bilder med dyre merkevarer de har kjøpt seg. Og det vet jeg at flere andre facebookvenner blir også. De spammer facebook med bilder. Og da kan de ikke nekte for at det er for å få oppmerksomhet over det de har kjøpt seg. De vil også ha bekreftelse på at andre synes det er ok at de kjøper dyre merkevarer. Det er noen av facebookvennene mine som jeg mynter på i dette innlegget som har fått kritikk fra vennene sine for måten de går frem når de poster så mange bilder av de dyre merkevarene de har kjøpt seg. For det blir irritasjon og spamming. Det er spamminga jeg reagerer på. Og ikke det at de kjøper dyre merkevarer. Men de tåler ikke å få kritikk. For de tar det personlig. Jeg har satt innstillingene på facebook på de facebookvennene at jeg ikke får opp nyhetene deres på veggen min. Og da slipper jeg å irritere meg over spammingen av dyre merkevarer. Du forteller jo at folk reagerer på at du legger ut mange kattbilder på facebooken din. I stedet for å sitte å irritere seg kan de sette innstillinger på at de ikke mottar nyehtsoppdatering fra deg.

      Jeg er glad i veska mi jeg. Men aldri i livet om jeg hadde kjøpt en sånn veske selv. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til deg. Og det er fordi mannen min og jeg har felles økonomi. Begge to har vi noe å si i forbruket vårt.

      Ha en fin dag;))

      Stooor klem fra Else Marit

      Slett
  6. Fy søren så knakende godt skrevet av deg. Tommel opp for innlegget ditt.

    De som velger å bruke penger på dyr luksus må få lov til det, for det er deres egen sak hva de gjør. Overeksponering på sosiale medier som blogg, instagram og facebook med skryt om alle de merke- og luksusvarene personer har kjøpt seg kan jeg styre meg for. Jeg fatter ikke hvorfor de på død og liv skal skryte opp og i mente over alle merke- og luksusvarene de har kjøpt seg. To av mine facebookvenner er de skrytetypene der, og jeg får all skryten ders og bildene de legger ut opp i vrangstgrupen. Jeg har dem som venner, men har haket av at jeg ikke vil se oppdateringene deres. Det er ikke snakk om ett bilde, men mange flere ganger om dagen. Hun ene var ikke snauere enn at hun kjøpte seg tre dyre ballkjoler og en pelskåpe til flerfoldig tusen kroner. Det hun hadde kjøpt seg var lekkert, men når hun postet 20 bilder i løpet av en time av det hun hadde kjøpt begynte facebookvennene hennes å spørre om hvorfor hun la ut så mange bilder av det hun hadde kjøpt. Hun tålte ikke å få høre det, og hun mente at de facebookvennene var sjalu.

    De jordnære luksusfolka er mer min samk, og det er de som kjøper seg merke- og luksusvarer, men som ikke på død og liv skal brife om det.

    Jeg synes lv vesker er lekre jeg da, og jeg kunne godt tenkt meg å kjøpe meg en veske selv. Samvittigheten min ligger i at jeg ikke vil bruke 15000 - 20000 kroner på en merkeveske. Hjemme hos oss er vi to stykker som tjener penger, men å kjøpe meg så dyre vesker har jeg ikke samvittighet til.

    Jeg er ikke sjalu, og da mener jeg ikke på de som lever et luksusliv, og kjøper seg dyre merke- og luksusvarer. De trenger ikke poste 20 bilder annen hver dag med merke- og luksusvarer de har kjøpt seg, for da blir det irritasjon og spamming.

    Jeg lurer på hva personer skal med en haug med merke- og luksusvarer? Bruker de det de kjøper, eller kjøper de det for å skryte på seg sosial status? Hvis de kjøper det for å få sosial status mener jeg at de har et luksusproblem, og da sitter shoppingen i hodet på dem.

    Fin, fin kveld til deg, mannen din og ungene deres;))

    Klem, klem fra Mona Elisabeth







    SvarSlett
    Svar
    1. Mona Elisabeth

      Tusen takk for fin kommentar;))

      Jeg bryr meg midt i granskauen om ha andre bruker penger på. Vil de jeg kjenner kjøpe dyre merkevarer er det deres egen sak. Det er deres penger. Men det oppmerksomhetsbehovet når de poster bilder etter bilder av det de har kjøpt seg jeg reagerer på. For jeg kaller det for spamming. Og jeg har en sterk mistanke om at de poster bildene bare for å få oppmerksomeht. Den kommentaren du skrev til vår felles facebookvenn etter det 10 bildet av kjolene h*n kjøpte seg var råbra skrevet;)) Jeg gjorde om på innstillingene på facebook at jeg ikke få oppdateringene til den personen på veggen min. Det var det lureste jeg noen gang har gjort. Og det verste av alt er at h*n vil ha oppmerksomhet også.

      Jordnære luksusfolk med føttene plantet på bakken går frem på en fin måte. For de trenger ikke bekreftelse i hytt og pine.

