En liten oppdatering med bilder;))

Jeg vet det er lenge siden jeg har skrevet. Men dagene strekker ikke. Dagene er fylt med jobb, hjem, familie, venner og andre fritidssysler.

Høsten har gått i en rasende fart. Det har vært en god del å gjøre på jobb med planlegging av undervisningen i fagene jeg underviser i og foreldremøter. Jeg elsker jobben min;)) Ingen dager er like. Og jobben gir glede. For jeg føler at jeg gir noe til elevene. På trinnet jeg underviser på er det greie elever. Men noen utfordringer har vi;))

Det går fint med alle tre barna. Sønnen studerer på NTNU i Trondheim. Og han studerer til å bli sivilingeniør. Ved siden av studiene jobber han på en bensinstasjon i helgene. Det er godt for ham å få litt ekstra penger ved siden av;))

Eldstedatteren jobber som stipendiat på folkehøgskolen hvor hun selv gikk forrige skoleår. Og hun synes det er artig;))

Yngstedatteren studerer første året på medisin. Hun bor fremdeles hjemme. Og hun har sagt at hun vil bo hjemme for å spare penger. Vi sier ikke noe på det. For det første er det dyrt å leie i Oslo. Flere av studievenninnene hennes som er fra Oslo bor også hjemme. Men vi har sagt hvis hun en dag ønsker å flytte skal vi hjelpe henne. Det må hun finne ut av selv. Vi ser henne når hun drar på forelesning om morgeen, og når hun kommer hjem sent om ettermiddagene. Annen hver helg jobber hun som pleieassistent ved et sykehjem. Og hun trives godt. Yngstedatteren spilte i skolekorpset frem til sommeren. Men har gått over i voksenkorpset. Hun ville ikke gi seg med spillingen. Ellers trener hun styrketrening på et treningssenter.

Jeg er med i syforening sammen 4 andre venninner. Og vi har syforening en kveld i måneden. I begynnelsen av oktober tok vi Danmakrsbåten over til Danmark. Vi shoppet, spiste god mat og slappet av. Og vi hadde en artig tur sammen;)) Vi syforeningsvenninnene bruker å ta en langweekend sammen. Og vi koser oss når vi er på tur;))

En gang i uken bruker to nabodamer og jeg å gå en tur sammen på turstien ikke så langt fra oss. Det er ikke hver uke vi får det til. Men vi prøver så godt vi kan. Jeg avveksler med å trene på treningsseteret. Men jeg vet jeg kunne være mye flinkere. Det er noe med den dørstokkmila om høsten og vinteren. For den er litt lang;)) Etter en lang arbeidsdag er det godt å slappe av hjemme, ta en god kopp te, lese og fargelegge, sy eller strikke.

25.desember blir abyssinersnuppa vår (Snuppa) 10 år gammel;)) Hun er som en kattunge. Og hun finner på mye artige ting jeg ikke trodde var mulig for en 10 år gammel katt;)) Hun er rask til å komme å legge seg i fanget til enten gubben eller meg når vi sitter og ser på tv. Snuppa er råkosete;)) Og jeg eeeelsker henne;)) Hun er familiens edelsten og hjerte;)) Jeg vokste opp med katt da jeg var unge. Men jeg hadde aldri drømt om at en katt kunne bli utrolig sosial som det Snuppa er;))

Snuppa og hjertet vårt.

Snuppa vår.

På lørdag og søndag skal det være katteutstilling i Letohallen på Dal. Dal ligger ikke så langt fra Eidsvoll Oppdretteren til Snuppa som også er bestevenninnen min fra barndommen skal dit med to av kattene sine. Jeg skal kjøre en tur til Dal for å hilse på henne på lørdag eller søndag;)) Rågleeeder meg til å treffe henne og kattene hennes;))

Det er også 1.advent på søndag Og det går fort mot jul nå ja. Korpset som yngstedatteren min spiller i skal spille konsert i kirka på søndag;))

I jula reiser vi opp til Trondheim. Vi reiser nordover 22.desember og vi reiser hjem 3.januar. Jeg rågleder meg til å komme hjem til familien;)) 5.juledag er det gymnasvennetreff fra gymnastiden. Vi ble kjent med hverandre da vi gikk på gymnaset. Og vi var en stor venninnegjeng som var mye sammen på tvers av klasser, fag og trinn. Noen gikk i klasse med hverandre og andre hadde vi fag eller valgfag sammen med. Hver 5.juledag samles vi til treff på et utested i Trondheim hvor vi spiser middag, prater og mimret. Og det er råartig;)) Mange av dem ser jeg en gang året. Og det er 5.juledag;)) Jeg rågleder meg;))

På fredag har jeg fridag. Og da skal jeg pynte huset med adventsduker, adventsstjerner, lilla lys og syvarmede lysestaer;)) Jeg elsker desemer og advent. Og jeg elsker å pynte opp med adventspynt.

