Er du den som er opptatt av å skryte over at du eier dyre merkevareprodukter? Hvis ja så har du et luksusproblem.

Hvis det er en ting som er sikkert er det at vi folk ikke har noe med å blande oss bort i hva folk bruker pengene sine til. For meg må folk få kjøpe akkurat det de har lyst på for sine egene penger hvis de har råd til det. Og hvis det er noe som gjør meg oppgitt er det når folk kommer med tankeløse bemerkninger om hvor man får pengene fra hvis de har kjøpt seg en dyr ting for eksempel en genser eller reiser to ganger i året til syden. Det er ikke dette innlegget mitt skal handle om.

Dette innlegget handler heller om folk som kjøper seg den ene dyre merkevaren etter den andre. Og det er ikke snakk om en merkevare men 10 - 20 stykker gjerne i samme merke. Prisen for disse merkene ligger gjerne på 15 000 - 20 000 kroner. Hallo! Holder det ikke med en merkevare? Eller er personen så opptatt av å få status for sine merkevarer at h*n ikke ser skogen for bare trær? Hva skal h*n med 10 - 20 merkevarer? Har h*n bruk for alt dette? Jeg tror at det er for å få oppmerksomhet og status blant familie og venner. Og et rop om oppmerksomhet. Når luksusshoppingen tar sånn overhånd mener jeg at det heller mot sykelig oppmerksomhetsbehov.

Etter all handlingen av de merkevarene postes det bilder etter bilder på facebook, instagram, blogg og snap. Alt det er for meg et sykelig behov for oppmerksomhet. Jeg har en LV veske. Og den fikk jeg til 40 årsdagen min fra mannen min og familien hans. Med hånda på hjertet må jeg si at jeg elsker den veska;)) Og det er den beste veska jeg har hatt noen gang. Men en LV veske holder i bøtter og spann for meg. Jeg trenger ikke 10 - 20 LV produkter. Ikke vil jeg publisere bilder av veska mi på facebook, bloggen min og instagram heller for å få oppmerksomhet fra familie, slekt og venner.

Det å bli for opptatt av det materielle kan fort gå til hodet til den personen. For det kan gå så langt at det materielle blir det som blir viktigst. Og en glemmer det som er de viktige tingene i livet.

Jeg kan til en viss grad forstå når unge folk i alderen 13 - 25 år vil vise frem sine dyre merkevarer offentlig på blogg, facebook, instagram og snap. Mange ungdommer i alderen 13 år og oppover er opptatt av status for å bli godtatt i vennegjengen. Og de vil gjerne skryte av ting de har kjøpt seg. Dessverre har det gått så langt at mange unge jenter som prøver å oppnå status legger ut et bilde de har funnet på nettet av en LV veske og andre merkevarer. Disse bildene deler de på facebook, blogg og instagram. Og det er for å få status og likes på bildene. Jo mer likes de få jo høyere status får de. Det er så galt som det går an å få bli

Men når voksne personer holder på sånn er det noe som skurrer. Voksne personer skal vite bedre. Og jeg har sett godt voksne damer dele det ene bildet etter det andre på facebook, blogg, instagram og snap av dyre merkevarer. Og gjerne merkevarer innenfor samme merke. Enten de vil innrømme det eller ei mener jeg at samlemanien på disse merkevarene har gått til hodene på dem. De har en sykelig trang til å vise frem de dyre merkevarene de har kjøpt seg.

Spørsmålet mitt blir nå om jeg er sjalu. Men ha det helt klart at jeg er ikke sjalu. Og jeg kommer ikke til å bli sjalu.

Jeg stiller meg et spørsmålstegn hvorfor godt voksne damer må dele det ene bildet etter det andre av dyre merkeprodukter som de har kjøpt seg. Og som jeg ser det som utenforstående virker det en smule manisk for å få oppmerksomhet og kanskje status. Gjør de dyre merkeproduktene de personene mer lykkelig av å eie 10 - 20 stykker dyre merkeprodukter i samme merke? Hvis svaret er ja til det har personen et stort problem. Vi blir ikke mer lykkelig av å eie dyre merkeprodukter.

Jeg er ikke mer lykkelig selv om jeg har en dyr LV veske. LV veska mi tørr jeg ikke bruke til hverdags. Til det er den alt for dyr. Den bruker jeg når jeg skal være litt fin. Når jeg vet at LV veska kostet nesten 25 000 kroner sier det seg selv at den blir bruk i spesielle anledninger. Og jeg bruker den når jeg skal til byen for å schoppe. Til daglig bruker jeg en sekk når jeg skal på jobb. Og det er fordi jeg er redd for veska mi. Til hverdags bruker jeg en sekk når jeg skal på jobb. For jeg har ofte med meg prøver eller elevenes arbeidsbøker hjem som jeg skal rette om kveldene. Da jeg fikk LV veska mi i 40 års gave fra mannen min og familien hans ble jeg nesten sint på ham. For jeg synte det var alt for mye å gi meg. Jeg greide nesten ikke å bruke den det første året. For jeg var flau fordi jeg ville ikke bli stemplet for hun går med LV veske. Men sånn er jeg. Nå gjør det meg ingenting.

Jeg må ærlig innrømme at jeg elsker LV produktene. Men jeg kunne aldri tenkt meg å ha en haug med LV merkevarer for å skryte til mine venner.

Er du av den typen som er opptatt av å ha mange dyre merkevareprodukter som du skryter av for å få oppmerskomeht og status har du et stort luksusproblem. Mulig du ikke ser det selv. Men de rundt deg vil fort merke det. Verdien i dyre merkevareprodukter betyr ikke alt i her i denne verden. Og jeg mener at det er på grensen til et luksus problem.

LV veska mi som jeg fikk i 40 årsgave;))

Mobbeofre som selv blir skifter roller til å bli en mobber og sosiale samhandlingsregler på internett

Mobbing er noe som ikke skal skje. Og mobbing er straffbart. På skolen hvor jeg jobber har vi strenge regler for hvordan vi skal forholde oss når det skjer mobbing. Hvis vi ansatte oppdager mobbing blant elevene har vi plikt til å gi beskjed til ledelsen på skolen. Og hvis vi ikke gjør det kan vi i verste fall få sparket. Vi kan også bli anmeldt for forsømmelse.

