En liten oppdatering med bilder;))

Jeg vet det er lenge siden jeg har skrevet. Men dagene strekker ikke. Dagene er fylt med jobb, hjem, familie, venner og andre fritidssysler.

Høsten har gått i en rasende fart. Det har vært en god del å gjøre på jobb med planlegging av undervisningen i fagene jeg underviser i og foreldremøter. Jeg elsker jobben min;)) Ingen dager er like. Og jobben gir glede. For jeg føler at jeg gir noe til elevene. På trinnet jeg underviser på er det greie elever. Men noen utfordringer har vi;))

Det går fint med alle tre barna. Sønnen studerer på NTNU i Trondheim. Og han studerer til å bli sivilingeniør. Ved siden av studiene jobber han på en bensinstasjon i helgene. Det er godt for ham å få litt ekstra penger ved siden av;))

Eldstedatteren jobber som stipendiat på folkehøgskolen hvor hun selv gikk forrige skoleår. Og hun synes det er artig;))

Yngstedatteren studerer første året på medisin. Hun bor fremdeles hjemme. Og hun har sagt at hun vil bo hjemme for å spare penger. Vi sier ikke noe på det. For det første er det dyrt å leie i Oslo. Flere av studievenninnene hennes som er fra Oslo bor også hjemme. Men vi har sagt hvis hun en dag ønsker å flytte skal vi hjelpe henne. Det må hun finne ut av selv. Vi ser henne når hun drar på forelesning om morgeen, og når hun kommer hjem sent om ettermiddagene. Annen hver helg jobber hun som pleieassistent ved et sykehjem. Og hun trives godt. Yngstedatteren spilte i skolekorpset frem til sommeren. Men har gått over i voksenkorpset. Hun ville ikke gi seg med spillingen. Ellers trener hun styrketrening på et treningssenter.

Jeg er med i syforening sammen 4 andre venninner. Og vi har syforening en kveld i måneden. I begynnelsen av oktober tok vi Danmakrsbåten over til Danmark. Vi shoppet, spiste god mat og slappet av. Og vi hadde en artig tur sammen;)) Vi syforeningsvenninnene bruker å ta en langweekend sammen. Og vi koser oss når vi er på tur;))

En gang i uken bruker to nabodamer og jeg å gå en tur sammen på turstien ikke så langt fra oss. Det er ikke hver uke vi får det til. Men vi prøver så godt vi kan. Jeg avveksler med å trene på treningsseteret. Men jeg vet jeg kunne være mye flinkere. Det er noe med den dørstokkmila om høsten og vinteren. For den er litt lang;)) Etter en lang arbeidsdag er det godt å slappe av hjemme, ta en god kopp te, lese og fargelegge, sy eller strikke.

25.desember blir abyssinersnuppa vår (Snuppa) 10 år gammel;)) Hun er som en kattunge. Og hun finner på mye artige ting jeg ikke trodde var mulig for en 10 år gammel katt;)) Hun er rask til å komme å legge seg i fanget til enten gubben eller meg når vi sitter og ser på tv. Snuppa er råkosete;)) Og jeg eeeelsker henne;)) Hun er familiens edelsten og hjerte;)) Jeg vokste opp med katt da jeg var unge. Men jeg hadde aldri drømt om at en katt kunne bli utrolig sosial som det Snuppa er;))

Snuppa og hjertet vårt.

Snuppa vår.

På lørdag og søndag skal det være katteutstilling i Letohallen på Dal. Dal ligger ikke så langt fra Eidsvoll Oppdretteren til Snuppa som også er bestevenninnen min fra barndommen skal dit med to av kattene sine. Jeg skal kjøre en tur til Dal for å hilse på henne på lørdag eller søndag;)) Rågleeeder meg til å treffe henne og kattene hennes;))

Det er også 1.advent på søndag Og det går fort mot jul nå ja. Korpset som yngstedatteren min spiller i skal spille konsert i kirka på søndag;))

I jula reiser vi opp til Trondheim. Vi reiser nordover 22.desember og vi reiser hjem 3.januar. Jeg rågleder meg til å komme hjem til familien;)) 5.juledag er det gymnasvennetreff fra gymnastiden. Vi ble kjent med hverandre da vi gikk på gymnaset. Og vi var en stor venninnegjeng som var mye sammen på tvers av klasser, fag og trinn. Noen gikk i klasse med hverandre og andre hadde vi fag eller valgfag sammen med. Hver 5.juledag samles vi til treff på et utested i Trondheim hvor vi spiser middag, prater og mimret. Og det er råartig;)) Mange av dem ser jeg en gang året. Og det er 5.juledag;)) Jeg rågleder meg;))

På fredag har jeg fridag. Og da skal jeg pynte huset med adventsduker, adventsstjerner, lilla lys og syvarmede lysestaer;)) Jeg elsker desemer og advent. Og jeg elsker å pynte opp med adventspynt.