Ha en fin kveld alle sammen;))

 

En av mønstrene i boka jeg har fargelagt. 

 

 

Advent- og førjulstiden er over oss. Måtte den fylle alle med fred og harmoni.

Endelig er adventtida kommmet. Eller ventetida. I stuevinduene våre henger adventsstjernene, og i vinduskarmene på stua og i gangen står de syvarmede lysestakene våre;)) 

Jeg eeeelsker denne førjulstida. For den er fylt med harmoni og ro. 

Da søstrene mine og jeg var unger gikk dagene alt for tregt frem mot jul. Vi talte dagene. Og jo nærmere jul vi kom jo mer kriblet det i magene av spenning og forventning. For oss søstrene var det spenningen om julegavene som lå under treet og ventet på oss. Vi var så spent at vi greide ikke spise opp julemiddagen vår. Og vi satt rundt middagsbordet og syntes de voksne tok seg alt for god tid. 

Det var når vi søstrene ble eldre at vi verdsatte hyggen og kosen rundt middagsbordet sammen familien;)) 

Mamma og pappa har lært oss noe viktig rundt jula. Og det er at det er ikke på grunn av gavene. Det de har lært oss er at vi skal ta godt vare på menneskene vi har livene våre. Og vi skal bry oss om andre. Jeg husker vi hadde en nabodame som bodde alene. Mannen hennes døde tidlig. Og hun hadde ikke unger. Hver julaften inviterte mamma og pappa henne til å feire julaften hos oss. Og hun satte stor pris på det. Vi lærte tidig at det var ikke bare i jula vi skulle bry oss om hverandre. Men hver dag resten av året. Som mamma sa til oss er jula en tung høytid for mange mennesker som ikke har noen familie. De skal vi huske på. Det gjorde mamma og pappa med nabodama.

Etter hvert som vi ble eldre ble andre ting viktigere med julen og dens innhold. Og det som ble viktigere etter hvert var å nyte julen sammen med familien og slekten for øvrig.

Da jeg fikk ungene ble huset fylt med spenning. Og spenningen mannen min og jeg kunne ta og kjenne på stemningen allrede fra 1. advent;)) Det var råartig og herlig å se hvordan øynene til ungene lyste opp. Om morgenen spratt de opp for å sjekke adventskalenderene sine. De hadde full kontroll på hvor mange dager det var igjen. 

På julaften satt det 3 spente unger rundt middagsbordet som syntes at vi voksne var trege med å spise. De hadde helt andre ting i tankene. Og det var å få åpnet julegavne. Nå er ungene våre 20, 18 og 17 år. De har fått andre verdier enn gaver. Og alle tre sier de gleder seg til å kose seg med familien, være sammen søskenbarna sine, slappe av fra skole, lekser og studier og gjøre det som som de har lyst til. Tradisjonen vår er å reise hjem til Trondheim til mamma og pappa. Svigermor feirer julaften sammen med svogeren min og svigerinnen min og de andre barnebarna. Det er godt å komme hjem til Trondheim til familien min. Og mannen min synes det er koselig å feire julen oppe i Trondheim. 

Mannen min og jeg har prøvd å lære opp ungene våre at det er ikke pga gavene feirer jul. I mange år har vi hatt fadderunge gjennom Plan Norge. Og gleden for oss er å få gi fadderungen vår penger gjennom hele året slik at han skal ha det bra.

Vi merker det på elevene at det er førjulstid. Ungene gleder seg. Og de sitter som noen lys når vi skal trekke adventskalender om morgenen. Vi har gått helt bort fra pakkekalender på skolen. For vi så at noen foreldre kjøpte dyre gaver som ungene skulle ha med seg. Mens andre syntes det var dyrt å kjøpe gaver. Og de siste årene har vi lærerne på teamet laget et personlig visdomsord som vi har skrevet på et hjerte i rødt som vi pynter. Visdomsordene er ord som skal styrke elevenes selvtillit og egenverd. Elevene synes det er artig. Og de tar godt vare på visdomsordene de får. Hver mandag tenner vi adventslys i adventskransen. Og vi har en rolig stund. Jeg tror ungene trenger å komme ned på bakken i førjulstida. 