Det er mange barn, ungdommer og voksne som sliter med store psyksike problemer på grunn av at de har opplevd stygg mobbing på kroppen. Og mobbingen gjør noe med de som har vært mobbeofre.

Et mobbeoffer kan utvikle sosial angst, alvorlig spiseforstyrrelser, depresjoner, generelle atferdsproblemer, problemer med å omgås jevnaldrende og problemer med å forholde seg til sosiale relasjoner. Noen elever som er mobbeofre må lære seg hvordan de skal forholde seg i sosiale relasjoner med jevnaldrende. Hvis ikke elver som er mobbeofre får hjelp kan det føre til store senvirkninger senere i livet.

Jeg forsvarer aldri mobbing. Og jeg kommer aldri til å forsvare det. Hvis det er noe jeg blir forbanna på er det når mobbere mobber uskyldige.

I møte med elever ser vi lærerne fort hvilke elever som fort kan bli klassens hakkekylling. Og kanskje også klassens mobbeoffer. Det er her vi lærerne har en viktig jobb vi må gjøre. Vi må gripe inn for å unngå de situasjonene at en elev blir en hakkekylling. Elever som ikke greier å forholde seg i sosiale relasjoner med jevnaldrende er de elevene som kan stå i fare for å bli en hakkekylling og kanskje også et mobbeoffer. For noen av de elevene har vansker med å tolke sosale signaler som jevnaldrende elever sender ut. Det kan være så enkelt som at en elev har språkvansker. Og en elev som har språkvansker kan lett ty til å slå og sparke. Språket er den viktigste nøkkelen i sosiale relasjoner mellom barn.

Det er fryktelig trist at mange barn, ungdommer og voksne har opplevd og opplever mobbing i hverdagen sin. Mobbing er en grusom og ondskapsfull handling.

Det har vært fokusert på at noen av ungene som har blitt mobbet i barndommen har utviklet seg til å bli mobbere.

Erling Roland som er professor i pedagogisk psykologi ved Senter for atferdsforskning understreker at rollebyttene er snarere unntaket enn regelen.  Han mener at når de som har blitt mobbet kommer i en ny situasjon som for eksempel bli større og sterkere får de mer kapasitet. Da kan de mobbe for å hevne seg. Erling Roland peker på at mobbeofferet kan ha en iboende mobber som kommer til syne når personen får mer makt. Han mener at i den grad mobbeofferne tar hevn så rammer det i liten grad de som har mobbet dem i sin tid. Professor Erling Roland mener at det er en destruktiv måte å bygge seg selv opp. (Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/leserne-forteller-var-mobbeoffer-ble-mobber-selv/a/10148552/)

Spesialist i barnespykologi ved Universitetet i Tromsø, Willy Tore Mørch mener at det vanligste er at mobbeofrene forblir mobbeofre.  For de fleste mobbeofre som har opplevd et så stort ubehag som å bli mobbet vil ikke plage andre. De vet at det er ille. Og de unner ingen det samme som det de har opplevd. Men han sier at det finnes unntak. Som for eksempel at noen blir kvitt stempelet som mobbeoffer. Og derfor lettere innta en rolle som mobber. Willy Tore Mørch mener at forutsetningen for å innta en rolle som mobber er skifting av miljø. (Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/leserne-forteller-var-mobbeoffer-ble-mobber-selv/a/10148552)

Inne på denne nettsiden til vg http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/leserne-forteller-var-mobbeoffer-ble-mobber-selv/a/10148552/
har noen lesere fortalt at de ble mobbet. Men at de gikk over fra å være ett mobbeoffer til å bli mobbere.

I jobben min som lærer har jeg hatt elever som ligger under sine jevnaldrende klassekamerater i språklig utvikling. Og de elevene kan mange ganger komme til kort. De har ikke nok ordforråd til å forklare hva de tenker, føler og mener. I stedet for å bruke språket å prate med er veien kort til å slå, sparke og klype andre medelever når de vil bli hørt. Unger skjønner ikke hvorfor andre unger slår, sparker eller klyper dem. Og de ungene som opplever å bli slått eller sparket vil se på den eleven som gjorde dette som ekkel og slem. Vi lærerne må gripe inn. Og det er viktig at den eleven som har  sparket og slått får fortelle hvorfor han eller hun ble frustrert og sint at han eller hun gjorde dette. Hvis det ikke blir tatt tak i vil i verste fall en slik atferd få ringvirkninger. Den språksvake eleven vil kanskje bli en hakkekylling eller et mobbeoffer i klassen. For elever aksepterer ikke å sparket eller slått.

I jobben som lærer kommer vi bort i elever som liker å erte sine medelever. Det trenger ikke å være ondskapsfull erting. Og naturlig nok vil medelever ta igjen å erte tilbake. For noen av elevene som først ertet tåler ikke å bli ertet tilbake av medelevene sine. De tyr ofte til tårene og mener de er blitt urettferdig behandlet. Vi lærerne må gripe inn i de situasjonene. Og vi må forklare konsekvenser om at en handling vil føre til en reaksjon. Hvis ikke kan de elevene komme i en uheldig situasjon hvor de tar på seg rollen et offer hvor de mener at medelevene plager dem.

I yrket mitt som lærer må vi hele tiden jobbe bevist med ungene for å forhindre uheldige situasjoner skjer. Og da mener jeg uheldige situasjoner som kan få ringvirkninger for elevene senere. Det handler om å se hver enkelt elev. Og det handler om å tørre å gå inn i situasjoner hvor eleven trenger støtte for ikke å havne i uheldige situasjoner.

Jeg vil trekke en prallell til oss voksne. På sosiale medier som facebook, blogg, diskusjonsforum og forskjellige kommentarfelt på nettaviser finnes det voksne som sliter med lese- og skrivevansker. Og de voksne har vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig. Men også å forstå sammenhengen i det de leser. De kan ofte misforstå det som står skrevet i et blogginnlegg eller i en kommentar på deres eller andres kommentarfelt. Misforståelsen kan føre galt av sted. Og i verste fall kan en sånn misforståelse føre til at den voksne med lese- og skrivevansker angriper den som eier bloggen eller facebookeieren.

