Mobbeofre som selv blir skifter roller til å bli en mobber og sosiale samhandlingsregler på internett

Mobbing er noe som ikke skal skje. Og mobbing er straffbart. På skolen hvor jeg jobber har vi strenge regler for hvordan vi skal forholde oss når det skjer mobbing. Hvis vi ansatte oppdager mobbing blant elevene har vi plikt til å gi beskjed til ledelsen på skolen. Og hvis vi ikke gjør det kan vi i verste fall få sparket. Vi kan også bli anmeldt for forsømmelse.

Det er mange barn, ungdommer og voksne som sliter med store psyksike problemer på grunn av at de har opplevd stygg mobbing på kroppen. Og mobbingen gjør noe med de som har vært mobbeofre.

Et mobbeoffer kan utvikle sosial angst, alvorlig spiseforstyrrelser, depresjoner, generelle atferdsproblemer, problemer med å omgås jevnaldrende og problemer med å forholde seg til sosiale relasjoner. Noen elever som er mobbeofre må lære seg hvordan de skal forholde seg i sosiale relasjoner med jevnaldrende. Hvis ikke elver som er mobbeofre får hjelp kan det føre til store senvirkninger senere i livet.

Jeg forsvarer aldri mobbing. Og jeg kommer aldri til å forsvare det. Hvis det er noe jeg blir forbanna på er det når mobbere mobber uskyldige.

I møte med elever ser vi lærerne fort hvilke elever som fort kan bli klassens hakkekylling. Og kanskje også klassens mobbeoffer. Det er her vi lærerne har en viktig jobb vi må gjøre. Vi må gripe inn for å unngå de situasjonene at en elev blir en hakkekylling. Elever som ikke greier å forholde seg i sosiale relasjoner med jevnaldrende er de elevene som kan stå i fare for å bli en hakkekylling og kanskje også et mobbeoffer. For noen av de elevene har vansker med å tolke sosale signaler som jevnaldrende elever sender ut. Det kan være så enkelt som at en elev har språkvansker. Og en elev som har språkvansker kan lett ty til å slå og sparke. Språket er den viktigste nøkkelen i sosiale relasjoner mellom barn.

Det er fryktelig trist at mange barn, ungdommer og voksne har opplevd og opplever mobbing i hverdagen sin. Mobbing er en grusom og ondskapsfull handling.

Det har vært fokusert på at noen av ungene som har blitt mobbet i barndommen har utviklet seg til å bli mobbere.

Erling Roland som er professor i pedagogisk psykologi ved Senter for atferdsforskning understreker at rollebyttene er snarere unntaket enn regelen.  Han mener at når de som har blitt mobbet kommer i en ny situasjon som for eksempel bli større og sterkere får de mer kapasitet. Da kan de mobbe for å hevne seg. Erling Roland peker på at mobbeofferet kan ha en iboende mobber som kommer til syne når personen får mer makt. Han mener at i den grad mobbeofferne tar hevn så rammer det i liten grad de som har mobbet dem i sin tid. Professor Erling Roland mener at det er en destruktiv måte å bygge seg selv opp. (Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/leserne-forteller-var-mobbeoffer-ble-mobber-selv/a/10148552/)

Spesialist i barnespykologi ved Universitetet i Tromsø, Willy Tore Mørch mener at det vanligste er at mobbeofrene forblir mobbeofre.  For de fleste mobbeofre som har opplevd et så stort ubehag som å bli mobbet vil ikke plage andre. De vet at det er ille. Og de unner ingen det samme som det de har opplevd. Men han sier at det finnes unntak. Som for eksempel at noen blir kvitt stempelet som mobbeoffer. Og derfor lettere innta en rolle som mobber. Willy Tore Mørch mener at forutsetningen for å innta en rolle som mobber er skifting av miljø. (Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/leserne-forteller-var-mobbeoffer-ble-mobber-selv/a/10148552)

Inne på denne nettsiden til vg http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/leserne-forteller-var-mobbeoffer-ble-mobber-selv/a/10148552/
har noen lesere fortalt at de ble mobbet. Men at de gikk over fra å være ett mobbeoffer til å bli mobbere.