12.desember skal korpset hvor jentene spiller ha sin årlige førjulskonsert. I år har de med seg barnekoret i kirka. Det er en fin konsert. Og jeg gleder meg til å høre på korpset. Når jeg går ut fra kirka kommer jeg i julestemning. 

Vi har ikke fått så mye snø hos oss. Den snøen vi fikk regnet fort bort. Jeg skulle ønske litt hvit førjulssnø. Det har blåst og regnet hos oss. 

Eldstemann holder på med eksamen. Han syntes selv at hans første eksamen gikk bra. Og nå har han 3 eksamener igjen før han kunne ta en velfortjent juleferie. 

Eldstejenta og yngstejenta holder på med juletentamener på skolen. De har tentamen nesten hver dag frem til jul. For eldstejenta er 3.klassen et viktig år. Til våren er hun russ. Hun ønsker å gjøre det best mulig slik at hun har mulighet til å komme inn der hun ønsker. Hun tenker tanker på å gå på folkehøgskole ett år. Datteren til venninnen min går folkehøgskole i år. Og hun har fortalt mye om hvordan det er er å gå på folkehøgskole. Som jeg skjønner frister det henne å ta ett år på folkehøgskole for å ta ett år fri fra lekser og prøver.

Endelig er det helg. Og i morgen skal vi på julebord gjennom jobben til mannen min. Det blir artig;)) 

Ha en fin fredag mine kjære bloggvenner og blogglesere;))

 

Vakre syvarmede lysestaken;)) 

 

Fredag og helg;))

Åh endelig helg igjen! Det er godt;)) Jeg har hatt studiedag i dag. I dag stod jeg opp da klokken var 06.30. Jeg fikk ungene på skolen. Og satte meg ned og gjorde ferdig en matematikkinnlevering som vi skal levere på mandag. Etter jeg var ferdig med oppgaven som skal leveres vasket jeg huset, vasket klær og bakte boller;))
De studiedagene vi har hver fredag er gode å ha. For jeg kjenner jeg blir sliten etter en skoleuke. Vi begynner hver dag klokken 08.15. Og undervisningen varer til kl.14.00. Etter forelsningene er ferdig setter jeg meg på lesesalen på biblioteket og leser. Mannen min er ferdig på jobb klokken 16.00. Han henter meg på skolen. Og vi kjører hjem sammen. Vi kommer hjem når ca. klokken 16.30. Og da er det middagslaging. Jeg angrer ikke på at jeg tok i mot studieplassen på lærerhøgskolen;)) Og jeg trives bra.

Nå puster jeg ut, og er i fredagsmodus;)) Yngstejentene er hjemme. Og vi skal poppe popkorn og kose oss med x faktor på tv;)) Jentene har allerede sine klare favoritter for hvem de ønsker skal vinne. Eldstemann hjemme til en en kamerat sammen med 3 av sine bestekamerater i kveld. Og vi har sagt at han skal være hjemme til kl.24.00.

Sønnen vår er sammen med 3 andre gutter i klassen sin. Kameratgjengen er uatskillelige. De spiller på samme fotballag. Kameratene til sønnen vår er ordentlige gromgutter;)) Og alle sammen har sunne og flotte interesser.

Vi foreldrene kjenner hverandre godt. Og vi omgås hverandre ganske ofte på fritiden utenom fotballbanen. Tre av oss foreldre har en kveld i uka hvor vi går tur sammen.

Når kameratene til eldstemann kommer på besøk til oss setter de seg ofte på stua sammen oss for å prate med oss. Jeg kaller dem gromguttene mine jeg. Og det er de;))De tre kameratene til sønnen vår bor like i nærheten av der vi bor.

Vi foreldrene til kameratgjengen er enige oss i mellom om å ha faste klokkeslett for når de skal være hjemme. Fredag og lørdag skal de være hjemme senest kl.24.00. Og det tidspunket overholder de uten å surmule. Guttene har et godt kameratskap;)) Stort sett samles de hjemme hos en av kameratgjengen. De ser på film, spiller spill, hører på musikk eller er på kino. Vi foreldrene har klare grenser for at guttene skal gi beskjed til en hver tid hvor de befinner seg. De er tross alt 15 år!