Når vi har en dialog i det virkelige liv ser vi mimikk, gester og ansiktsuttrykk til dem vi snakker med. Og vi ser lett når personen vi prater med er glad, er lei seg og spøker. Det gjør det lett for oss å skjønne hva personen vi prater med vil formidle.

Når vi sitter ogs kriver innlegg og kommentarer på blogg, facebook og andre diskusjonsforum ser vi ikke ansiktsuttrykket til den som skriver. Og misforståelser kan fort oppstå. Sånne misforståelser kan føre galt av sted hvis de ikke blir oppklart med dem det gjelder. Og det kan være så lett at bloggeren har uttrykt seg galt skriftlig. Eller at en leser har uttrykt seg dårlig skriftlig i en kommentar sånn at det oppstår misforståelser. Et godt råd er å spørre om hva personen har ment i stedet for å trekke konklusjoner for fort. Det kan være at bloggeren ikke mente å skrive et innlegg på den måten. Og det kan være at leseren ikke greide å uttrykke seg godt i kommentaren han eller hun skrev til bloggeren. Skriftspråket på nettet er en hårfin balansegang fra å forstå til å misforstå. Og jeg tror at sosiale spilleregler og sosiale antenner på internett som facebook, blogg og diskusjonsforum er like gjeldene som i det virkelige liv.

Det finnes nettbrukere som ikke har de sosiale antennene i orden når han eller hun er på ineternett. Og det kan man legge merke til på forskjellige vis. For eksempel når en blogger skriver et innlegg. Og en leser som ikke har de sosiale antennene i orden tror at innlegget er myntet på ham eller henne. Den leseren er overbevist om at det er ham eller henne innlegget handler om. Her har jeg et eksempel på min egen blogg. Jeg skrev et blogginnlegg om å omgås en lystløgner. På det blogginnlegget kom det inn noen kommentarer fra en annen blogger som tok innlegget mitt personlig. Innlegget mitt var skrevet som et opplysningsinnlegg. Og det var ikke rettet mot noen bestemte personer. I innlegget mitt linket jeg til forskjellige nettsider som handlet om mytomani = lystløgner. Men likevel var det en bloggleser som påstod at jeg var en mobber som hadde postet innlegget mitt.

Det som skjedde etterpå var at den bloggeren som skrev kommentarer på blogginnlegget mitt skrev et innlegg på sin blogg hvor h*n linket til bloggen min. I innlegget sitt skrev h*n at jeg mobbet.

Hvis en blogger tar et opplysningsinnlegg skrevet på generellt grunnlag så personlig at han eller hun tror at innlegget handler om ham eller henne mener jeg at den bloggeren ikke har sosiale antenner for og omgås andre på sosiale media. Og de folkene burde la vær å lese sånne innlegg.

Det samme gjelder motsatt vei. Hvis en blogger skriver et innlegg. Og h*n vil ha kommentarer og råd fra bloggleserne sine. Da stempler du ikke bloggleserne som nettroll fordi de har en annen mening enn deg selv. Jeg har hos noen bloggere at det skal lite til før bloggeren mener at leserne er nettroll hvis de ikke er enige med det bloggeren skriver. Og i de tilfellene burde bloggeren ha sosiale antenner nok til å ikke ha diskusjoner med bloggelserne sine. For det vil alltid være blogglesere som ikke er enige med hva vi bloggere skriver.

Det er ikke å ha sosiale antenner på sosiale mediahvis du svarer en av dine lesere i en spydig og frekk tone. Og du stempler ham eller henne for å være nettroll. For da vil leserne reagere at du svarer dem spydig. Jeg har sett noen få av mine facebookbrukere og noen bloggere som etter en diskusjon med sine facebookvenner eller bloggvenner som ikke har gått i deres favør fortelle facebookvennene sine og bloggvennene sine at har blitt mobbet. Og de tar på seg rollen som et uskyldig mobbeoffer noe som ikke er tilfelle.

I jobben min som lærer i skolen opplever jeg ganske ofte at noen av elevene kan være spydige og frekke i munnen mot sine medelever. Og en naturlig reaksjon fra medelever er å bli irriterte og sinte når medelever har vært spydig mot dem. Da må jeg forklare den eleven som har vært spydig og frekk konsekvensen vil være at de andre elevene blir sinte og irriterte. Og sånn er det med alle mennesker i dagliglivet og på internett som sosiale media som blogg, facebook og diskusjonssider.

Samme om du er i det virkelige liv eller på internett skal vi huske på at de signalene vi sender ut til omgivelsene får vi tilbake. Og hvis vi er spydige og stygge i munnen til medmenneskene vi omgås med i det virkelige liv vil de vi omgir oss med ta avstand fra oss. Det samme vil også skje på sosiale media som blogg, facebook og diskusjonsforum. For det du sender ut får du tilbake.

Ha en fin kveld kjære blogglesere. Jeg fortsetter å ha kommentarkontroll på bloggen min inntil videre. Og jeg håper dere som leser bloggen min forstår det.

Voksen blogger utestengt fra å shoute på forsiden på blogg.no. Men bloggeren skjønner ikke hvorfor. For bloggeren forstår ikke hvorfor siden hun ikke har gjort noe galt....

Hva er vel mer pinlig lesing enn se voksne bloggere på over 40 år ikke eie selvinnsikt og sosiale antenner? Jeg blir pinlig berørt og flau på deres vegne. Men det nytter ikke å diskutere med disse typene av voksne bloggere. Og det beste er å holde seg langt unna dem om det aldri så mye klør i fingrene etter å skrive en kommentar for å sette dem på plass. Det nytter ikke uansett.

Felles for disse typen av voksne bloggere uten selvinnsikt og sosiale antenner er at de ikke ser at feilen ligger hos dem.