I jobben min som lærer har jeg hatt elever som ligger under sine jevnaldrende klassekamerater i språklig utvikling. Og de elevene kan mange ganger komme til kort. De har ikke nok ordforråd til å forklare hva de tenker, føler og mener. I stedet for å bruke språket å prate med er veien kort til å slå, sparke og klype andre medelever når de vil bli hørt. Unger skjønner ikke hvorfor andre unger slår, sparker eller klyper dem. Og de ungene som opplever å bli slått eller sparket vil se på den eleven som gjorde dette som ekkel og slem. Vi lærerne må gripe inn. Og det er viktig at den eleven som har  sparket og slått får fortelle hvorfor han eller hun ble frustrert og sint at han eller hun gjorde dette. Hvis det ikke blir tatt tak i vil i verste fall en slik atferd få ringvirkninger. Den språksvake eleven vil kanskje bli en hakkekylling eller et mobbeoffer i klassen. For elever aksepterer ikke å sparket eller slått.

I jobben som lærer kommer vi bort i elever som liker å erte sine medelever. Det trenger ikke å være ondskapsfull erting. Og naturlig nok vil medelever ta igjen å erte tilbake. For noen av elevene som først ertet tåler ikke å bli ertet tilbake av medelevene sine. De tyr ofte til tårene og mener de er blitt urettferdig behandlet. Vi lærerne må gripe inn i de situasjonene. Og vi må forklare konsekvenser om at en handling vil føre til en reaksjon. Hvis ikke kan de elevene komme i en uheldig situasjon hvor de tar på seg rollen et offer hvor de mener at medelevene plager dem.

I yrket mitt som lærer må vi hele tiden jobbe bevist med ungene for å forhindre uheldige situasjoner skjer. Og da mener jeg uheldige situasjoner som kan få ringvirkninger for elevene senere. Det handler om å se hver enkelt elev. Og det handler om å tørre å gå inn i situasjoner hvor eleven trenger støtte for ikke å havne i uheldige situasjoner.

Jeg vil trekke en prallell til oss voksne. På sosiale medier som facebook, blogg, diskusjonsforum og forskjellige kommentarfelt på nettaviser finnes det voksne som sliter med lese- og skrivevansker. Og de voksne har vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig. Men også å forstå sammenhengen i det de leser. De kan ofte misforstå det som står skrevet i et blogginnlegg eller i en kommentar på deres eller andres kommentarfelt. Misforståelsen kan føre galt av sted. Og i verste fall kan en sånn misforståelse føre til at den voksne med lese- og skrivevansker angriper den som eier bloggen eller facebookeieren.

Når vi har en dialog i det virkelige liv ser vi mimikk, gester og ansiktsuttrykk til dem vi snakker med. Og vi ser lett når personen vi prater med er glad, er lei seg og spøker. Det gjør det lett for oss å skjønne hva personen vi prater med vil formidle.

Når vi sitter ogs kriver innlegg og kommentarer på blogg, facebook og andre diskusjonsforum ser vi ikke ansiktsuttrykket til den som skriver. Og misforståelser kan fort oppstå. Sånne misforståelser kan føre galt av sted hvis de ikke blir oppklart med dem det gjelder. Og det kan være så lett at bloggeren har uttrykt seg galt skriftlig. Eller at en leser har uttrykt seg dårlig skriftlig i en kommentar sånn at det oppstår misforståelser. Et godt råd er å spørre om hva personen har ment i stedet for å trekke konklusjoner for fort. Det kan være at bloggeren ikke mente å skrive et innlegg på den måten. Og det kan være at leseren ikke greide å uttrykke seg godt i kommentaren han eller hun skrev til bloggeren. Skriftspråket på nettet er en hårfin balansegang fra å forstå til å misforstå. Og jeg tror at sosiale spilleregler og sosiale antenner på internett som facebook, blogg og diskusjonsforum er like gjeldene som i det virkelige liv.

Det finnes nettbrukere som ikke har de sosiale antennene i orden når han eller hun er på ineternett. Og det kan man legge merke til på forskjellige vis. For eksempel når en blogger skriver et innlegg. Og en leser som ikke har de sosiale antennene i orden tror at innlegget er myntet på ham eller henne. Den leseren er overbevist om at det er ham eller henne innlegget handler om. Her har jeg et eksempel på min egen blogg. Jeg skrev et blogginnlegg om å omgås en lystløgner. På det blogginnlegget kom det inn noen kommentarer fra en annen blogger som tok innlegget mitt personlig. Innlegget mitt var skrevet som et opplysningsinnlegg. Og det var ikke rettet mot noen bestemte personer. I innlegget mitt linket jeg til forskjellige nettsider som handlet om mytomani = lystløgner. Men likevel var det en bloggleser som påstod at jeg var en mobber som hadde postet innlegget mitt.