Ungene våre har nå høstferie. Og de har de ikke noe i mot;)) Søndag kveld kommer lillesøs og mine tantebarn på besøk til oss. Det blir artig;)) Ungene våre gleder seg til søskenbarna sine kommer på besøk.

På lærerhøgskolen har vi fri fra og med onsdag 06.oktober. 11.oktober begynner vi i vår første praksisperiode. Gjett om jeg gleder meg da? Jaaaaa;)) Gruppen jeg er kommet på skal ha praksis i 5.klasse. Det blir artig;)) Praksisgruppen jeg er kommet på ser ut til å få et fint samarbeid med hverandre. Og det er en stor fordel når vi skal jobbe så tett i flere uker.

Dagene og ukene går sin vante gang for oss. Jeg er fulltidsstudent, min kjære mann har fulltidsjobb, og ungene våre er på skole og på sine fritidsaktiviteter. I helgen har vi ingen planer. Vi har hatt fint vær hos oss. Men i dag har det vært overskyet. Hvis været er bra på søndag tar vi nok oss en tur i Nordmarka sammen et vennepar av oss og ungene deres. Når jeg sitter på skolebenken og skolearbeid hver dag synes jeg det er deilig å komme meg ut på tur i skog og mark.

Jeg håper alle mine bloggvenner og blogglesere får en fin helg;)) Kos dere og ta vare på de dere er glade i.

Nytt liv som lærerhøgskolestudent;))

Da er studieåret på lærerhøgskolen i Oslo i gang;)) Vi hadde vår første skoledag på tirsdag, og vi ble delt opp i klasser. Jeg var virkelig spent da jeg dro på skolen om morgenen. De første to ukene er det ikke så mye skole. For det pågår fadderuker slik av vi studenter skal bli kjent med skolen og byen. Fadderordningen er ment for de som kommer flyttende til byen, og som ikke har noe nettverk rundt seg. Men jeg føler ikke behovet for denne fadderordningen siden jeg har familie, unger og venner her i Oslo.

Det er et fint tiltak da. Men jeg føler at det går bort to unødvendige uker på bare fest og moro. Jeg ønsker å komme i gang med studiet nå.

Noe av fadderopplegget skal jeg være med på. Men ikke alt. Jeg blir med på opplegg hvor klassen skal være sammen for å bli kjent.

Skoleferien er snart over for ungene våre også. På mandag begynner de opp etter en lang og deilig sommerferie. Eldstesønnen vår begynner i 10.klasse. Første helgen i september skal han konfirmeres. Det er så rart å tenke på at han har ett år igjen før han er ferdig med grunnskolen. Han har planene klare. Og det er å gå allmennfag. Da har han mulighetene åpne for å studere videre senere. Her på Østlandet er det vanlig med konfirmasjon i slutten av august og i begynnelsen av september. Det er like vanlig som konfirmasjon i mai/juni andre steder i Norge. Vi har leid et selskapslokale i sentrum. Der skal vi ha middag og kaffe. Tre av mine arbeidskollega fra barnehagen der jeg jobbet skal servere i konfirmasjonen. Det aller meste av forberedelsene er unnagjort. Jeg har fått venner og familie til å bake kaker for meg. Sønnen vår gleder seg til konfirmasjonsdagen sin;)) Lillegutten vår er blitt stor. Han er mye høyere enn meg.

Småjentene begynner i 4.klasse og 5.klasse. Hvor er årene blitt av? Jeg synes ikke det er mange årene siden de var små jeg.

Den første uken kommer vel til å gå med til å snu tilbake for å komme inn i riktig døgnrytme igjen. Det har blitt noen sene kvelder på ungene. Og da særlig sønnen vår. Det går greit det når de sover lengre dagen etter. Jeg husker selv hvor fælt det var å begynne å stå opp klokken 06.30 etter en deilig ferie. Huff! Da var jeg trøtt da.

