Hvem mobber? og Psykopati og diagnoser!

Mobbere har gjerne ett eller vanligvis flere av de kjennetegnene som er listet opp nedenfor. Men vær oppmerksom på at en slik liste peker på hovedtendenser; i enkelte tilfeller kan bildet av mobbere være ganske annerledes.


Hvem mobber?
Det finnes en del fellestrekk blant barn og unge som er i faresonen for å bli mobbere. Igjen må det sies at disse punktene kun må ses på som hovedtendenser. Likevel er det sannsynlig at en aktiv mobber har et eller vanligvis flere av følgende kjennetegn:

* en mer positiv holdning til vold enn elever flest
* en sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler og til å få viljen sin
* hvis de er gutter, er de ofte fysisk sterkere enn sine kamerater og særlig mobbeofrene
* er ofte hissige, impulsive og med lav toleranse for hindringer og utsettelser (frustrasjoner)
* har vanskelig for å følge regler
* virker tøffe og viser liten medfølelse med elever som blir mobbet
* er ofte aggressive også mot voksne, både lærere og foreldre
* er flinke til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner

I undersøkelsen det vises til her kjenetegnes mbberne enten av uvanlig lite angst og usikkerhet, eller så er de omtrent som gjennomsnittet. Selvfølelsen er også omtrent gjennomsnittlig eller forholdsvis positiv.

Er mobberne populære?
Det varierer veldig. Noen er populære, andre upopulære og mange er middels populære. En mobber har ofte en gruppe på to- tre kamerater rundt seg som gir ham eller henne støtte, og som ofte deltar i mobbingen. Mobbernes popularitet minker dog på høyere klassetrinn og ligger lavere enn gjennomsnittet i for eksempel 9. klasse. Men de når ikke samme lave popularitetsnivå som mobbeofrene.

Gruppemekanismer
Mobbing er også ofte et gruppefenomen, med spesielle kjennetegn. Dette betyr at det finnes en del barn og unge som iblant kan delta i mobbingen, men som vanligvis ikke selv tar initiativet - de kan kalles passive mobbere eller medløpere. Gruppen av passive mobbere er ganske blandet i sin sammensetning og kan også omfatte usikre og engstelige elever.

Noe som kan være felles for gruppemobbing:

* Sosial smitte. Visse elever kan bli påvirket til å delta i mobbingen hvis den som leder plagingen, er en de beundrer. De som "blir smittet", er gjerne barn/ unge som selv er litt usikre og som kan ønske å hevde seg.

* Svekking av normale sperrer mot aggressive tendenser.
Hvis verken lærere eller medelever prøver å hindre mobbingen, blir mobberen eller mobberne belønnet gjennom sin "seier" over offeret. Dette kan bidra til å svekke mer "nøytrale" elevers sperrer mot aggressive tendenser og medføre at de selv begynner å ta del i mobbingen.

* Man føler ikke ansvaret selv.
Det er godt kjent fra sosialpsykologien at en person føler mindre ansvar og har mindre skyldfølelse hvis det er flere som deltar i en negativ aktivitet som for eksempel mobbing. Dermed kan vanligvis hyggelige, men kanskje lettpåvirkelige elever iblant være med på mobbingen uten større betenkeligheter.

* Gradvise forandringer i oppfatningen av mobbeofferet. Gjennom de stadige angrepene og nedsettende kommentarene blir offeret etter hvert oppfattet som en temmelig verdiløs person som "nesten tigger om juling". Dette er med på å redusere skyldfølelsen hos dem som deltar i mobbingen, og kan også være en delforklaring på hvorfor medelever vanligvis ikke prøver å stoppe plagingen av offeret.

Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/foreldre_og_barn/foreldreveiledning/mobbing-blant-barn-og-unge.html?id=275347

For mange synes begrepet "psykopat" å ha fått et modernistisk innhold og blir således benyttet på mennesker man ikke liker av en eller annen grunn. Denne bruken av ordet skulle man nesten mistenke psykopatene for å stå bak. Ved at det er gått fra å være et psykiatrisk begrep til å bli et skjellsord, blir det for mange ufarliggjort. Det blir som gutten som ropte ulv for mange ganger. Til slutt var det ingen som trodde på ham, og vi vet jo hvordan det eventyret sluttet! Psykopater finnes, det er alle enige om! Hva vi kaller dem er av mindre interesse! På samme måte er det med begrepet "psykopat"! Motstandere av begrepet prøver å bortforklare det, det blir gitt andre navn, noen nekter for at det eksisterer og mener lidelsen er en blanding av mange andre lidelser. Atter andre prøver å forstå, men I mangel av noe "synlig" og konkret blir de forsøkt latterliggjort! Det blir litt som å bevise at Gud eksisterer, mange tror og er overbeviste, mens andre tror på noe annet.