Det som skjedde etterpå var at den bloggeren som skrev kommentarer på blogginnlegget mitt skrev et innlegg på sin blogg hvor h*n linket til bloggen min. I innlegget sitt skrev h*n at jeg mobbet.

Hvis en blogger tar et opplysningsinnlegg skrevet på generellt grunnlag så personlig at han eller hun tror at innlegget handler om ham eller henne mener jeg at den bloggeren ikke har sosiale antenner for og omgås andre på sosiale media. Og de folkene burde la vær å lese sånne innlegg.

Det samme gjelder motsatt vei. Hvis en blogger skriver et innlegg. Og h*n vil ha kommentarer og råd fra bloggleserne sine. Da stempler du ikke bloggleserne som nettroll fordi de har en annen mening enn deg selv. Jeg har hos noen bloggere at det skal lite til før bloggeren mener at leserne er nettroll hvis de ikke er enige med det bloggeren skriver. Og i de tilfellene burde bloggeren ha sosiale antenner nok til å ikke ha diskusjoner med bloggelserne sine. For det vil alltid være blogglesere som ikke er enige med hva vi bloggere skriver.

Det er ikke å ha sosiale antenner på sosiale mediahvis du svarer en av dine lesere i en spydig og frekk tone. Og du stempler ham eller henne for å være nettroll. For da vil leserne reagere at du svarer dem spydig. Jeg har sett noen få av mine facebookbrukere og noen bloggere som etter en diskusjon med sine facebookvenner eller bloggvenner som ikke har gått i deres favør fortelle facebookvennene sine og bloggvennene sine at har blitt mobbet. Og de tar på seg rollen som et uskyldig mobbeoffer noe som ikke er tilfelle.

I jobben min som lærer i skolen opplever jeg ganske ofte at noen av elevene kan være spydige og frekke i munnen mot sine medelever. Og en naturlig reaksjon fra medelever er å bli irriterte og sinte når medelever har vært spydig mot dem. Da må jeg forklare den eleven som har vært spydig og frekk konsekvensen vil være at de andre elevene blir sinte og irriterte. Og sånn er det med alle mennesker i dagliglivet og på internett som sosiale media som blogg, facebook og diskusjonssider.

Samme om du er i det virkelige liv eller på internett skal vi huske på at de signalene vi sender ut til omgivelsene får vi tilbake. Og hvis vi er spydige og stygge i munnen til medmenneskene vi omgås med i det virkelige liv vil de vi omgir oss med ta avstand fra oss. Det samme vil også skje på sosiale media som blogg, facebook og diskusjonsforum. For det du sender ut får du tilbake.

Ha en fin kveld kjære blogglesere. Jeg fortsetter å ha kommentarkontroll på bloggen min inntil videre. Og jeg håper dere som leser bloggen min forstår det.

Voksen blogger utestengt fra å shoute på forsiden på blogg.no. Men bloggeren skjønner ikke hvorfor. For bloggeren forstår ikke hvorfor siden hun ikke har gjort noe galt....

Hva er vel mer pinlig lesing enn se voksne bloggere på over 40 år ikke eie selvinnsikt og sosiale antenner? Jeg blir pinlig berørt og flau på deres vegne. Men det nytter ikke å diskutere med disse typene av voksne bloggere. Og det beste er å holde seg langt unna dem om det aldri så mye klør i fingrene etter å skrive en kommentar for å sette dem på plass. Det nytter ikke uansett.

Felles for disse typen av voksne bloggere uten selvinnsikt og sosiale antenner er at de ikke ser at feilen ligger hos dem.

På blogg.no kan bloggerne som blogger der shoute innlegg. Det er en tjeneste som koster penger. Du kan velge mellom å shoute et innlegg med en stjerne, du kan velge å shoute innlegg med tre stjerner, du kan velge å poste et billedinnlegg og du kan velge om du vil ha innlegget på forsiden av nettavisen. De fleste bloggerne på blogg.no benytte seg av denne tjenesten for å skaffe seg lesere. Og på den måten kan vi som ikke blogger på blogg.no finne gode bloggere som vi har lyst til å lese.

Men dessverre så finnes det noen som misbruker denne shouttjenesten. Og i ett tilfelle på shoutlisten for bloggere i alderen 40 + var det spesielet en blogger var sykelig besatt av å ligge øverst på shoutlisten. Når andre bloggere shoutet et innlegg kom det en ny shout fra den bloggeren som var besatt av at hennes innlegg skulle ligge øverst.

De siste ukene fulgte jeg nøye med på shoutlisten for bloggere i alderen 40 +. Og det slo ikke feil. Jeg trakk en konklusjon at den bloggeren som shoutet innlegget sitt for å ligge øverst var sykelig sjalu for at andre bloggere sitt innlegg ble liggende først.