Døtrene våre gleder seg til å treffe igjen venninnene sine. Og alle tre gleder seg til å begynne med korpset, og til å begynne med fotballtrening og svømmetreningen sin;)) Ved semesterstart begynner begge døtrene våre i B-gruppen. Etter obligatoriske svømmekurs over ett år kan ungene begynne i D-gruppen. Deretter rykker de oppover til A-gruppen som er den beste. I D og C-gruppen går de ett år. I B-gruppen kan de gå i to år før de rykker opp til A-gruppen. I løpet av høsten får de være med på flere svømmestevner. Og det tror jeg de gleder seg til.

Trivelig og avslappet helg med korpskonsert;))

Dette bildet går som en stor hilsen til mine aller beste venner som jeg setter stor, stor pris på: Catzy, Mona Elisabeth, Irene og Hakrilas. Ta til dere hvert et ord!

Det er blitt tirsdag 10.11.2009, og snart er vi i midten av november. Jeg har fri i dag. Dagen startet med at jeg var til fysiotereapibehandling kl.09.00. Etter timen gikk jeg i byen for å shope litt. Jeg møtte en tidligere studievenninne av meg på kafé. Det var koselig, og vi fikk pratet masse sammen;)) Etter jeg kom hjem ryddet jeg i huset, vasket klær og bakte brød. Nå står brødene i ovnen til steking. Her i huset spises det hjemmebakt brød til den store gullmedalje. Det er mange år siden vi har spist vanlig kneipbrød nå. Vanlig kneipbrød er bare luft, og ikke noe mat.

Helgen forløp seg stille og rolig for oss. Fredag kveld satt vi hele familien og så på X Faktor. Til X Faktor må vi ha popcorn. Ingen fredag uten;)) Heldigvis er mine favoritter fremdeles med videre i konkurransen. Jeg er en stor fan av gruppen Chackles. Og jeg blir i godt humør av å høre på når de synger;)) Tenk på at denne gruppen ble dannet for ikke så mange ukene siden. Det er litt av en bragd hva de presterer.

Gruppen Chackles er en av mine favoritter i X Faktor.

En annen av mine favoritter er Lise. Den jenta har en nydelig varm stemme som jeg får frysninger på ryggen av å høre på;))

Døtrene våre sin store favoritt i X Faktor er selvfølgelig Tommy, men eldstemann sin favoritt er Chand.

Søndag var det konsert med korspet hvor barna våre spilte. Det var en flott konsert. De yngste korpsmedlemmene fikk lov til å spille tre melodier alene. Nivået i korpset er betraktelig hevet i år. Det er fordi de har flere 16 - 18 åringer som er gode. Flere av dem går på musikklinje. Dessverre frykter dirigenten at flere av de eldste kommer til å forsvinne til høsten. Det er de eldste de yngste ungene ser opp til, men igjen får andre sjansen til å få prøve seg som solister. Vi tok opptak av konserten. Vi foreldre var skikkelig stolte over ungene våre, og ungene var fornøyde selv.

Nå øver våre tre koropsmusikere her i huset på julesangene. Korspet skal ha en stor julekonsert i kirken 2.søndag i advent sammen med voksenkoropset. Til sommeren skal korpset på turne til England. Gjett om de gleder seg. De reiser uken etter skolen er ferdig.

Nå er ungene hjemme fra skolen. Jentene er ferdige med sine lekser, men eldstemann sitter og leser til juletentamen i norsk som de skal ha denne uken.

Nå kjenner jeg at jeg er sliten i ryggen min. Det tar på å være til fysiotereapeuten min. Men det er deilig etterå.

Jeg vil si fra om en ting. Nylig fikk jeg en mail fra en av mine blogglesere som kontaktet meg. Jeg sier IKKE hvem det er. En hvis person hadde laget en videoblogg som FLERE av mine lesere av mine lesere har tolket gikk på meg! Jeg har IKKE sett videobloggen selv. Men flere av mine gode venner har fortalt det samme! Det er visstnok en stund siden videobloggen ble lagt ut på bloggen til denne bloggeren!

Takk skal du ha! Du har INGENTING med å sitte å fortelle hva som feiler meg offentlig på en videoblogg! Det TÅLER jeg IKKE! Jeg blir fly hakke forbanna når jeg fikk vite dette! Til orientering! Jeg sliter IKKE med psykiske problemer! Jeg fikk en psykisk knekk etter mobbingen, stalkingen og trakaseringen din du bedrev tidligere i år! Det er vesentlig forskjell! Nei, jeg er IKKE ensom slik du visstnok hevdet i videobloggen din! Du har INGNE rett til å kalle meg psykisk syk som du gjode! Jeg har nok MANGE flere EKTE venner enn hva du har! Det at du kan nedlate deg til å prate slik i en videoblogg forteller mye mere om deg enn om meg! Du kjenner meg ikke en gang annet fra din mobbing, trakasering og stalking du har bedrevet på bloggene!

