VELKOMMEN TIL BLOGGEN MIN ;)) I DENNE BLOGGEN VIL JEG SKRIVE OM DET SOM OPPTAR MEG I DAGLIGLIVET! DET ER KJEKT HVIS DERE GIR TILBAKEMELDING I BLOGGEN MIN SLIK AT DEN KAN BLI BEDRE ;)) BLOGGEN ER TIL FOR DERE ;))
lørdag 30. mai 2009
Ønsker dere alle mine bloggvenner en riktig god pinse;))
Dagene går fort, og vi har mer enn nok å gjøre. Det går bedre og bedre med Christine, og hun har nå fjernet stingene sine etter operasjoner. Nå har hun 6 uker igjen før hun får begynne å gå på foten sin. Alt fungerer bra hjemme hos oss, og Christine blir mere og mere selvstendig. Hun synes det er bra å ha rullestolen, for hun blir sliten i armene av å bruke krykker hele tiden, og hun bruker rullestolen som en sikkerhet for ikke å tråkke ned i med foten sin. Christine er veldig fornuftig av seg. Det går også bra på skolen med henne, og klassevenninnne hennes nærmest kjemper om å hjelpe henne f.eks. å kjøre henne i rullestol;))
Svigerforeldrene mine reiste hjem mandag 25.05, og mamma og pappa kom ned til Oslo 27.05, og de skal være hos oss i 3 uker;)) Både mannen min og jeg er veldig glade for å ha dem hos oss, og de synes det er koselig å være sammen barnebarna sine de også;)) Det er jo ikke så veldig ofte de er i Oslo, og vi er vel kanskje hjemme 1 - 2 i Trøndelag 1 - 2 ganger om året. Hver sommer bruker mamma og pappa å komme ned hit for å være i 2 - 3 uker, men i år tok de turen noe tidligere pga situasjoner til Christine.
I dag gikk vi oss en god langs turstien ved Akerselven for å se litt, og det var vakkert der;)) Jeg måtte ta noen bilder på turen som jeg har lagt ut øverst. Nå kan man med hånden på hjerte si det er sommer;)) Det var fint å gå der også, for det var lett å kjøre rullestolen til Christine. Etter turen rundt Akerselven gikk vi innom en kafé og kjøpte oss hver vår is;)) Mamma og pappa syntes det var fint å gå den turen i dag;))
Både mannen min og jeg har omsorgspermisjon nå, men på onsdag og torsdag må jeg på et møte på jobben. Vi har en stor gruppe med 6 åringer som skal begynne på skolen, og vi skal ha et møte for å finne ut hva vi trenger av barn på avdelingene våre. Det er en tre avdelings barnehage jeg jobber i, og vi prøver så langt vi kan å sette samme barnegruppa på hver avdeling med hensyn til alder og kjønn. Denne høsten vet jeg at jeg får en god det 2 1/2 åringer på min gruppe, og det betyr en ganske så krevende start for de andre ansatte på min avdeling.
For dere som ønsker å se min blogg på blogg.no, så er det bare å skrive en mail til meg, så skal dere få bloggadressen min;))
Jeg ønsker dere alle en riktig god pinse, og kos dere så masse i pinsen;))
mandag 18. mai 2009
Fantastisk helg, og fantastisk 17.mai;))
Jeg tror vi kom oss til sengs kl.01.10, og vi var nok trøtte hele familien på 17.mai da vi stod opp kl.06.30. Vi spiste en god 17.mai froskost sammen med svigerforeldrene mine, og det var koselig;)) Kl.08.30 kjørte vi ned til byen, og barna møtte opp på samlingsplassen hvor skolene deres skulle møte opp. I år stod vi på Rådhusplassen. Vi stod der sammen med broren til Karl Erik, hans kone, moren og faren til Karl Erik. På Rådhusplassen er det veldig fint å så;)). Det krydde av mennesker i byen i år, og det var veldig god stemning i sentrum;)) Noen av korpsene spilte faktisk sangen "Fairytale" i barnetoget i år;))
Karl Erik var med i barnetoget sammen med Christine og kjørte henne i rullestol, og det gikk veldig bra;))
Da barnetoget var ferdig kjørte vi hjem til broren til Karl Erik, og grillet i hagen. Det var koselig;)) Kl.17.00 dro barna og Karl Erik bort på skolen for å være med på leker og konkurranser som korpset arrangerte der. De kom tilbake kl.20.00, og da var det på tide for oss å komme oss hjemover. Det var en sliten trio som la seg i går kveld, og de sovnet momentant;)) Christine og Cathrine sa det rett ut: "Dette har vært det beste helgen på lenge!";)) Vi hadde en flott 17.maifeiring i år;))
Kl.06.30 i dag var det hverdag igjen. Nå skal vi komme inn i en rutine med å få vekket Christine først, for å hjelpe henne med det hun trenger på badet før hun skal på skolen. Det gikk mye lettere enn hva vi trodde, for Christine brukte krkkene sine til å komme seg i dusjen. Vi har satt inn en stol i dusjkabinettet som hun kan sitte på. Når Christine var ferdig på badet vekket vi de to andre. Kl.08.00 kom venninnen til Christine som skal få sitte på med taxien. Taxien kom kl.08.15. Fortsetter alt like uproblematisk kommer dette til å gå bra.