Ha en fin kveld alle sammen;))

 

En av mønstrene i boka jeg har fargelagt. 

 

 

Hverdagen kaller

Nå er det en stund siden jeg har skrevet på bloggen min, og jeg beklager så mye for det. Dagene, ukene og august har rast forbi etter vi kom hjem fra ferien vår i Nord Norge. Vi kom hjem på en torsdag, og mandagen etter begynte jeg på jobb igjen.

Som folk flest er ikke den første arbeidsuken noe særlig morsom når det gjelder å stå opp. Når vekkerklolkka ringer har jeg lyst til å snu meg på den andre siden, og sove videre, men jobben kaller.

De siste ukene har vi holdt på med innkjøring av nye barn på avdelingen hvor jeg jobber, og det har stort sett gått bra. På den avdelingen hvor jeg jobber har vi ganske mange nye barn, for vi hadde ganske mange 6 åringer som nå er begynt på skolen.

August og september måned betyr innkjøring av nye barn på avdelingene på den barnehagen jeg jobber, og det har vært dager med masse gråting etter mamma og pappa, og dager med mindre gråt. Da er det viktig at vi alle ansatte på avdelingen er på plass, for det er veldig viktig at barna har det stabilt rundt seg på avdelingen når de er nye.

Selv jobber jeg i 60%, fordi jeg har problemer med en rygg som ikke er helt samarbeidsvillig. Jeg har fått time til utredning til en ryggspesialist i september, men fastlegen min mener det ikke er tilrådelig for meg å jobbe mer enn 60% pr. dags dato. Jeg jobber mandag, onsdag og fredag. Nå må jeg høre hva denne ryggspesialisten sier. Legen har sine mistanker at ryggen min er slitt grunnet turningen jeg drev med som yngre. I barnehagen er det mye løfting av de yngste barna, av- og påklednng, og vi voksne sitter på små barnestoler når vi arbeider med barna. Da er det ikke rart at vi voksne får ryggskader, for disse stolene er jo slett ikke beregnet for oss voksne. Jeg tenker på å ta videreutdanning slik at jeg kan få meg jobb i skolen, men aller først må jeg se hva ryggspesialisten sier.

Lørdag 15.08.09 hadde vi besøk av venninnen min Mari, hennes mann og de tre barna hennes. Vi hadde invitert dem til middag, og det var koselig;)) Vi satt og pratet, lo, pratet ennå mere. Vi drakk kaffe, og koste oss med frukt etter middagen. Barna våre og deres barn lekte så fint sammen;)) Jentene våre og barna deres overnattet ute i telt natt til søndag, og det syntes de var moro;)) Gjett om de lå og pratet før de sovnet da? De sovnet vel ved midnatt, for da var de så slitne. Søndag morgen våknet de kl.10.00, og døtrene våre ble med barna til Mari hjem til dem hvor de var hele dagen. Mari kjørte jentene vår hjem tidlig på kvelden, og jeg fikk hjem to overtrøtte døtre. De var samarbeidsvillig når de skulle legge på søndagskvelden.

17.08.09 var det første skoledag for barna våre etter sommerferien. Eldstemann begynte i 9.klasse, den eldste datteren vår i 5 klasse og den yngste i 4.klasse. Jentene synes det var moro å komme tilbake til skolen etter ferien, og de syntes det var moro å treffe venninnene sine igjen. Sønnen vår ikke helt var av samme oppfatning, og han kom i tillegg hjem med et stort lass med skolebøker.

Nå er hele familien tilbake til hverdagen, og det er godt å komme tilbake til normal rytme, selv om det er deilig å ha ferie. Fritidsaktivitetene til barna begynner på igjen neste uke, og sønnen vår gleder seg til å begynne på med fotball og korpset igjen. Døtrene våre driver på med svømming, og de gleder seg også. Begge to går på samme nivågruppe på svømmingen. I år får vår yngste datter også lov til å bli med i hovedkorpset, og det gleder hun seg til;)) Begge to spiller klarinett, men sønnen vår spiller horn.