På blogg.no kan bloggerne som blogger der shoute innlegg. Det er en tjeneste som koster penger. Du kan velge mellom å shoute et innlegg med en stjerne, du kan velge å shoute innlegg med tre stjerner, du kan velge å poste et billedinnlegg og du kan velge om du vil ha innlegget på forsiden av nettavisen. De fleste bloggerne på blogg.no benytte seg av denne tjenesten for å skaffe seg lesere. Og på den måten kan vi som ikke blogger på blogg.no finne gode bloggere som vi har lyst til å lese.

Men dessverre så finnes det noen som misbruker denne shouttjenesten. Og i ett tilfelle på shoutlisten for bloggere i alderen 40 + var det spesielet en blogger var sykelig besatt av å ligge øverst på shoutlisten. Når andre bloggere shoutet et innlegg kom det en ny shout fra den bloggeren som var besatt av at hennes innlegg skulle ligge øverst.

De siste ukene fulgte jeg nøye med på shoutlisten for bloggere i alderen 40 +. Og det slo ikke feil. Jeg trakk en konklusjon at den bloggeren som shoutet innlegget sitt for å ligge øverst var sykelig sjalu for at andre bloggere sitt innlegg ble liggende først.

Noe annet jeg la merke til når den bloggeren som var besatt av å ligge øverst på shoutlisten var at bloggeren shoutet innlegg som bevisst var ment for å provosere. For det kunne lesere se med det blåtte øye. Men bloggeren fikk mindre og mindre respons. Og da shoutet bloggeren flere provoserende innlegg. Overskriften på shoutene lyste forsøk på å provosere på lang vei.

Jeg orket ikke å lese noen av innleggene som denne bloggeren shoutet. Og jeg ble sittende å riste på hodet over at denne bloggeren er over 40 år gammel.

Når det er sagt hører det med til historien at denne voksne bloggeren hadde en heftig bloggkrangel offentlig på bloggen sin med to andre voksne bloggere i 2015. De tre voksne bloggerne shoutet offentlig motinnlegg om hverandre på shoutlisten. Andre bloggere i alderen 40 år + ble matt. Og de reagerte på at de tre bloggerne brukte shoutlisten for bloggere i alderen 40 år + til å krangle med hverandre. Mange bloggere trakk seg unna. For de orket ikke å shoute innlegg på forsiden når de tre bloggerne hadde en offentlig bloggkrangel.

Utfallet av den offentlige bloggkrangelen var at to bloggere ble blokkert fra å shoute innlegg på forsiden av blogg.no. Og jeg vet av sikre kilder at de tre kranglefantene fikk et ultimatum av blogg.no. Ultimatet var å slette alle blogginnlegg og kommentarer som handlet om kranglingen.

Den ene av kranglefantene gikk ikke med på premsissene til blogg.no. Og den bloggeren er enda blokkert fra å shoute innlegg på forsiden av blogg.no. Den andre bloggeren slettet bloggen sin. Men kom tilbake på blogg.no under et annet nicknavn. Mens den tredje kranglefanten slettet noen av innleggene. Og hun fikk fortsatt lov til å shoute innlegg som før.

Jeg mener at den bloggeren som shoutet innlegg for å ligge øverst på shoutlisten misbrukte blogg.no sine tjenester når hun shoutet. Hadde bloggeren skrevet viktige innlegg med et viktig budskap til leserne hadde det blitt noe helt annet. Og jeg synes det er misbruk av shoutlisten når bloggeren shoutet hele shoutlisten full med useriøse innlegg uten mening.

Men gode og viktige innlegg med mening synes jeg er helt greit at bloggere shouter både en og to ganger.

For eksempel var det en blogger som postet et innlegg som hun shoutet på shoutlisten på blogg.no. Blogginnlegget var skrevet for over ett år siden. Og blogginnlegget hadde en overskrift. Bloggeren shoutet innlegget på forsiden av blogg.no.

Det gikk noen timer før den sjalu voksne bloggeren shoutet et innlegg på blogg.no med nesten tro kopi av overskriften som den første bloggeren hadde shoutet. Bør det ikke ringe noen bjeller her? Hvorfor bruke nesten samme overskrift som den første bloggeren hadde gjort? Har den bloggeren som postet innlegget sist så liten fantasi at hun må bruke samme overskrift for å tiltrekke seg lesere?

Du kopierer ikke en overskrift fra en annen blogg. Eller har du som blogger så liten fantasi at du ikke klarer å finne på overskrifter selv?

Det er noe som heter åndsverkloven. Og åndsverkloven gjelder alt hva vi skriver. Ingen har lov til å kopiere tekst og bilder fra bloggen min uten å spørre meg først.

Jeg jobber som lærer i skolen. Og elevene på trinnet jobber på datamaskinene. Det første vi lærer elevene er at de ikke har lov til å kopiere andres tekster fra nettet uten å spørre. Elevene er flinke til det. Og de skjønner det. De skal linke til den siden hvor finner en tekst.

Hvordan reagerte den voksne bloggeren som opplevde at overskriften hennes ble kopiert? Hun reagerte med å bli irritert. Og det skjønner jeg godt. For det hadde jeg også blitt.

Bloggeren som opplevde at den andre bloggeren kopierte overskriften postet et innlegg som handlet om å stjele andres innlegg. Og det innlegget postet hun for første gang i september 2015.

Vi skulle tro at den voksne bloggeren som kopierte overskriften fra den andre bloggeren fattet hvor landet lå. Nei det gjorde den voksne bloggeren ikke. I stedet for klokt å trekke seg tilbake skrev den voksne bloggeren et innlegg om at det var den andre bloggeren sin skyld alt sammen. For hun hadde aldri i livet kopiert noen ting fra den andre bloggeren. 

Det siste jeg vet nå via sikre kilder at blogg.no blokkerte denne bloggeren som stjal overskriften fra den andre bloggeren fra å shoute innlegg på forsiden av blogg.no. Og det var på tide at blogg.no tok tak i dette. For bloggeren har vært manisk og desperat med alle shoutene sine på blogg.no i flere uker. Hvis det hadde vært meg hadde jeg vært flau.