Svigerfar og svigermor blir værende hos oss til søndag 24.05.2009, og det er vi veldig takknemmelige for;))
Jeg håper dere har hatt en like flott helg og 17.mai som vi? Nå skal jeg rydde litt i leiligheten, så skal svigermor og jeg ta oss en tur til byen sammen. Svigermor ønsker å sy nye gardiner til oss mens hun er her, og da skal vi i vei for å se på stoff til det;))
Jeg ønsker dere alle sammen en god uke, så blogges vi;))
Stor bloggklem til alle sammen;))
fredag 15. mai 2009
Lykke til i Eurosongfinalen!! Norway: Alexander Rybak "Fairytale"
Norge sitt herlige bidrag til Eurosong 2009;)) Lykke til alexander Rybak! Krysser fingre og tær for at det går bra for ham i finalen i morgen;))
Greece: Sakis Rouvas "This is our night"
Hellas sin herlige melodi i Eurosong i år, og den tror jeg blir tøff utfordrer til Norge i morgen. Jeg blir ikke forundret om denne går av med seieren!
I morgen er det Eurosong, og jeg synes den Svenske melodien i år fin;))
Sveriges bidrag til Eurosong 2009: Malena Ernam - "La Voix"
Christine hjemme fra sykehuset, og alt ser ut til å gå bra;))
Jeg er nå glad for at vi bor i en leilighet på ett plan, for det gjør situasjonen mye lettere. Som jeg skrev sist gang, har vi leid oss rullestol slik at Christine kan sitte i den. Hun har over hodet ikke lov til å tråkke ned på foten sin, og da vil rullestol hjelpe bra. Hun bruker krykker også, og har funnet ut teket hvordan hun greier å komme seg på WC uten å måtte tråkke ned med foten. Christine har ikke så store smerter mere, og får hun vondt kan hun få en parasett ved behov. Svigermor har bestemt seg for å bli hos oss til 24.mai, for hun øsnker inderlig å avlaste oss. I kveld kommer også svigerfar. De skal feire 17.mai hos oss;)) Christine største ønske var å få være med i toget, og mannen min kommer til å kjøre henne i 17.mai-toget, mens svigerforeldrene mine og jeg kommer til å stå og se på toget.
Foreldrene mine kommer til Oslo 25.05.2009, og de blir hos oss i 2 uker. Jeg er så rørt over all støtten vi får fra familie og venner, og det er vi utrolig takknemlige for! Mannen min har fått permisjon med lønn fra jobben, og de har flotte ordninger når det oppstår sykdom i nærmeste familie. Jeg har også fått velferdspermisjon fra jobben min, men kommer til å jobbe noen timer hver dag når Christine er på skolen. Hun er jo på skolen fra kl.08.30 - 14.00 hver dag. Vi er veldig optimistiske for at dette vil gå bra, for vi ser at Christine er forsiktig, og de siste dagene på sykehuset greide hun mer og mer som f.eks å komme seg på toalettet. Christine må ha hjelp fra oss for å dusje. Sånt blir for tungt for meg siden jeg er 1,57 høy.
Christine gleder seg til å komme på skolen igjen, og sykehuset har ordnet syketransport med taxi til og fra skolen, og vi har ordnet det slik at en lærer hjelper henne ut av taxien, og får henne til klasserommet. Nå er det heldigvis en moderne skole Christine går på, og det er heis for rullestolbrukere. Christine får lov til å ha ei venninne med seg i taxien til og fra skolen, og vi har avtalt at Christine skal være inne i friminuttene slik at ingen skade skjer. Hvis hun skulle vært ute i friminuttene, måtte skolen ha leid inn en assistent til å passe på henne, og det har de ikke råd til. Hvis klassen skal på tur, kommer en av lærerne på trinnet til å ta ansvar for å kjøre Christine i rullestolen.