Dosent Martin Grann, ved Karolinska Instituttet i Sverige har en interessant artikkel i Aftonbladet 2.nov. 2003. Han fokuserer der på at ulike sykdommer på en populistisk måte blir brukt som forklaringsmodell på ulike strømninger og hendelser i samfunnet. Han henviser til 80-tallets bruk av Borderline og dagens (miss) bruk av ADHD og Asbergers Syndrom! Han viser hvordan samfunnet prøver å forklare ting ut i fra litt diffuse begreper. Således brukes psykopati til å forklare den ondskap som førte til at Sveriges elskede utenriksminister døde. Han berører i sin artikkel et viktig punkt. Nemlig at samfunnet i dag søker raske og enkle svar fordi det er så vanskelig å innse ting man ikke umiddelbart forstår. Mennesker synes å ha mistet troen på at alt ikke kan forklares ut i fra enkle begreper. Men som vanlig når man leser om emner som psykopati, så må man ha sin sunne kritiske sans I behold.

På 50-tallet var det en debatt om diagnosen psykopati i Sverige. Den utspant seg i hovedsak mellom rettspsykiater Bo Gerle og Karl-Erik Tørnkvist i Sverige. Gerle ville avskaffe psykopatibegrepet, men foreslo tankeløst nok at psykopatene skulle døpes om til "såkalte psykopater"! Mildt sagt ble Gerle overkjørt I den debatten. I Sverige kom en ny debatt på 60-tallet i forbindelse med byggingen av psykopat-sykehus. Bare ett ble bygd! Kritikken kom nå fra venstresiden i politikken! De stilte spørsmål ved diagnoser som et utrykk for ulike maktforhold og sosiale misstilpasningsdiagnoser. Dette gjorde prosjektet umulig!

Sosialstyrelsen i Sverige har i dag gått med på betegnelsen "Særskilt vårdkrevande"! På denne måten blir begrepet som egentlig i seg selv er nokså godt definert forsøkt ufarliggjort under ulike påskudd. Det har ført til at en og samme pasient kan få diagnosen psykopat av en, sosiopat av en annen og dyssosial lidelse av en tredje, og hadde han vært narsissist psykopat og bodd I Danmark, så hadde han ikke fått noe diagnose i det hele tatt. For der benyttes diagnosesytemet ICD-10, og i Danmark, i motsetning til i USA, finnes ikke narsissist som diagnose i dette systemet.

Gjennom denne pulveriseringen av begrepet, kombinert med den glorifiseringen av psykopater, vi finner i mange filmer er det klart at helsepersonell, politi og vanlige mennesker som kommer i kontakt med disse individer har vanskelig for å avsløre deres væremåter. Det gies et inntrykk av at de egentlig bare finnes på film. Dette kombinert med psykopatens utrolige evne til å fremstå som uskyldigheten selv, gjør at en som er utsatt for en psykopat ikke blir trodd når vedkommende forteller psykologer eller andre fagfolk om det! Ingen synes å evne å forstå hvilken ondskap psykopater egentlig er eksponenter for!

Det faktum at de fleste psykopater til daglig og i sin væremåte bare opererer med "små doser djevelskap" over lang tid gjør at de ikke avsløres eller forbindes med andre ting. Den tradisjonelle mellommenneskelige tankemåten vi er opplært til, nemlig å være tolerante og forståelsesfulle ovenfor andre (psykopatene), den fungerer ikke! I mangel av en forståelse av det uforståelige, velger mange den enkleste løsningen, nemlig å unngå å diagnostisere eller overse problemstillingen. Det blir som psykiateren som sa : Hvorfor forske på noe som det ikke fines noen kur for!

Det finnes en mengde beskrivelser av psykopater fra i første rekke de som har lest om lidelsen og ulike forskere som prøver å finne svar. Mangelvare er beskrivelser fra ofrene, detaljbeskrivelser fra de som psykopatens ondskap går ut over! Bare de har levd med psykopatene over tid, bare de kjenner den følelsesmessige smerten psykopatene er mestere i å påføre andre. Ikke minst opplever de det trippel-traumet det er først å bli utsatt for psykopaten, deretter å ikke bli tatt på alvor og trodd når de forteller om sine opplevelser, og til slutt psykopatens hånlige latter når han/hun ser ingen tror deg! Det er psykisk terror! Psykopater er jo nesten de perfekte drapsmaskiner, de stjeler din skjel så du dør fra innsiden, legemet består, men sinnet dør! Der det ikke er noen lik, der vanker heller ikke noen straff!

Så mitt budskap til deg som leser, ta dette på alvor! Med 5-7 % psykopater i en normalbefolkning så er det opp i mot 300.000 av dem bare i Norge. Sjansene for å møte en er meget store! Etter hvert som også andre grupper av befolkningen enn kriminelle og psykisk syke blir behandlet, tror jeg antall psykopater vil stige! Ikke de livsfarlige, men de mer hverdagslige med sin psykisk nedbrytende væremåte. Så får det heller være at man etter hvert finer andre navn på det! For den som utsettes for dette, blir det viktigste å komme seg vekk! For oss andre blir det viktigste å vise forståelse for dem det rammer og bidra til en større åpenhet om de trekk som i sum utgjør psykopati! det viktigste blir ikke å kalle noen en psykopat, det viktigste blir å gjenkjenne de trekkene som kalles psykopatiske trekk. For ofrene betyr det lite om man utsettes for 3 psykopatiske trekk eller om man utsettes for 20, virkningen er den samme!

Kilde: http://www.sfm.no/Serier/Psykopatiserie/Psykopatiserie-del-5.htm