En liten oppdatering med bilder;))

Jeg vet det er lenge siden jeg har skrevet. Men dagene strekker ikke. Dagene er fylt med jobb, hjem, familie, venner og andre fritidssysler.

Høsten har gått i en rasende fart. Det har vært en god del å gjøre på jobb med planlegging av undervisningen i fagene jeg underviser i og foreldremøter. Jeg elsker jobben min;)) Ingen dager er like. Og jobben gir glede. For jeg føler at jeg gir noe til elevene. På trinnet jeg underviser på er det greie elever. Men noen utfordringer har vi;))

Det går fint med alle tre barna. Sønnen studerer på NTNU i Trondheim. Og han studerer til å bli sivilingeniør. Ved siden av studiene jobber han på en bensinstasjon i helgene. Det er godt for ham å få litt ekstra penger ved siden av;))

Eldstedatteren jobber som stipendiat på folkehøgskolen hvor hun selv gikk forrige skoleår. Og hun synes det er artig;))

Yngstedatteren studerer første året på medisin. Hun bor fremdeles hjemme. Og hun har sagt at hun vil bo hjemme for å spare penger. Vi sier ikke noe på det. For det første er det dyrt å leie i Oslo. Flere av studievenninnene hennes som er fra Oslo bor også hjemme. Men vi har sagt hvis hun en dag ønsker å flytte skal vi hjelpe henne. Det må hun finne ut av selv. Vi ser henne når hun drar på forelesning om morgeen, og når hun kommer hjem sent om ettermiddagene. Annen hver helg jobber hun som pleieassistent ved et sykehjem. Og hun trives godt. Yngstedatteren spilte i skolekorpset frem til sommeren. Men har gått over i voksenkorpset. Hun ville ikke gi seg med spillingen. Ellers trener hun styrketrening på et treningssenter.

Jeg er med i syforening sammen 4 andre venninner. Og vi har syforening en kveld i måneden. I begynnelsen av oktober tok vi Danmakrsbåten over til Danmark. Vi shoppet, spiste god mat og slappet av. Og vi hadde en artig tur sammen;)) Vi syforeningsvenninnene bruker å ta en langweekend sammen. Og vi koser oss når vi er på tur;))

En gang i uken bruker to nabodamer og jeg å gå en tur sammen på turstien ikke så langt fra oss. Det er ikke hver uke vi får det til. Men vi prøver så godt vi kan. Jeg avveksler med å trene på treningsseteret. Men jeg vet jeg kunne være mye flinkere. Det er noe med den dørstokkmila om høsten og vinteren. For den er litt lang;)) Etter en lang arbeidsdag er det godt å slappe av hjemme, ta en god kopp te, lese og fargelegge, sy eller strikke.

25.desember blir abyssinersnuppa vår (Snuppa) 10 år gammel;)) Hun er som en kattunge. Og hun finner på mye artige ting jeg ikke trodde var mulig for en 10 år gammel katt;)) Hun er rask til å komme å legge seg i fanget til enten gubben eller meg når vi sitter og ser på tv. Snuppa er råkosete;)) Og jeg eeeelsker henne;)) Hun er familiens edelsten og hjerte;)) Jeg vokste opp med katt da jeg var unge. Men jeg hadde aldri drømt om at en katt kunne bli utrolig sosial som det Snuppa er;))

Snuppa og hjertet vårt.

Snuppa vår.

På lørdag og søndag skal det være katteutstilling i Letohallen på Dal. Dal ligger ikke så langt fra Eidsvoll Oppdretteren til Snuppa som også er bestevenninnen min fra barndommen skal dit med to av kattene sine. Jeg skal kjøre en tur til Dal for å hilse på henne på lørdag eller søndag;)) Rågleeeder meg til å treffe henne og kattene hennes;))

Det er også 1.advent på søndag Og det går fort mot jul nå ja. Korpset som yngstedatteren min spiller i skal spille konsert i kirka på søndag;))

I jula reiser vi opp til Trondheim. Vi reiser nordover 22.desember og vi reiser hjem 3.januar. Jeg rågleder meg til å komme hjem til familien;)) 5.juledag er det gymnasvennetreff fra gymnastiden. Vi ble kjent med hverandre da vi gikk på gymnaset. Og vi var en stor venninnegjeng som var mye sammen på tvers av klasser, fag og trinn. Noen gikk i klasse med hverandre og andre hadde vi fag eller valgfag sammen med. Hver 5.juledag samles vi til treff på et utested i Trondheim hvor vi spiser middag, prater og mimret. Og det er råartig;)) Mange av dem ser jeg en gang året. Og det er 5.juledag;)) Jeg rågleder meg;))

På fredag har jeg fridag. Og da skal jeg pynte huset med adventsduker, adventsstjerner, lilla lys og syvarmede lysestaer;)) Jeg elsker desemer og advent. Og jeg elsker å pynte opp med adventspynt.

