Skjerp dere ansvarsløse og dobbletmoralistiske mødre til tenåringsjenter for hvilke signaler dere sender ut

Som mamma til to tenåringsjenter vet jeg hva slags kroppspress ungdommene er utsatt for til daglig. Våre to yngste jenter har drevet med svømming i mange år. Presset om å se bra ut begynte å øke på da jentene kom i tenårene. Jentene på svømmegruppa begynte å sammenlikne kroppene sine med hverandre. Og dessverre er det slik. Særlig blant jenter.

Svømmetrenerne som jentene hadde da de ble 12-13 år gamle og oppover var strenge. De kurset oss foreldre og ungdommene om at de måtte spise. Og de fikk ikke lov til å tenke slanking. Det var et par episoder hvor et par av jentene sluttet å spise. Fordi de følte at de ikke var tynne nok. Og de ble slappe og tomme for energi.

Trenerne tok grep. Før hvert eneste svømmestevne ble alle konkurransesvømmerne bedt om å møte opp til felles frokost slik at trenerne visste at ungdommene hadde fått i seg næring før konkurransen. Hvis ungdommene ikke hadde spist før et svømmestevne fikk de ikke lov til å være med å konkurrere. Vi foreldrene syntes dette var et bra tiltak. Treneren ville ikke vite av at ungdommene kommenterte hverandres utsende.  Vi i foreldregruppa ble kurset i temaet idrett og kroppspress.

Begge jentene våre sminker seg. De går til frisøren når de skal ordne håret sitt. Og de har et sunt forhold til sitt eget utsende og kropp. Det vil jeg takke svømmetrenerne de hadde for. Jeg som mamma ble sjokkert når eldstejenta vår i en alder av 13 år kom hjem og fortalte hun var lei seg fordi at puppene hennes var for små og at hun ikke hadde hofter. Og det var noen andre jenter som hadde fortalt henne. Mannen min og jeg tok det opp med treneren hun hadde. Og de satte øyeblikkelig i gang med kursing for ungdommene på svømmegruppa.

Under noen av svømmestevnene jentene deltok på var det noen foreldre som kommenterte utseende til jentene. Jeg husker spesielt en gang da vi så på et svømmestevne hvor jentene våre var med på. Jentene skulle svømme stafett. Og bak oss satt det foreldre som heiet på et annet lag. Det laget gjorde det ikke spesielt bra. En av foreldrene brølte ut hvis det ikke hadde vært for hun der jenta med de store muggene hadde laget vunnet. Mannen min ble forbanna og kjeftet på dama som hadde sagt dette. Denne moren ble bortvist fra tribunen.

Trenerne i svømmegruppa til jentene våre samlet oss foreldre og ba oss oppføre oss under svømmestevner. Og de hadde retten på sin side å vise oss bort hvis vi viste ufin oppførsel mot egne og andres unger.

Siden jentene våre var 12 - 13 år gamle og kom i puberteten har mannen min og jeg vært bevisste på å støtte opp under jentene våre at de ser perfekte ut som de er. Og det er uhyre viktig.

Som andre tenåinger har jentene våre hatt perioder hvor de har følt at de har hatt komplekser i forhold til sine jevnaldrende venninner. De har følt at de ikke har vært tynne nok, de har følt at puppene deres ikke har vært store nok og de har følt at alle venninnene deres er penere enn dem. Som foreldre har mannen min og jeg poengtert at de er perfekte. De skal vite at skjønnheten kommer innenfra.

Det er tre mødre av venninner til jentene våre som er opptatt av utseende. Interessen hos de tre mødrne har bestått i å legge inn silikon, sprøyte inn bootox og restylan. Døtrene deres er også kroppsfikserte så det holder. De tenker bare på kropp og utseende. Og de er aldri fornøyde.

Da datteren til hun ene moren var 17 år la hun inn silikon i sine pupper. Moren hadde gitt henne tillatelse. Mange av oss foreldrene reagerte på det. Og vi syntes det var forkastelig. Hun som har la inn silikon snakket mye om at hun ville gjøre det da hun var 15 - 16 år gammel. Denne jenta har aldri vært fornøyd med utseende sitt. Og det vet hun å fortelle til venninnene sine.

Da yngstejenta vår og venninnen hennes gikk i 10.klasse satt hjemme hos oss. Og venninnen snakket ikke om annet enn hvor mislykket hun var pga at hun hadde så små pupper. Jeg overhørte henne mange ganger at hun fortalte at moren hadde kritisert hvor små puppene hennes var. Hvilken mor kritiserer utseende til sin egen tenåringsdatter? Og det er ikke rart at datteren hadde dårlig selvtillit til sitt eget utseende.

Det var ikke bare en gang jeg måtte ha en samtale med yngstejenta vår etter venninnen hennes dro hjem. Jeg måtte fortelle henne at venninnen hennes hadde dårlig selvtillit. Og jeg sa at det var viktig at yngstejenta vår kunne prøve å fortelle venninnen sin at hun var perfekt nok som hun var. I dag har de to ikke kontakt. De vokste fra hverandre som venninner når de begynte på hver sin videregående skole.