Jeg trodde du visste at du VAR OG ER politianmeldt for nettmobbing? Du tror kanskje det ikke, men vær sikker! Vær du sikker på at MIN advokat følger med bloggen din med lupe. Med minste tegn til overtramp mot meg fra DIN side, vil det bli tatt med i anmeldelsen av deg!

Jeg har lov til å si akkurat hva jeg tenker og føler i MIN egen blogg. Nå har jeg ikke brutt en eneste lov, fordi jeg ikke har navgitt deg hverken med navn eller nick!

Jeg anbefaler dere alle sammen til å være svært forsiktige med hvem du omgås med på nettet. Du vet aldri hvilke mennesker du møter.

Ta vare på dere selv så blogges vi igjen;))

Har hatt en fin helg;))

FOTO: http://www.janovebrenden.no

06.september tok vi oss en tur i Frognerparken.

FOTO: http://www.janovebrenden.no

Monolitten i Frognerparken.

FOTO: http://www.janovebrenden.no

Monolitten i Frognerparken.

FOTO: http://www.janovebrenden.no

Den kjente stauen Sinnataggen er ikke i bedre humør.

FOTO: http://www.janovebrenden.no

Skulpturen Pikene på broen.

Helgen er over for denne gang, men om noen få dager er det helg igjen. Det føles slik ut noen ganger;)) Jeg har vært hjemme noen dager, fordi eldstejenta vår ble syk med halsbetennelse. Før helgen måtte vi til fastlegen for å få medisin til henne, og feberen sank etter et par dager. Vi har holdt henne innendørs i helgen for å være helt trygge for å ungå tilbakefall. I morgen skal hun få gå på skolen igjen, noe jeg tror hun gleder seg til.

I helgen har vi vært hjemme og slappet av. Lørdag var jeg i byen sammen med sønnen min, for jeg måtte kjøpe noen nye klær til ham. I sommer har han strukket seg, og det var på tide med noen nye klær. Lørdag kveld var vi hjemme.

Søndager er som søndager flest, kjedelige. Sønnen vår var på cup med fotballaget han spiller på. Yngstejenta vår kjedet seg, og da kom vi på at vi kunne dra en tur til Frognerparken for å se på skulpturene. Vi gikk i Frognerparken i to timer. Jeg blir mer og mer imponert over Vigerland sine skulpturer. Hver og en skulptur har hvert sitt særpreg. Den skulpturen som jeg blir mest fasinert av er Sinnataggen. Og for hver gang jeg er i Frognerparken legger jeg merke til nye detalsjer på skulpturene som jeg ikke har sett før. Det er fint å tusle rundt i Frognerparken, og bare ta seg tid til å se på de fine skulpturene. Mange tar dette som en søndagstur slik vi gjorde.

I dag var jeg på Rikshospitalet til ryggspesialist. I august var jeg på mr med ryggen min. Jeg har slitt med ryggen min i flere år, og fastlegen er sikker i sin sak at dette skyldes turningen jeg drev med som ung. Mr-bildene viste prolaps i to ryggvirvler, og på sikt må jeg nok opereres. Ryggspesialisten mente om ett års tid. Det ble snakk om hvor vidt det var tilrådelig å jobbe i barnehage for meg, og heller tenke på omskolering, for ryggen min vil ikke bli bedre med årene. Jeg skal fortsette til fysiotereapeuten en gang i uken for å stabilisere ryggen. Det synes jeg fungerer veldig bra for min del. Foreløpig fortsetter jeg å arbeide i 60%, men ble jeg verre måtte jeg ikke være redd for å gå ned til 50%. Jeg skal tilbake til fastlegen min i oktober, og da skal jeg prate med ham om evt omskolering.

I kveld skal jeg på foreldremøte for trinnet til vår yngste datter. Av innkallingen ser jeg at jeg er valgt ut til å være klassekontakt, og det er i orden. Onsdag er det foreldremøte på trinnet til vår eldste datter.