Men den voksne bloggeren som ble utestengt fra å shoute på blogg.no viste ingen tegn til å gå inn i seg selv. For bloggeren mener at hun ikke har noe skyld i det som har skjedd. I hennes fantasi er det den andre bloggeren som opplevde at overskriften hennes ble stjålet sin feil, leserne til den bloggeren som fikk overskriften sjtålet som mobbet stygt i kommentarfeltet og en ansatt i blogg.no som tok fra henne ytringsfriheten til å skrive motinnlegg.

Det slår aldri feil. Sånne bloggere som har null selvinnsikt og mangel sosiale antenner tar på seg rollen som et "stakkars meg offer".

Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet å le av sånne bloggere;)) For når de viser at de ikke eier sosiale antenner eller selvinnsikt på sosiale medier tør jeg ikke tenke på hvordan de er i det virkelige liv. Og jeg håper ikke de i det virkelige liv snor seg rundt som sliepe åler og legger skylden på andre folk i sin omgangskrets. Da blir de fort venneløse.

En enkel løsning for å ungå sånne bloggere er å overse dem. Og jeg later som om de ikke eksisterer. Men det er ikke alltid like lett. Hvis de ikke får oppmerksomhet roper de og skriker de høyt på shoutlisten på blogg.no. Hjelper ikke det går de til usaklig angrep på sine egne blogger hvor de skriver innlegg som er overfylt med løgner som ikke stemmer over ens med virkeligheten. Og de forteller at de skriver sannheten. Men den sannheten de mener å ha er langt fra virkelighet. Sannheten deres som vi andre kaller for fantasiverden. Og noe annet som aldri slår feil er at sånne bloggere offentlig forteller på bloggene sine at de er ærlige og pålitelige. Høye tanker om seg selv har de nok av;))

Det er heldigivs fåtall av bloggere i alderen 40 år + som er sånn. Men de få bloggerne som vi kommer over som er sånn gjør så mye ut av seg for å tiltrekke seg lesernes oppmerksomhet. Og som bloggere generelt får de både positive og negative kommentarer. De tåler ikke å få negative kommentarer fra leserne. For da blir leserne stemplet som nettroll og mobbere. Leserne vil trekke seg unna sånne typer bloggere. For de orker ikke bruke energi på å lese bloggene deres. Og de orker ikke å bli usaklig beskyldt for å være mobbere og nettroll.

Jeg skulle tro at bloggere i alderen 40 år + viste en annen bloggoppførsel. Men sånn er det dessverre ikke. For det er pinlig å være vitne til sånne bloggeres oppførsel på sosiale media offentlig på internett.

Jeg skjønner ikke hvorfor voksne bloggere på bogg.no er sjalu på andre voksne bloggere for at deres shout ligger øverst. Og hva har det å si? Hva er vitsen med å provosere når overskriftene på shouten lyser provosering med mål for å få til en krangel? Hvor blir gleden av å blogge da? Det eneste den bloggeren oppnår er å ikke få lesere til bloggene sin. Men det skjønner ikke sånne bloggere.

Blogging er som samfunnet ellers. Vi møter folk med ulike sosial bakgrunn, ulike religioner og ulike kulturer. Og mange bloggere sliter med ulike psykiske lidelser. For dem er blogg være en terapi når de skriver. Du kan treffe noen bloggere som ikke har et sosialt nettverk. Og for dem er blogg en et nettverk hvor de kan kommunisere med andre bloggere. De fleste bloggere er trivelige bloggere som er ydmyke ovenfor leserne sine. Og de gir mye av seg selv på bloggene sine. Det er sånne bloggere jeg liker;))

I dag har jeg sett mange gode bloggere på shoutlisten for voksne bloggere i alderen 40 år +. Og mange blogger som jeg ikke visste om kom til syne. Det var ikke en eneste provoserende shout å se. Og sånn mener jeg en shoutliste skal være. Det vil skape fin en fin og avslappet stemning blant voksne bloggere i alderen 40 + på blogg.no.

 

Advent- og førjulstiden er over oss. Måtte den fylle alle med fred og harmoni.

Endelig er adventtida kommmet. Eller ventetida. I stuevinduene våre henger adventsstjernene, og i vinduskarmene på stua og i gangen står de syvarmede lysestakene våre;)) 

Jeg eeeelsker denne førjulstida. For den er fylt med harmoni og ro. 

Da søstrene mine og jeg var unger gikk dagene alt for tregt frem mot jul. Vi talte dagene. Og jo nærmere jul vi kom jo mer kriblet det i magene av spenning og forventning. For oss søstrene var det spenningen om julegavene som lå under treet og ventet på oss. Vi var så spent at vi greide ikke spise opp julemiddagen vår. Og vi satt rundt middagsbordet og syntes de voksne tok seg alt for god tid. 

Det var når vi søstrene ble eldre at vi verdsatte hyggen og kosen rundt middagsbordet sammen familien;)) 

Mamma og pappa har lært oss noe viktig rundt jula. Og det er at det er ikke på grunn av gavene. Det de har lært oss er at vi skal ta godt vare på menneskene vi har livene våre. Og vi skal bry oss om andre. Jeg husker vi hadde en nabodame som bodde alene. Mannen hennes døde tidlig. Og hun hadde ikke unger. Hver julaften inviterte mamma og pappa henne til å feire julaften hos oss. Og hun satte stor pris på det. Vi lærte tidig at det var ikke bare i jula vi skulle bry oss om hverandre. Men hver dag resten av året. Som mamma sa til oss er jula en tung høytid for mange mennesker som ikke har noen familie. De skal vi huske på. Det gjorde mamma og pappa med nabodama.

Etter hvert som vi ble eldre ble andre ting viktigere med julen og dens innhold. Og det som ble viktigere etter hvert var å nyte julen sammen med familien og slekten for øvrig.

Da jeg fikk ungene ble huset fylt med spenning. Og spenningen mannen min og jeg kunne ta og kjenne på stemningen allrede fra 1. advent;)) Det var råartig og herlig å se hvordan øynene til ungene lyste opp. Om morgenen spratt de opp for å sjekke adventskalenderene sine. De hadde full kontroll på hvor mange dager det var igjen. 