Moren til venninnen til yngstedatteren vår som tok silikon i en alder av 17 år kommenterte puppene mine for tre år siden. Hun mente jeg burde gjøre noe med dem. Og at jeg burde legge inn silikon for å få dem finere. Jeg sa til henne i klartekst at jeg var fornøyd med mine pupper. Og jeg sa at jeg ikke hadde ønske om ødelegge kroppen for å tilfredstille de som hadde dårlig selvtillit. Hun kvass til og sa at hun var glad at hun ikke hadde mine pupper. For da hadde hun skjemtes. Fy faen. Snakk om å være frekk.

Det er viktig hvilke signaler vi som foreldre gir ungene våre. Og særlig jenter. Det er korppspress blant gutter også. Men ikke i den grad som hos jenter. Som mamma til en gutt og til to jenter har jeg sett at det er stor forskjelle mellom gutter og jenter når det gjelder kroppsfiksering og utseende. Gutter har press de også. Men ikke i nærheten av det tenåringsjenter har. 

Jeg er bevisst hvilke signaler jeg sender ut til mine to tenåringsjenter når det gjelder kropp og utseende. Det siste jeg vil at tenåringsjentene mine skal forholde seg til er et perfekt kroppsideal som er et falsk kroppideal.

Vi har vært 100% ærlig med jentene våre og fortalt dem at det finnes jenter har små pupper, andre jenter har store pupper, noen jenter er tynne, noen jenter kraftige, noen jenter har høye kinnbein, noen jenter små lepper og andre jenter store lepper. Den kroppen de har fått utdelt skal de være fornøyde med. Vi har innprentet tenåringsjentene at de jentene som streber etter å se mest mulig perferkt ut har dårlig selvtillit og selvbilde. Og derfor tror de at de blir lykkelige om de ser perfekt ut. 

Selvtillit og selvbilde til ungene våre vokser når vi foreldre forteller ungene våre at vi støtter dem akkurat som de er. Ungene våre skal ikke strebe etter å være perfekte. Og de skal vite at de blir verdsatt for den personen de er. Underveis skal vi foreldre være der for ungene våre. Og vi skal rettlede og veilede dem hvis de trår feil. Som mamma får jeg ikke sagt det nok til jentene mine hvor høyt jeg elsker dem, og hvor flotte unger de er;))

Foreldre som kritiserer sine ungers utseende vet ikke hvor mye det kan skade ungene sine. De årene jeg jobbet som førskolelærer i barnehagen hvor jeg jobbet og i jobben min som lærer har jeg mange ganger hørt foreldre høylydt har kritisert utseende til ungene sine. Jeg får vondt inni meg når jeg hører foreldre kritiserer utseende til ungene sine. Og jeg har sagt i fra til noen av foreldrene når jeg har hørt dem kritisere ungene sine i mitt nærvær.  Vil du som foreldre knuse selvbildet og selvtilliten til ungene dine må du for all del kritisere utseende deres.

Som mamma til tenåringsjenter har mannen min og jeg jobbet hardt for at jentene skal akseptere seg selv akkurat som de er. Og det hadde vært feil av meg og moralsk forkastelig hvis jeg hadde begynt å operere inn silikon og sprøyte inn botox og restylan for å se bedre ut. Hvilke signaler ville det ha gitt tenåringsjentene mine? Signalet det ville gitt tenåringsjentene mine ville vært at det bare er å justere på seg for å få en bedre selvtillit. Jeg ville vært en dobbeltmoralist og en løgner.

Jeg er 46 år gammel. Og jeg har rynker som er normalt for en vosken dame på min alder. Jeg har alltid hatt små pupper bortsett fra når jeg ammet ungene. Heldigivs er jeg en person som driter i hva andre mener om mitt utseende. Når jeg er 46 år skal jeg se ut som jeg er 46. Jeg kan aldri se ut som 25 åring.

Hun der moren som lot sin 17 årige datter ta silikon unnskylder seg når hun prøver å lure meg til å tro at hun tar så lite restylan og botox at det ikke vises. Jo det vises. For hun ser stiv ut i ansiktet. Og det vises på lang vei at ansiktet hennes er sprøytet inn med gift. Hun har holdt på å ta restylan og botox siden ungene våre gikk i 7 klasse på barneskolen.

I øynene mine er hun ikke et godt forbilde for datteren sin. Og ingen foreldre er gode forbilder for ungene sine når de tror at veien til å bli perfekt er å ta silikon, botox og restylan. Det er ikke rart at ungene deres får et forvrengt bilde av sitt utseende når dere har et forvrengt bilde av deres utseende.

Hvis vi skal kjempe for å få slutt på det økende fokuset på kropp og utseende må vi foreldre begynne å ta ansvar nå.