I morgen er det trisdag, og jeg har fridager hver tirsdag. Jeg skal møte en studievenninne av meg på kafé. Det blir koselig å treffe henne igjen, for vi har ikke sett hverandre siden vi gikk ut. Vi har mange år å oppdatere hverandre;))

BILDER: http://www.janovebrenden.no/

Hverdagen kaller

Nå er det en stund siden jeg har skrevet på bloggen min, og jeg beklager så mye for det. Dagene, ukene og august har rast forbi etter vi kom hjem fra ferien vår i Nord Norge. Vi kom hjem på en torsdag, og mandagen etter begynte jeg på jobb igjen.

Som folk flest er ikke den første arbeidsuken noe særlig morsom når det gjelder å stå opp. Når vekkerklolkka ringer har jeg lyst til å snu meg på den andre siden, og sove videre, men jobben kaller.

De siste ukene har vi holdt på med innkjøring av nye barn på avdelingen hvor jeg jobber, og det har stort sett gått bra. På den avdelingen hvor jeg jobber har vi ganske mange nye barn, for vi hadde ganske mange 6 åringer som nå er begynt på skolen.

August og september måned betyr innkjøring av nye barn på avdelingene på den barnehagen jeg jobber, og det har vært dager med masse gråting etter mamma og pappa, og dager med mindre gråt. Da er det viktig at vi alle ansatte på avdelingen er på plass, for det er veldig viktig at barna har det stabilt rundt seg på avdelingen når de er nye.

Selv jobber jeg i 60%, fordi jeg har problemer med en rygg som ikke er helt samarbeidsvillig. Jeg har fått time til utredning til en ryggspesialist i september, men fastlegen min mener det ikke er tilrådelig for meg å jobbe mer enn 60% pr. dags dato. Jeg jobber mandag, onsdag og fredag. Nå må jeg høre hva denne ryggspesialisten sier. Legen har sine mistanker at ryggen min er slitt grunnet turningen jeg drev med som yngre. I barnehagen er det mye løfting av de yngste barna, av- og påklednng, og vi voksne sitter på små barnestoler når vi arbeider med barna. Da er det ikke rart at vi voksne får ryggskader, for disse stolene er jo slett ikke beregnet for oss voksne. Jeg tenker på å ta videreutdanning slik at jeg kan få meg jobb i skolen, men aller først må jeg se hva ryggspesialisten sier.

Lørdag 15.08.09 hadde vi besøk av venninnen min Mari, hennes mann og de tre barna hennes. Vi hadde invitert dem til middag, og det var koselig;)) Vi satt og pratet, lo, pratet ennå mere. Vi drakk kaffe, og koste oss med frukt etter middagen. Barna våre og deres barn lekte så fint sammen;)) Jentene våre og barna deres overnattet ute i telt natt til søndag, og det syntes de var moro;)) Gjett om de lå og pratet før de sovnet da? De sovnet vel ved midnatt, for da var de så slitne. Søndag morgen våknet de kl.10.00, og døtrene våre ble med barna til Mari hjem til dem hvor de var hele dagen. Mari kjørte jentene vår hjem tidlig på kvelden, og jeg fikk hjem to overtrøtte døtre. De var samarbeidsvillig når de skulle legge på søndagskvelden.

17.08.09 var det første skoledag for barna våre etter sommerferien. Eldstemann begynte i 9.klasse, den eldste datteren vår i 5 klasse og den yngste i 4.klasse. Jentene synes det var moro å komme tilbake til skolen etter ferien, og de syntes det var moro å treffe venninnene sine igjen. Sønnen vår ikke helt var av samme oppfatning, og han kom i tillegg hjem med et stort lass med skolebøker.

Nå er hele familien tilbake til hverdagen, og det er godt å komme tilbake til normal rytme, selv om det er deilig å ha ferie. Fritidsaktivitetene til barna begynner på igjen neste uke, og sønnen vår gleder seg til å begynne på med fotball og korpset igjen. Døtrene våre driver på med svømming, og de gleder seg også. Begge to går på samme nivågruppe på svømmingen. I år får vår yngste datter også lov til å bli med i hovedkorpset, og det gleder hun seg til;)) Begge to spiller klarinett, men sønnen vår spiller horn.