På julaften satt det 3 spente unger rundt middagsbordet som syntes at vi voksne var trege med å spise. De hadde helt andre ting i tankene. Og det var å få åpnet julegavne. Nå er ungene våre 20, 18 og 17 år. De har fått andre verdier enn gaver. Og alle tre sier de gleder seg til å kose seg med familien, være sammen søskenbarna sine, slappe av fra skole, lekser og studier og gjøre det som som de har lyst til. Tradisjonen vår er å reise hjem til Trondheim til mamma og pappa. Svigermor feirer julaften sammen med svogeren min og svigerinnen min og de andre barnebarna. Det er godt å komme hjem til Trondheim til familien min. Og mannen min synes det er koselig å feire julen oppe i Trondheim. 

Mannen min og jeg har prøvd å lære opp ungene våre at det er ikke pga gavene feirer jul. I mange år har vi hatt fadderunge gjennom Plan Norge. Og gleden for oss er å få gi fadderungen vår penger gjennom hele året slik at han skal ha det bra.

Vi merker det på elevene at det er førjulstid. Ungene gleder seg. Og de sitter som noen lys når vi skal trekke adventskalender om morgenen. Vi har gått helt bort fra pakkekalender på skolen. For vi så at noen foreldre kjøpte dyre gaver som ungene skulle ha med seg. Mens andre syntes det var dyrt å kjøpe gaver. Og de siste årene har vi lærerne på teamet laget et personlig visdomsord som vi har skrevet på et hjerte i rødt som vi pynter. Visdomsordene er ord som skal styrke elevenes selvtillit og egenverd. Elevene synes det er artig. Og de tar godt vare på visdomsordene de får. Hver mandag tenner vi adventslys i adventskransen. Og vi har en rolig stund. Jeg tror ungene trenger å komme ned på bakken i førjulstida. 

12.desember skal korpset hvor jentene spiller ha sin årlige førjulskonsert. I år har de med seg barnekoret i kirka. Det er en fin konsert. Og jeg gleder meg til å høre på korpset. Når jeg går ut fra kirka kommer jeg i julestemning. 

Vi har ikke fått så mye snø hos oss. Den snøen vi fikk regnet fort bort. Jeg skulle ønske litt hvit førjulssnø. Det har blåst og regnet hos oss. 

Eldstemann holder på med eksamen. Han syntes selv at hans første eksamen gikk bra. Og nå har han 3 eksamener igjen før han kunne ta en velfortjent juleferie. 

Eldstejenta og yngstejenta holder på med juletentamener på skolen. De har tentamen nesten hver dag frem til jul. For eldstejenta er 3.klassen et viktig år. Til våren er hun russ. Hun ønsker å gjøre det best mulig slik at hun har mulighet til å komme inn der hun ønsker. Hun tenker tanker på å gå på folkehøgskole ett år. Datteren til venninnen min går folkehøgskole i år. Og hun har fortalt mye om hvordan det er er å gå på folkehøgskole. Som jeg skjønner frister det henne å ta ett år på folkehøgskole for å ta ett år fri fra lekser og prøver.

Endelig er det helg. Og i morgen skal vi på julebord gjennom jobben til mannen min. Det blir artig;)) 

Ha en fin fredag mine kjære bloggvenner og blogglesere;))

 

Vakre syvarmede lysestaken;)) 

 

Fin uke på leirskole sammen elevene;)) Snart er det advent og førjulstid. Men respekter at jeg liker julen selv om du ikke gjør det.

Nå har jeg tatt helg. Og det er godt;)) Jeg jobber i 60% faststilling som lærer. Og da har jeg fri hver mandag og fredag. Det er godt med de to fridagene i forbindelse med helgen. For hvis jeg har lyst å reise bort kan jeg gjøre det.

I oktober var jeg en uke sammen elevene på trinnet hvor jeg jobber på leirskole. Vi hadde fem fine dager med godt vær. Og vi hadde aktiviteter hver eneste dag. Elevene storkoste seg. Og det gjorde vi lærerne som var med også;))

Dagene begynte med frokost klokka 08.00. Klokka 10.00 var vi klare for dagens utflukt. Vi kom tilbake til leirstedet klokka 15.30. Og klokka16.30 var det middag. Etter middagen fikk elevene fri til å gjøre hva de ville. Klokka.18.30 var det kveldsmat. Om kveldene hadde grupper av elever underholdning. Og elevene viste seg fra den kreative siden;)) Klokka 22.00 skulle elevene være på rommene sine. Og klokka 22.30 skulle det være absoutt stille.

Det var artig å få være med elevene på leirskole. Og som lærer blir du kjent med dem på en helt annet måte enn i et klasserom. Vi hadde flinke turledere som er ansatt på leirskolen som var med oss på turene vi var på.

Elevene sitter igjen med gode minner. Og den første uka etter leirskolen har vi brukt mye tid på å bearbeide inntrykkene våre;))

Nå er vi inne i den første uken av november. Og jeg kjenner jeg gleder meg til advent og julen;)) Vi reiser opp til Trondheim 22.desember. Og jeg gleder meg til å komme hjem til familien. I år blir vi hjemme i Trondheim til 3.januar.

Jeg eeeeelsker alt som har med advent og julen å gjøre. Og jeg storkoser meg å gjøre koselige ting med familie og venner. Jeg eeeeelsker å pynte til jul. Og selv om vi ikke skal være i hjemme i julen liker jeg å julepynte stua tidlig i desember sånn at vi kan ha julestemning på forhånd. Vi har plastjuletre. Og det bruker vi å sette opp i midten av desember. For meg er det ikke gavene som teller. Men kosen med familien og venner i adventstiden og i julen;))

Jeg ser det er noen som går hardt ut mot oss som liker juletradiajonser og andre tradisjoner. De beskylder oss som liker jul for å ikke tenke selv. Og for å være hjernevasket. Hva???? Hjernevasket for at man liker jul??? Det er det dummeste jeg noen gang har hørt. 