Det eneste vi må gjøre nå, er å komme i gang med daglige gjøremål som skole, så får vi se hvordan det går. Vi vet dette kommer til å gå bra;))
Tusen hjertelig takk alle sammen for omsorg og støtte;)) Dere aner ikke hvor mye dette varmer;))
Hva skal dere på 17.mai? Vi skal til byen for å se på 17.mai-toget sammen sivgerforeldrene mine. Om ettermiddagen skal vi på middagg, kaffe og kaker til broren til mannen min. Da kommer barna våre barna deres til å dra på skolen for å være med på aktiviteter;))
Hva skal dere ha på dere? Selv skal jeg ha på meg en blå Sør-Trønder bunad;)) Har dere bunad?
Ønsker dere alle sammen en riktig fin fredag, og god helg;))
mandag 11. mai 2009
Vår yngste datter måtte opereres lørdag 09.05.2009!
Hei igjen alle sammen! En stund siden sist jeg har blogget, men nå er det på tide med en oppdatering. I helgen hadde vi planlagt at vi skulle dra på hytta til Mari og familien. Barna gledet seg masse, for de gledet seg til å møte barna til Mari og ikke minst få kose med kattene. Slik gikk det ikke.
Fredag ettermiddag var min yngste datter ute sammen vennene sine. De drev og syklet. Vi er nøye på at barna våre bruker hjelm på hodet når de sykler, for faller de av sykkelen så er veien ikke lang for hodeskader.
Ca.kl.18.30 kommer en av nabojentene løpende, og hun gråt. Hun fortalte at Christine hadde skadet seg, og lå og hylte like bort i gaten der vi bor. Karl Erik og jeg sprang selvfølgelig bortover, og der lå hun og vred seg i smerte. Vanligvis tåler Christine en støyt, og hun har alltid vært den tøffe typen, men når hun hyler: "Ikke ta bort i foten min" skjønte vi noe alvorlig hadde skjedd. Vi visste ikke hva.
Venninnene til Christine kunne fortelle at Christine hadde kommet bort i en stor stien, og mistet balansen på sykkelen sin, og hun falt av sykkelen i en skråning. I fallet hadde hun krasjet foten inn i et gjerde.
Karl Erik fikk båret Christine hjem, og hun gråt som bare det. Vi fant ut at vi skulle kjøre på legevakten, for å få tatt en sjekk. Når Christine gråter slik var vi ganske sikker på at noe var galt, og hun hylte bare vi prøvde å flytte foten hennes. Vår eldste sønn Christoffer tok var på vår andre datter Cathrine.
Kl.20.15 ankom vi legevakten, og vi fikk komme rett inn. Røntgen viste at lårbeinet til Christine var brukket, og hun ble øyeblikkelig innlagt på Ullevål sykehus på barneavdelingen.
Aller først kom vi til mottakelsen, og ble møtt av veldig hyggelige sykepleiere, og vi fikk prate med en ortoped som sa hvordan de kom til å utføre inngrepet. De satte henne opp for operasjon lørdag morgen. Christien fikk smertestillende slik at hun skulle slippe å ha det så vondt. Deretter ble Christine kjørt opp på barneavdelingen der hun nå ligger.
Både Karl Erik og jeg var på sykehuset den kvelden, og vi foreldre får tilbud om å få en gjesteseng inne på rommene til barna. Alle vi pårørende får mat og drikke så mye vi ønsker når vi er sammen barna våre på sykehuset. For en service sykepleierne og legene viser! Jeg er imponert! Vi bestemte oss for at Karl Erik skulle være på sykehuset natt til lørdag. Jeg dro hjem til Christoffer og Chatrine, og fikk ordnet det slik at foreldrene til Karl Erik kom hjem til oss slik at de kunne se etter de to andre. Det ble en sen kveld på fredag.