      Ha en fin dag;))

      Stooor klem fra Else Marit

      Slett
  7. Ha ha ha ha ha :-D Jeg dauer av latter. Den egosentriske luksusfellen på en annen blogg plattform har skrevet et innlegg om innlegget ditt. Hun tar innlegget ditt personlig. Herre min skaper at det går an å være så full av sitt eget ego at hun tror innlegg handler om henne. Hun kan neppe være riktig god i topplokket som tror at innlegg rundt om på forskjellige blogg plattformer som handler om forbruk, oss forbrukere og luksus vesker til en formue omhandler henne.

    Dame mennesket er uføretrygdet og hun handler lv og mer til på uføretrygd. Jeg får ikke det til og stemme og jeg kjenner mange som er uføretrygdet. De må snu og vende på hver en krone for å få pengene til å strekke. Der sitter hun der og skriver om at hun kjøper brukte lv som koster dyrt. 4000 + 4000 + 4000 + 2000 kroner blir det penger av. Hun er en luksusfelle og jeg er enig med Lillja at det er en avhengighet og at det minner meg om det og være bi polar. Jeg har 3 venner som har en bi polar lidelse og de bruker penger i hytt og pine de også. Denne luksusfellen sitter og snakker om prioriteringer. De fleste med full jobb og bra lønn har ikke råd til å unne seg sånn luksus. Jeg har det ikke og jeg tjener bra. Samboeren min hadde kommet til å flydd i taket om jeg hadde kjøpt så dyre vesker som det luksusfellen gjør. Denne egosentriske luksusfellen unnskylder seg med at hun kjøper bruk. Jeg har sett på finn.no at prisene ligger mellom 4000 - 15000 kroner for lv samlinger og jeg har sett prisen på nye vesker. De er ikke billige. 20000 for en ny veske må du betale. Hun kan bare prøve seg og si at jeg er sjalu men jeg er ikke sjalu på hun der. Jeg er bare kritisk til at en som er uføretrygdet kan ta seg råd til å kjøpe og kjøpe en hel samlig med lv. Galskap spør du meg.

    SvarSlett
  8. Anonym

    Den kommentaren der kunne du spart deg for. Og det mener jeg. Du er feig når du ikke tørr å skrive navnet ditt en gang.

    Om andre bloggere tar innlegget mitt personlig får bli deres eget problem. Det bryr meg midt i granskauen om en annen blogger tolker innlegget mitt myntet på seg. Akkurat det sier mer enn nok den det gjelder. Jeg kaster ikke bort energien min på å skrive innlegg om andre bloggere. Og i hvert fall ikke om bloggere som jeg har null interesse av å lese. Mine innlegg er hentet fra mitt hverdagsliv og det jeg reagerer på blant annet på facebook.

    Det er verken mitt eller ditt sitt problem hvor h*n får penger fra til å kjøpe all verdens louis vuitton samling. Og hvis problemet for deg er at h*n er uføretrygdet er det du som har problem og ikke den bloggeren.

    Sånne surmagede kommenaterer kan du holde deg for god til. For det er ingen som tar sånne kommentarer fra deg seriøst når du ikke tørr å stå frem med fult navn.

    Else Marit

    SvarSlett
  9. En som har fulgt med lenge23. mai 2016 kl. 13:11

    Mobbere og stalkere er dere. Har dere ikke noe annet og holde på med enn og stalke og mobbe. Usj for en gjeng kjerringer dere er. Når skal dere skjønne at Kari Marita ikke bryr seg om dere? Det lyser ondskapsfull sjalusi fra dere alle og dere vet hva sjalusi kan gjøre med dere?

    Dere er noen kjedelige kjerringer uten egne meninger som jatter med hverandre og som har råttet dere sammen. Det farlige spillet deres er avslørt for lenge siden. Sitter Svinske Miss Piggy og forteller dere hva dere skal mene og skrive mens hun holder deg i bakgrunnen? Dere er avslørt alle sammen. Jeg spyr av dere.

    Hilsen en som har fulgt med i mange år

    SvarSlett
    Svar
    1. En som har fulgt med lenge

      Takk for en koselig kommentar;)) Og kommentaren fra deg tar jeg ikke seriøst. Du vet ikke hva du snakker om. For det er synd for deg at innlegget mitt handlet ikke om denne Kari Marita. Lær deg å lese og skrive før du uttaler deg neste gang.

      Og bland ikke Synskpeggy inn i dette. Hun har ingenting med min blogg å gjøre.

      Jeg kjenner igjen lusa på gangen. Du kjeder deg. Og du prøver å helle bensin på bålet i håp om en ny krangel. Det kan du bare glemme. For det er ingen som biter på dine skitne triks.

      Jeg er fullstendig klar over hvem du er du som har fulgt med lenge. For ipnummeret ditt og klokkeslettet fra da du besøkte bloggen min for tre dager siden. Beviset ser jeg på statcounter;))

      Gå og finn deg noen andre å leke med;))

      Slett