Jeg snakker for min egen del. For jeg har alltid likt julen. Og for meg er julen den fineste høytiden med vakre lys, varm og lun stemning og være sammen med familie og venner som jeg er glad i;)) Det er ingen som har tvunget på meg at jeg skal like jul. Jeg er langt fra hjernevasket.

Noen få av dem som jeg kjenner (slekt, venner og arbeidskolleager) sier at de ikke liker julen. De har sine gode grunner til å ikke like jula. Men felles for dem jeg kjenner er at respekterer oss som liker julehøytiden. Og jeg har aldri fått beskyldninger fra dem at vi som liker juletradisjoner og andre tradisjoner er hjernevasket og ikke kan tenke selv.

Hvis de tradisjonskritiskerne skal få aksept for at de ikke liker julehøytiden bør de akseptere at andre liker julen og det som hører med. Tradisjonskritiskerne kan snakke for sin egen del. Men hold dere for god til å komme med usaklige påstander om at andre som dere ikke kjenner eller har møtt er hjernevasket og ikke kan tenke selv. For det blir for dumt i mine øyne.

Er det trynefaktoren som gjelder på blogg.no når bloggere får straffesanksjoner?

Forrige helg utspilte det seg en heftig bloggkrangel på blogg.no blant tre voksne bloggere. Velger å kalle bloggerne Blogger 42 år, Blogger 52 år og Blogger 56 år. 

Blogger 42 år og Blogger 56 år har hatt en heftig krangel gående siden desember 2014.

I slutten av desember 2014 skrev Blogger 42 år et innlegg om å bruke botox, restylane og skjønnhetsoperasjoner. Og hun ville høre meningene til leserne sine. 

Blogger 56 år skrev en saklig og fin kommentar som på bloggen til Blogger 42 år. Samme kveld begynte Blogger 42 år begynte å krangle, kverulere og bråke på bloggen til Blogger 56 år i hennes kommentarfelt. Og de holdt det gående med barnslig krangel frem til påsketider. Da begynte det å rose seg.

Da det stod på som verst valgte Blogger 56 år å sette ip-blokkering på kommentarer fra Blogger 42 år slik at kommentarene fra hennes ip-nummer ikke slapp igjennom.

Ny taktikk fra Blogger 42 år var å kommentere som anonym fra mobil eller nettbrett på bloggen til Blogger 56. Men hun ble avslørt for å være den anonyme ganske fort.

Blogger 56 år valgte en periode å sette kommentarkontroll på alle kommentarer som ble skrevet på bloggen hennes. Og det var for å se om det roet seg med anonyme kommentarer. Dessverre gjorde det ikke det. Det haglet inn med anonyme stygge kommentarer med kun ett formål, nemlig å provosere, kverulere og krangle.

Blogger 56 år har et åpent kommentarfelt. Og det vil si alle alle som ønsker kan fritt kommentere på bloggen hennes. Uansett om en blogger har et åpent kommentarfelt og ikke, har abosolutt alle blogglesere et ansvar å vise normal høflighet og folkeskikk inne på et kommentarfelt hos en blogger! Sånn er det bare. Dessverre blir noen litt for tøffe bak PC-skjermen, og durer i vei med anonyme kommentarer for å ødelegge for bloggeren. 

Jeg skjønner at bloggere vil ha kommentarkontroll på bloggene sine. Det er for å ha kontroll med hva som kommer inn av kommentarer. Mange bloggere som har kommentarkontroll på bloggene sine er flinke å la alle leserne komme igjennom med sine meninger. De kommentarene som de ikke godkjenner, er stygge og krenkende kommentarer. 

Da kranglingen stod på som verst shoutet både Blogger 42 år og Blogger 56 år innlegg som var myntet på hverandre. Mens elv når Blogger 56 år skrev innlegg som ikke var myntet på Blogger 42 år hadde Blogger 42 en vrangforestilling om at innlegget var myntet på henne. Et eksempel var et innlegg om hamsteren til Blogger 56. Det innlegget fikk Blogger 42 år til å tro omhandlet henne. 

Blogger 56 år tok seg en lang pause. Men begynte å blogge litt igjen etter sommerferien. Og Blogger 42 år slettet sin gamle blogg. Men hun begynte å blogge igjen etter sommerferien.

Det skal ikke stikkes under en stol at Blogger 42 har en blogg hvor hun provoserer med innleggene sine. Og det med tanke på at hun over 40 år. Hun blogger ofte om det å bruke restylane, botox og skjønnhetsoperasjoner. Og hun går ikke av veien for å blottlegge puppene sine. Blogginnleggene shouter Blogger 42 år mange ganger daglig på forsiden av blogg.no. 

Blogger 42 år skrev mange innlegg hvor hun fortalte at hun var mobbet av nettroll. Og hun gikk ikke av veien for å kalle Blogger 56 år og hennes bloggvenner for psykopater. Det var det mange lesere som reagerte på. Men Blogger 42 år nektet. Blogger 42 år var opptatt av at hun var utsatt for netthets.
 
En krangel er ikke mobbing. Og krangling har aldri vært mobbing. Hvis man skal påberope seg at man blir mobbet bør en kjenne til definisjonen av det å bli mobbet. 

Forrige rundes bloggkrangel roet seg etter hvert. 

Men oppstod igjen forrige helg. Da hadde blogger 42 år skrevet et innlegg på bloggen sin hvor hun ønsket leserne sine meninger om det å bruke botox og restylane. Blogger 52 år skrev en saklig kommentar på bloggen til Blogger 42 år. Det gjorde jeg også. Og Blogger 42 år svarte med en nokså spydig tone i svaret sitt til Blogger 52 år. Blogger 42 år svarte andre lesere med en spydig tone. Og hun mente at vi tok feil.
 
Det var tydelig at Blogger 52 år hadde skrevet noen flere kommentarer på bloggen til Blogger 42 år. Men disse kommentarene ble ikke godkjent av Blogger 42 år. Det endte med at Blogger 42 år et innlegg om at hun var et mobbeoffer. Blogginnlegget shoutet Blogger 42 år flere ganger på forsiden på bogg.no. 