Nå skriver vi september månedet, og hverdagen har innhentet oss for fullt igjen. I forrige uke begynte barna med sine fritidsinteresser igjen. Jentene går to dager på svømming, en ettermiddag på klarinettundervisning, og en kveld med korpsøvelse. Klarinettundervisningen og korpsøvelsene foregår på barneskolen der barna går. Siden svømmetreningen foregår på andre siden av byen, kjører vi jentene og henter dem. Det er ikke moro å sende barn med T-banen om kveldene.

Eldstmann har sin spilleundervisning en dag i uken, korpsøvelse en kveld i uken, og fotballtrening tre dager i uken. Jeg kunne vel egentlig tenkt meg at døgnet kunne blitt utvidet med 24 timer ekstra av og til, eller kanskje en ekstra dag;)) Eldstemann har fotballtreningen sin på fotballplassen på barneskolen, og for han er det ikke langt å gå eller å sykle. Dermed blir det kjøring og henting av småjentene to dager i uken og svømming, og de går eller sykler selv til musikkundervisningen og til korpsøvelse. Vi har ordnet det slik at de har klarinettimene sine etter hverandre, og det hjelper mye på organiseringen av resten av dagen.

Her har vi hatt fint vær i det siste, og høsten er en nydelig årstid med nydelig fargeprat, især på fjellet en vakker høstdag. Vakrest er høsten når solen skinner;))

Forrige helg var barna våre hjemme hos sine besteforeldre, og de overnattet fra lørdag 29.08 til søndag 30.08.09. Det var godt å ha en dag for å bare slappe av, og det er alltid så rart og stille når barna er borte, men de koser seg alltid hos besteforeldrene sine. De fikk treffe søskenbarna deres mens de var hos sine besteforeldre, og det syntes de var morsomt;))

Lørdag 29.08.09 kl.19.00 var min mann og jeg på middag hos venninnen min Mari og hennes mann. Bestevenninnen min Toril fra Trondheim og hennes mann kom også, og en god venn av Mari sin mann og samoeren hans;)) Vi hadde en trivelig og morsom kveld;)) Det var så koselig å treffe igjen Torilpia mi;)) Vi hadde en megasosial kveld med masse prating og ikke minst masse latter som vanlig;)) Slik er det hver eneste gang vi treffes. Kjemien mellom oss stemmer perfekt, og vi har aldri et eneste kjedelig sekund når vi treffes. Er det ikke god med slike venner?

Toril er barndomsvenninnen min, og den jeg ønsker å kalle min bestevenninne. Hun var min forlover da vi giftet oss, og hun er fadder på vår yngste datter. Hun sender fødselsdagsgaver til alle våre barn når de har fødselsdag, og hun sender julegaver til barna, og hvert år når vi har bryllupsdag sender hun blomster til oss;)) Toril ble jeg kjent med på 1970-tallet da vi begge gikk på samme turngruppe.

Mari ble jeg kjent med i Trondheim da hun besøkte Toril, og vi fikk veldig god kontakt med en gang. Siden den gang hadde vi en obligatorisk jentekveld hver eneste gang Mari var i Trondheim på besøk til Toril;)) Jeg begynte etter hvert å brevveksle med Mari.

Da jeg flyttet til Oslo for å studere til førskolelærer kjente jeg ikke så mange her i byen, og Mari hadde sagt jeg bare måtte ta kontakt, og jeg gjorde det. I begynnelsen mistrivdes jeg noe voldsomt i Oslo, og jeg lengtet masse hjem, men takket være Mari fikk hun meg inn i vennegjengen sin, og jeg fikk meg nye venner for livet;)) Det gjor tilværelsen som student i en stor by mye bedre;)) Etter en stund traff jeg han som skulle bli min kjære mann;)) Vi giftet oss i 1996.

Dere skal lete lenge etter så fantastiske mennesker som Mari og Toril. Begge to er godjentene mine, og venninner som jeg setter kjempestor pris på. Begge to er der for meg hvis jeg har det tøft, og de støter og backer meg opp hele tiden. Vi har ALDRI kranglet, og vi vet hele tiden hvor vi har hverandre. Det er slikt et vennskap SKAL være;)) Jeg er evig takknemlig for at jeg kjenner slike to flotte damer som jeg setter veldig, veldig stor pris på!

Jeg håper oppstarten etter ferien har gått bra for dere? Ønsker dere alle sammen en fin dag, og en riktig god helg;))