Noe annet jeg la merke til når den bloggeren som var besatt av å ligge øverst på shoutlisten var at bloggeren shoutet innlegg som bevisst var ment for å provosere. For det kunne lesere se med det blåtte øye. Men bloggeren fikk mindre og mindre respons. Og da shoutet bloggeren flere provoserende innlegg. Overskriften på shoutene lyste forsøk på å provosere på lang vei.

Jeg orket ikke å lese noen av innleggene som denne bloggeren shoutet. Og jeg ble sittende å riste på hodet over at denne bloggeren er over 40 år gammel.

Når det er sagt hører det med til historien at denne voksne bloggeren hadde en heftig bloggkrangel offentlig på bloggen sin med to andre voksne bloggere i 2015. De tre voksne bloggerne shoutet offentlig motinnlegg om hverandre på shoutlisten. Andre bloggere i alderen 40 år + ble matt. Og de reagerte på at de tre bloggerne brukte shoutlisten for bloggere i alderen 40 år + til å krangle med hverandre. Mange bloggere trakk seg unna. For de orket ikke å shoute innlegg på forsiden når de tre bloggerne hadde en offentlig bloggkrangel.

Utfallet av den offentlige bloggkrangelen var at to bloggere ble blokkert fra å shoute innlegg på forsiden av blogg.no. Og jeg vet av sikre kilder at de tre kranglefantene fikk et ultimatum av blogg.no. Ultimatet var å slette alle blogginnlegg og kommentarer som handlet om kranglingen.

Den ene av kranglefantene gikk ikke med på premsissene til blogg.no. Og den bloggeren er enda blokkert fra å shoute innlegg på forsiden av blogg.no. Den andre bloggeren slettet bloggen sin. Men kom tilbake på blogg.no under et annet nicknavn. Mens den tredje kranglefanten slettet noen av innleggene. Og hun fikk fortsatt lov til å shoute innlegg som før.

Jeg mener at den bloggeren som shoutet innlegg for å ligge øverst på shoutlisten misbrukte blogg.no sine tjenester når hun shoutet. Hadde bloggeren skrevet viktige innlegg med et viktig budskap til leserne hadde det blitt noe helt annet. Og jeg synes det er misbruk av shoutlisten når bloggeren shoutet hele shoutlisten full med useriøse innlegg uten mening.

Men gode og viktige innlegg med mening synes jeg er helt greit at bloggere shouter både en og to ganger.

For eksempel var det en blogger som postet et innlegg som hun shoutet på shoutlisten på blogg.no. Blogginnlegget var skrevet for over ett år siden. Og blogginnlegget hadde en overskrift. Bloggeren shoutet innlegget på forsiden av blogg.no.

Det gikk noen timer før den sjalu voksne bloggeren shoutet et innlegg på blogg.no med nesten tro kopi av overskriften som den første bloggeren hadde shoutet. Bør det ikke ringe noen bjeller her? Hvorfor bruke nesten samme overskrift som den første bloggeren hadde gjort? Har den bloggeren som postet innlegget sist så liten fantasi at hun må bruke samme overskrift for å tiltrekke seg lesere?

Du kopierer ikke en overskrift fra en annen blogg. Eller har du som blogger så liten fantasi at du ikke klarer å finne på overskrifter selv?

Det er noe som heter åndsverkloven. Og åndsverkloven gjelder alt hva vi skriver. Ingen har lov til å kopiere tekst og bilder fra bloggen min uten å spørre meg først.

Jeg jobber som lærer i skolen. Og elevene på trinnet jobber på datamaskinene. Det første vi lærer elevene er at de ikke har lov til å kopiere andres tekster fra nettet uten å spørre. Elevene er flinke til det. Og de skjønner det. De skal linke til den siden hvor finner en tekst.

Hvordan reagerte den voksne bloggeren som opplevde at overskriften hennes ble kopiert? Hun reagerte med å bli irritert. Og det skjønner jeg godt. For det hadde jeg også blitt.

Bloggeren som opplevde at den andre bloggeren kopierte overskriften postet et innlegg som handlet om å stjele andres innlegg. Og det innlegget postet hun for første gang i september 2015.

Vi skulle tro at den voksne bloggeren som kopierte overskriften fra den andre bloggeren fattet hvor landet lå. Nei det gjorde den voksne bloggeren ikke. I stedet for klokt å trekke seg tilbake skrev den voksne bloggeren et innlegg om at det var den andre bloggeren sin skyld alt sammen. For hun hadde aldri i livet kopiert noen ting fra den andre bloggeren. 