Blogger 52 år skrev et innlegg på sin blogg om at voksne bloggere burde være gode forbilder. Og ikke oppfordre til bruk av botox og restylane med tanke på de yngre bloggerne. Innlegget til Blogger 52 år var ikke ufint eller stygt. Men hun fikk lesere til å tenke over temaet kroppspresset som er rådende i dag. Blogger 52 år shoutet også innleggene sine på forsiden på blogg.no. 

Sekunder etterpå dukket det opp en ny shout fra Blogger 42 år. Og det kom et nytt shoutet blogginnlegg fra Blogger 52 år. 

Blogger 56 år kommenterte i kommentarfeltet til Blogger 52 år. Og hun skrev at hun var enig med Blogger 52 år. Og det tålte ikke Blogger 42 år. Den 3.verdenskrig mellom Blogger 42 år, Blogger 52 år og Blogger 56 år var et faktum. 

Blogger 56 år hadde skrevet et innelgg om fylkes og kommunevalget. Og på det innlegget ble det skrevet mange anonyme kommentarer om at innlegget var skrevet for å provosere Blogger 42 år. Herregud. Når ble et innlegg som handler om fylkes og kommunevalg i sin egen hjemby provoserende for noen? Jeg bare spør.  

Det kommer frem at Blogger 56 år vet hvem  den som skriver da anonyme kommentarene er. Blogger 56 år skrev et nytt blogginnlegg som hun shoutet. Og det kom inn over 90 kommentarer på det blogginnlegget. Det var krangling fra ende til annen. Og det er to ord som beskriver hele den bloggkranglingen som har vært. Pinlig og flaut med tanke på at det er voksne bloggere innblandet.

Blogger 42 år shoutet et nytt innelgg som var myntet på Blogger 56 år og Blogger 52 år. Blant voksne bloggere som tilhører aldersgruppen 40+ skrev at de var møkk lei av kranglingen mellom Blogger 42 år, Blogger 52 år og Blogger 56 år. Og jeg er helt enig. Det hører ikke hjemme at voksne bloggere som er mellom 42 - 56 år krangler som noen barnehageunger. Jeg ble pinlig berørt på de tre bloggernes vegne. Det har Blogger 56 år skrevet at hun forstår godt.

Mandag 21.september var det helt stille fra de tre kranglefantene. Ikke en eneste shout var å se. 

De siste dagene har det kommet fram at de tre innvolverte kranglefalntene har fått sanksjoner på grunn av sin oppførsel. Blogger 52 år og Blogger 56 år er fratatt muligheten for å shoute innlegg på forsiden. Og bloggene deres er skjult fra forsiden på blogg.no. Når de blogger vil ikke innleggene deres ikke vises på forsiden. Blogger 42 år skal også ha fått den samme sanksjonen. 

Blogger 56 år og Blogger 52 år mener dette er helt grei sanksjon. Hvis det kan føre til at kranglingen stopper.

Men hva er det leserne kan se på forsiden på blogg.no? Blogger 42 år får fortsatt lov til å shoute innlegg. Og blogginnleggene hennes vises på forsiden av blogg.no. 

Jeg kjenner mange bloggere som har kontaktet blogg.no. For de mener at sanksjonen er en urettferdig sanskjon. Det lukter forskjellsbehandling og trynefaktor på lang avstand.

Jeg var en av dem som sendte klage til blogg.no på at Blogger 56 år og Blogger 52 år ikke fikk bloggene sine vist på forsiden av blogg.no. Og heller ikke fikk shoute sine innlegg.  Og jeg påpekte en usaklig forskjellsbehandling fra blogg.no sin side.

Jeg fikk svar fra en anastt i blogg no som lyder sånn: 


Hei

Vi sperret 3 blogger ute fra forsiden på mandag. Den individuelle saksbehandlingen av disse diskuteres selvfølgelig ikke med 3. part, men du kan trygt anta at det stilles nøyaktig samme vilkår til alle tre for fjerning av forsidesperren.

--
Mvh 

Navn tatt bort
Yrke til personen, blogg.no
(+47) Mobilnummer
http://navn.blogg.no/

Svart på hvitt skriver den ansatte i blogg.no at de har sperret 3 bloggere ut fra forsiden på blogg.no. Men sannheten er at det bare er Blogger 52 år og Blogger 56 år som er sperret ute fra forsiden. Blogger 42 år shouter. Og hun er fortsatt å se på forsiden av blogg.no. Jeg synes det er ugler i mosen fra blogg.no sin side i behandlingen som Blogger 52 år og Blogger 56 år har fått. For jeg mener at Blogger 42 år også skulle hatt samme straff siden hun er en stor kranglefant. Blogger 42 år skjønner ikke at hun skal gi seg når hun først er i gang med å krangle med noen.

Men jeg er sikker på at blogg.no følger med. I går shoutet Blogger 42 år et innlegg hvor hun fortalte om sanksjonen de tre bloggerne hadde fått. Det shoutede innlegget ble tatt bort etter en stund. Og blogginnlegget ble fjernet fra bloggen til Blogger 42 år. 

Når bloggere på blogg.no har shoutet innlegg går det ikke an at de selv fjerner innleggene sine. Da har de kjøpt og betalt for en tjeneste. 

Det vises godt at blogg.no ønsker å ha sånne bloggere som Blogger 42 år som blottlegger puppene sine på forsiden av blogg.no. Og som gladelig blogger om at hun er glad for at det finnes botox, restylane og skjønnhetsoperasjoner. Det tjener blogg.no penger på. Hvis blogg.no vil fremstå som et kroppsfiksert og utseendefiksert bloggsted syns ejg blogg.no har sunket lavt i øynene mine. Og jeg har null respekt for blogg.no som bloggplattform. 

Det er forskjellsbehandlingen av sanksjonenen som Blogger 42 år, Blogger 52 år og Blogger 56 år har fått som irriterer meg grønn. Alle tre skulle hatt samme type sanksjon. Og blogger 42 år skulle hatt samme type sanksjon som de to andre kranglefantene. 

Hvilke signaler gir det andre bloggere? De signalene det gir er at det er greit å krangle med andre bloggere. For etterpå å spille uskyldig mobbeoffer. For da får ikke bloggeren sanksjon.