Nå skriver vi september månedet, og hverdagen har innhentet oss for fullt igjen. I forrige uke begynte barna med sine fritidsinteresser igjen. Jentene går to dager på svømming, en ettermiddag på klarinettundervisning, og en kveld med korpsøvelse. Klarinettundervisningen og korpsøvelsene foregår på barneskolen der barna går. Siden svømmetreningen foregår på andre siden av byen, kjører vi jentene og henter dem. Det er ikke moro å sende barn med T-banen om kveldene.

Eldstmann har sin spilleundervisning en dag i uken, korpsøvelse en kveld i uken, og fotballtrening tre dager i uken. Jeg kunne vel egentlig tenkt meg at døgnet kunne blitt utvidet med 24 timer ekstra av og til, eller kanskje en ekstra dag;)) Eldstemann har fotballtreningen sin på fotballplassen på barneskolen, og for han er det ikke langt å gå eller å sykle. Dermed blir det kjøring og henting av småjentene to dager i uken og svømming, og de går eller sykler selv til musikkundervisningen og til korpsøvelse. Vi har ordnet det slik at de har klarinettimene sine etter hverandre, og det hjelper mye på organiseringen av resten av dagen.

Her har vi hatt fint vær i det siste, og høsten er en nydelig årstid med nydelig fargeprat, især på fjellet en vakker høstdag. Vakrest er høsten når solen skinner;))

Forrige helg var barna våre hjemme hos sine besteforeldre, og de overnattet fra lørdag 29.08 til søndag 30.08.09. Det var godt å ha en dag for å bare slappe av, og det er alltid så rart og stille når barna er borte, men de koser seg alltid hos besteforeldrene sine. De fikk treffe søskenbarna deres mens de var hos sine besteforeldre, og det syntes de var morsomt;))

Lørdag 29.08.09 kl.19.00 var min mann og jeg på middag hos venninnen min Mari og hennes mann. Bestevenninnen min Toril fra Trondheim og hennes mann kom også, og en god venn av Mari sin mann og samoeren hans;)) Vi hadde en trivelig og morsom kveld;)) Det var så koselig å treffe igjen Torilpia mi;)) Vi hadde en megasosial kveld med masse prating og ikke minst masse latter som vanlig;)) Slik er det hver eneste gang vi treffes. Kjemien mellom oss stemmer perfekt, og vi har aldri et eneste kjedelig sekund når vi treffes. Er det ikke god med slike venner?

Toril er barndomsvenninnen min, og den jeg ønsker å kalle min bestevenninne. Hun var min forlover da vi giftet oss, og hun er fadder på vår yngste datter. Hun sender fødselsdagsgaver til alle våre barn når de har fødselsdag, og hun sender julegaver til barna, og hvert år når vi har bryllupsdag sender hun blomster til oss;)) Toril ble jeg kjent med på 1970-tallet da vi begge gikk på samme turngruppe.

Mari ble jeg kjent med i Trondheim da hun besøkte Toril, og vi fikk veldig god kontakt med en gang. Siden den gang hadde vi en obligatorisk jentekveld hver eneste gang Mari var i Trondheim på besøk til Toril;)) Jeg begynte etter hvert å brevveksle med Mari.

Da jeg flyttet til Oslo for å studere til førskolelærer kjente jeg ikke så mange her i byen, og Mari hadde sagt jeg bare måtte ta kontakt, og jeg gjorde det. I begynnelsen mistrivdes jeg noe voldsomt i Oslo, og jeg lengtet masse hjem, men takket være Mari fikk hun meg inn i vennegjengen sin, og jeg fikk meg nye venner for livet;)) Det gjor tilværelsen som student i en stor by mye bedre;)) Etter en stund traff jeg han som skulle bli min kjære mann;)) Vi giftet oss i 1996.

Dere skal lete lenge etter så fantastiske mennesker som Mari og Toril. Begge to er godjentene mine, og venninner som jeg setter kjempestor pris på. Begge to er der for meg hvis jeg har det tøft, og de støter og backer meg opp hele tiden. Vi har ALDRI kranglet, og vi vet hele tiden hvor vi har hverandre. Det er slikt et vennskap SKAL være;)) Jeg er evig takknemlig for at jeg kjenner slike to flotte damer som jeg setter veldig, veldig stor pris på!

Jeg håper oppstarten etter ferien har gått bra for dere? Ønsker dere alle sammen en fin dag, og en riktig god helg;))