Det siste jeg vet nå via sikre kilder at blogg.no blokkerte denne bloggeren som stjal overskriften fra den andre bloggeren fra å shoute innlegg på forsiden av blogg.no. Og det var på tide at blogg.no tok tak i dette. For bloggeren har vært manisk og desperat med alle shoutene sine på blogg.no i flere uker. Hvis det hadde vært meg hadde jeg vært flau.

Men den voksne bloggeren som ble utestengt fra å shoute på blogg.no viste ingen tegn til å gå inn i seg selv. For bloggeren mener at hun ikke har noe skyld i det som har skjedd. I hennes fantasi er det den andre bloggeren som opplevde at overskriften hennes ble stjålet sin feil, leserne til den bloggeren som fikk overskriften sjtålet som mobbet stygt i kommentarfeltet og en ansatt i blogg.no som tok fra henne ytringsfriheten til å skrive motinnlegg.

Det slår aldri feil. Sånne bloggere som har null selvinnsikt og mangel sosiale antenner tar på seg rollen som et "stakkars meg offer".

Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet å le av sånne bloggere;)) For når de viser at de ikke eier sosiale antenner eller selvinnsikt på sosiale medier tør jeg ikke tenke på hvordan de er i det virkelige liv. Og jeg håper ikke de i det virkelige liv snor seg rundt som sliepe åler og legger skylden på andre folk i sin omgangskrets. Da blir de fort venneløse.

En enkel løsning for å ungå sånne bloggere er å overse dem. Og jeg later som om de ikke eksisterer. Men det er ikke alltid like lett. Hvis de ikke får oppmerksomhet roper de og skriker de høyt på shoutlisten på blogg.no. Hjelper ikke det går de til usaklig angrep på sine egne blogger hvor de skriver innlegg som er overfylt med løgner som ikke stemmer over ens med virkeligheten. Og de forteller at de skriver sannheten. Men den sannheten de mener å ha er langt fra virkelighet. Sannheten deres som vi andre kaller for fantasiverden. Og noe annet som aldri slår feil er at sånne bloggere offentlig forteller på bloggene sine at de er ærlige og pålitelige. Høye tanker om seg selv har de nok av;))

Det er heldigivs fåtall av bloggere i alderen 40 år + som er sånn. Men de få bloggerne som vi kommer over som er sånn gjør så mye ut av seg for å tiltrekke seg lesernes oppmerksomhet. Og som bloggere generelt får de både positive og negative kommentarer. De tåler ikke å få negative kommentarer fra leserne. For da blir leserne stemplet som nettroll og mobbere. Leserne vil trekke seg unna sånne typer bloggere. For de orker ikke bruke energi på å lese bloggene deres. Og de orker ikke å bli usaklig beskyldt for å være mobbere og nettroll.

Jeg skulle tro at bloggere i alderen 40 år + viste en annen bloggoppførsel. Men sånn er det dessverre ikke. For det er pinlig å være vitne til sånne bloggeres oppførsel på sosiale media offentlig på internett.

Jeg skjønner ikke hvorfor voksne bloggere på bogg.no er sjalu på andre voksne bloggere for at deres shout ligger øverst. Og hva har det å si? Hva er vitsen med å provosere når overskriftene på shouten lyser provosering med mål for å få til en krangel? Hvor blir gleden av å blogge da? Det eneste den bloggeren oppnår er å ikke få lesere til bloggene sin. Men det skjønner ikke sånne bloggere.

Blogging er som samfunnet ellers. Vi møter folk med ulike sosial bakgrunn, ulike religioner og ulike kulturer. Og mange bloggere sliter med ulike psykiske lidelser. For dem er blogg være en terapi når de skriver. Du kan treffe noen bloggere som ikke har et sosialt nettverk. Og for dem er blogg en et nettverk hvor de kan kommunisere med andre bloggere. De fleste bloggere er trivelige bloggere som er ydmyke ovenfor leserne sine. Og de gir mye av seg selv på bloggene sine. Det er sånne bloggere jeg liker;))

I dag har jeg sett mange gode bloggere på shoutlisten for voksne bloggere i alderen 40 år +. Og mange blogger som jeg ikke visste om kom til syne. Det var ikke en eneste provoserende shout å se. Og sånn mener jeg en shoutliste skal være. Det vil skape fin en fin og avslappet stemning blant voksne bloggere i alderen 40 + på blogg.no.