Ha en fin kveld alle sammen;))

 

En av mønstrene i boka jeg har fargelagt. 

 

 

På tide med en ny oppdatering;))

Nesten et år siden jeg blogget sist gang! Jeg skjemmes! Det er flere grunner til at jeg ikke har blogget. Jeg hadde regelrett mistet blogglysten. Og da fant jeg jeg ut at jeg la alt som heter blogging på hylla for en periode. Å slette bloggen var helt uaktuelt. For da hadde jeg angret meg. Heldigvis har jeg hatt god kontakt med noen av mine gode bloggvenner og barne- og ungdomsvennene mine (Catzy, Toril, Magnhild/Gillisen, Sila69, Irenesola og Mona) på facebook. Jeg har fulgt med og lest de fine bloggene dere har hver dag;))

Men hovedgrunnen til mitt fravær fra bloggen er at jeg har hatt det hektisk med lærerstudiet. 

Etter jul hadde vi en krevende praksisperiode med flere innleveringsoppgaver. I vår har vi hatt ukentlige mappeinnleveringer i norsk, ped, religion og livssyn. Disse fagene er avsluttende for oss i år. Hele mars, april og mai har gått med til å lese til eksamen. Nå kan jeg endelig trekke pusten. Og jeg kan ta en velfortjent sommerferie;)) Jeg tror eksamnene mine gikk bra. Siden jeg er førskolelærer slipper jeg å ta 4.studie år på lærerhøgskolen. Derfor blir studieåret 2012/13 mitt siste studieår. Og til neste vår skal jeg begynne å søke lærerjobber;))

Neste studieår skal jeg ha 1.avdeling spes.ped som fordypningemne. Fulltidsstudie kombinert med familie tar på. Og jeg må være ærlig å si at jeg har vært sliten mange ganger. Heldigvis er mannen min og ungene mine inneforstått med at jeg studerer.

Eldstemann er ferdig med sitt første år på videregående skole. Og han trives godt. Han går realfag. Denne uken får de vite om de kommer opp til muntlig eksamen. Hvis han ikke kommer opp i muntlig har han sommerferie. I sommerferien har han fått seg jobb som avisbud for Aftenposten. Ungdommene trenger penger. Og det var han selv som søkte på sommerjobben. Sønnen vår sluttet med fotball i fjor høst. Skolearbeidet tok tid. Og han har valgt å satse alt på skolen og korpset. Bestekompissene hans sluttet også med fotball da de begynte på videregående.

Eldstejenta er ferdig med første året på ungdomsskolen, og hun trives også godt. Yngstejenta begynner i 8.klasse på ungdomsskolen til høsten. Og det gleder hun seg til.

Alle tre ungene spiller fremdeles i korpset. Og uken etter skolen er ferdig skal korpset på korpstur til England. Begge jentene skal være med på en ukes treningsleir gjennom svømmingen.

I sommerferien reiser vi hjem til Trøndelag for å besøke familien min. Vi blir hjemme i Trøndelag de to siste ukene i juli. Jeg gleder meg til å komme hjem;)) Jeg gleder meg til være sammen med familien min og vennene mine der oppe. Vi skal ha med abyssinersnuppa vår hjem til Trøndelag i år. Det er fordi at vi planlegger at hun skal pares. Siden det er storesøss som står som eier (på papiret) må hun ta seg av det praktiske med papirarbeid. Snuppa vår skal kanskje få lov til å være med på utstilling første helgen i august. Storesøss kommer til å ha Snuppa hjemme hos seg frem til hun er paret. Og etter hun er paret skal hun få komme hjem igjen. Hele familien kommer til å savne Snuppa mens hun skal være hjemme i Trøndelag. Det er godt å vite at det bare er for en kortere periode. 

Jeg skal prøve å være flinkere til å oppdatere bloggen min fra nå av. Sorry igjen for at jeg har sviktet dere med min blogging;))

Vi blogges.

 

Bilder av Sophie;))

Vår viltfargete abyssinerhunnkatt Sophie.

Sophie koser seg i klatrestativet sitt.

Selv om vi prøver å sette grenser for henne at å gå på bordet ikke er lov, prøver hun seg likevel.

Nå er det på tide å legge ut et bilde av vår abyssinerhunnkatt. Hun heter Sophie, og blir 2 år 1.juledag;)) Vi hadde i lang tid pratet om å skaffe oss en kattunge. Ungene våre elsker dyr, og de er flinke med dyr.