Lørdag morgen stod jeg opp tidlig, og ordnet meg i stand. Jeg dro på sykehuset, for jeg ønsket å være sammen Christine når hun skulle bli operert. Christine ble kjørt på operasjonsstuen kl.08.00, og hun kom på overvåkningen kl.09.45. Hun hadde så vondt da hun våknet, men fikk smertestillende med en gang. Jeg husker ikke hvor lenge hun lå på overvåkningen, men jeg tror klokken var nærmere 13.30 før hun fikk komme opp på avdelingen igjen. Hun sov mye hele ettermiddagen, men våknet pga smerter. Da fikk hun smertestillende og sovnet igjen. Hun var kvalm etter narkosen og kastet opp en god del om ettermiddagen på lørdag. Både Karl Erik og jeg ønsket å være hos Christine om natten, og det var Christine glad for. Først på lørdag kveld greide Christine å drikke litt saft, og hun greide 1/2 brødskive.
I går søndag 10.05 var Karl Erik og jeg på sykehuset hele dagen, og legen som opererte Christine sa på legevisitten at operasjonen gikk veldig fint. Hun kommer til å ha smerter en stund fremover, men disse vil gå over. De hadde satt inn to stålpinner i beinet hennes, og de skal hun operere ut om ca. 3 . 4 mnd. Christine får ikke gå på foten før om ca. 6 - 8 uker. Barn kommer seg veldig fort ved slike operasjoner, og beinet til barn leges mye fortere enn hos voksne! Christine hadde vondt i går også, men ikke så mye som jeg hadde trodd. Hun fikk smertestillende ved behov. Vi hentet Christoffer og Cathrine på besøk til Christine, og det ble Christien veldig glad for. Foreldrene til Karl Erik kom også på besøk.
Selv dro jeg hjem sammen med Christoffer og Cathrine, og i natt sov jeg hjemme. Moren til Karl Erik kommer til å være hos oss til Christine kommer hjem fra sykehuset. Hun ønsker å avlaste oss med de andre barna. Selv om de begynner å bli store, så trenger de tilsyn! For en fantastisk svigermor jeg har! Hva skulle vi gjort uten henne! Svigermor er alltid omtenksom og omsorgsfull mot alle sammen! Natt til i dag var Karl Erik på sykehuset sammen Christine, og svigermor skal dra på sykehuset snart for å avløse Karl Erik. Jeg kommer til å dra på sykehuset i kveld for å være sammen Christine på sykehuset natt til i morgen.
Karl Erik ringte hjem for en times tid siden, og sa at Christine mest sannsynlig blir utskrevet fra sykehuset på onsdag. I dag har jeg fått bestilt rullestol til Christine som hun skal få sitte i, og vi skal legge til rette hjemme for henne. Vi er glad fordi vi har alt på ett plan hjemme hos oss. Karl Erik har fått fri fra jobben sin i to uker foreløig, for vi ser at vi trenger å være to personer når vi skal løfte Christine f.eks opp i rullestolen. Vi kommer til å få opplæring fra sykepleierne før Christine blir utskrevet.
Det er første gang vi har hatt et barn som har skadet seg, og det er slett ikke moro når det skjer. Mange kan finne på å bli stresset i en slik situasjon, og jeg har alltid sagt at jeg kom til å bli hysterisk, men jeg reagerte med ro. Hvis vi hadde blitt stresset og engstelig, hadde det smittet over på Christine. I en slik situasjon skal man tenke på barnet! Det er hun som skal blir beroliget at det kommer til å bli bra! Det hjelper lite hvis foreldrene blir stresset. Verst var ventingen før Christine ble kjørt på operasjonsstuen, og jeg var på gråten flere ganger da vi ble med i "slusen" før operasjonssalen. Christine var engstelig for narkosen og operasjonen. Vi trøstet henne og fortalte henne at dette kom til å gå fint. Hadde vi vist vår engstelse ovenfor Christine, hadde også Christine blitt redd.
Det er grusomt for oss foreldre å sitte å vente på at sykepleierne kommer og forteller at operasjonen er vel overstått, og vi kunne komme inn til henne på oppvåkningen. For en lettelse når vi fikk beskjeden om at vi kunne gå inn til henne på oppvåkningen!
Jeg er sjeleglad for at operasjonen gikk bra, og for at Chrisitne har mindre smerter nå! Det blir godt å få yngstejenta vår hjem igjen, og Christoffer og Cathrine savner henne masse!
Jeg vil takke så mye for alle gode og varme hilsninger som har strømmet på disse dagene her;)) Det varmer veldig mye;)) Jeg setter stor pris på dere alle samme;))
Ønsker dere alle sammen en fin dag videre;))
fredag 8. mai 2009
Nadia Comaneci mitt store turnidol da jeg drev med turn;))
Nadia Comaneci mitt store turnidol da jeg drev med turn;))