Jeg er vokst opp med katt da jeg var barn. Dessverre så ble to av kattene vi hadde påkjørt, og det finnes ikke noe verre enn å miste et dyr vi elsker. Jeg husker at jeg sørget i lang tid etter vi mistet kattene våre. Og jeg tenkte at aldr mere om jeg skulle miste en katt på en slik måte.

Vi ble enige om at katten vi skulle skaffe skulle være innekatt. På samme tid hadde venninnen min Hakrilas i Trondheim kattunger. Vi hadde sett abyssinerne til Hakrilas "in live" de gangene vi var på besøk til henne. Og ungene syntes rasen var en morsom og underholdene rase;)) Det ble til at vi bestemte oss for å kjøpe Sophie. I påsken 2008 var vi hjemme i Trondheim på påskeferie til mamma og pappa, og vi skulle reise hjem til Oslo 2.påskedag. Vi hentet Sophie tidig på dagen 2.påskedag i 2008 for å ha henne med hjem til Oslo;)) Det var en dag vi lenge hadde ventet på.
Litt klaging i bilen var det, men ikke så mye som vi hadde forventet. Vi stoppet flere ganger for å la Sophie gå i kattedoen sin, la henne få vann og mat. Bilturen til Oslo gjorde ikke Sophie noen ting.

Da vi kom hjem pakket vi ut fra bilen, og lot Sophie få komme ut fra transportburet sitt. Sophie gikk rundt i huset med halen i været og gjorde seg kjent i huset. Det var det! Jeg hadde aldri sett en slik trygg katt føle seg hjemme med en gang.

Vi hadde gjort i stand en soveplass til henne, kjøpt inn et klatrestativ som vi har på stuen, kjøpt inn mat- og vannskål og leker til henne. Sophie utforsket alt sammen den første kvelden;)) På forhånd hadde vi bestemt oss at vi skulle la Sophie sove på stuen. Det ble et løfte ikke ble overholdt... Stakkars Sophie kunne jo ikke ligge alene på stuen den første natten, og vi lot døren stå på gløtt til soverommene våre slik at hun kunne gå ut og inn slik hun ville. Den sjansen tok hun godt vare på. Nå har hun sin faste soveplass i sengene til ungene våre alt etter som det passer seg.

Vi har hatt stor glede av Sophie, og vi er utrolg takknemlige for at vi fikk kjøpe denne fantastiske katten fra Hakrilas;)) Vi er blitt velsignet med et nytt familiemedlem som vi elsker veldig høyt<3 Gjett om vi har hatt det mye moro ved å se på alt det morsomme Sophie har gjort? Vi hadde sett de nydelige abyssinerne til Hakrilas. Ingen av oss var forberedt på hva denne rasen kunne fnne på. Men det fkk vi straks erfare;)) Vi fikk bokstavelig talt i hus ei truboklovnfrøken! Ja, jeg kaller henne for turboklovnfrøken fordi hun var og fremdeles er det. Sophie er som en av- og påknapp. Til tider er hun helt vill og leken, og i neste øyeblikk sover hun. Hun er så tillitsfull til alle mennesker. Hvis det ringer på døren er Sophie den første til å løpe ut i entreen for å ta i mot gjestene. Sophie er tillitsfull til alle som kommer på besøk. Hun hopper mer enn gjerne opp i fanget på gjestene våre for å få kos;)) Slik jeg husker huskattene vi hadde da jeg var liten, var de ikke så tillitsfulle som det Sophie er. Jeg husker huskattene våre som mer sky og skeptiske til fremmede mennesker.

Hun er aldri langt i fra ungene våre. Hvs døtrene våre lukker døren til rommene sine når de skal leke sitter Sophie utenfor døren og skraper på døren. Og hun gir seg ikke før de slipper henne inn. Hun skal være med å leke sammen ungene. Det er ikke alltid like enkelt for eldstemann å gjøre lekser med en katt liggende på skrivepulten...

Vi har kjøpt en sele til Sophie som hun har på seg når vi går tur. Når vi finner fram selen løper Sophie mot døren og venter på å få den på seg. Sophie er flink å gå i sele og bånd;)) Ungene er flinke til å ta ansvar for Sophie. De går turer med henne, de gir henne mat og vann, de leker med henne og de tar opp fra kattedoen.

Vi har fått spørsmål om vi ikke skal stille henne på utstilling. Vi har ikke tid til å drive med utstilling. Utstilling vet jeg tar tid. Og det foregår i helgene. I helgene er vi opptatt med f.eks fotballkamper for sønnen vår. For oss er Sophie en kosekatt og en familiekatt.

Vi angrer ikke en dag på at vi gikk til anskaffelse av Sophie. En morsommere og klokere rasekatt skal du lete lenge etter;))