Unnskyld, men jeg skjemmes på vegne av voksnes kverulering på diskusjonsforum.

Jeg skjemmes av å være voksen blogger mange ganger. Og på samme måte skjemmes jeg å lese tårder i diskusjonsforum hvor jeg vet det er voksne damer i 40 års alderen som herjer verre enn tenåringer. Jeg hadde forstått oppførselen hvis det var tenåringer. Men når voksne nettbrukere oppfører seg på en kverulerende måte finner jeg ikke noe å forklare.

Jeg fikk tips i går fra en bloggvenninne av meg at en omdiskutert 43 år gammel blogger holdt på å kverulere og krangle under forskjellige tråder på forumet på kg = kvinneguiden. Fra før hadde jeg lovt meg at jeg aldri skulle gå inn å lese på tråder på kg. Men det gjorde jeg av ren nysgjerrighet. Og det angrer jeg på at jeg gikk inn der.

På kg har det vært to tråder hvor den 43 årige bloggeren har delaktig i diskusjoner i helgen. Den ene tråden handler om bloggere som er verst. Og den andre tråden handler om blogging og uføretrygd.

På tråden bloggere og uføretrygd fikk den 43 årige bloggeren til å tro handlet om seg selv. Hallo. Jeg tolket ikke tråden sånn. Og jeg tolket tråden som at uføretrygdete bloggere blogger og tjener penger på bloggen sin. tråden var åpen for tolkning. Men jeg tror ikke den som startet tråden tenkte på noen spesielle bloggere.

Den 43 år gamle bloggeren kommer inn på begge trådene og lager et lurveleven uten like hvor h*n hevder at tråden handler om seg selv som person. Den 43 årige bloggere kverulerer, vrir og snur på alt som de som skriver på trådene mener. Jeg har aldri opplevd maken til kverulering. Og jeg skjemmes når jeg tenker på at denne kg-brukeren er en 43 år gammel dame.

Ikke nok med disse to trådene der så er det åpnet et ny tråd av en annen bruker hvor det blir bedt om positive tilbakemeldinger om bloggen til den 43 årigere bloggeren. Hjelpe og trøste meg. Og det verste er at det ble åpnet en diskusjonstråd på kg i går om samme bloggeren. Den tråden ble slettet da diskusjonen gled ut i negativ retning.

Jeg har en mistanke om hvem som står bak den tråden som nå er åpnet som ber om tilbakemeldinger om den 43 årige bloggeren sin blogg. Men det er min egen mistanke som jeg ikke skal si høyt.

I hele dag har den 43 årige bloggeren kverulert, kranglet og holdt et lurveleven uten like. Moderatorene på de forskjellige trådene har slettet unna kommentarer som har brutt med kg sine regler for diskusjoner på forum. Men det bør ringe en bjelle hos den 43 årige bloggeren at h*n tar et dypdykk på sin egen oppførsel på kg sitt forum. Det kommer ikke til å skje. For fra hennes ståsted er det alle andre som det er noe galt med. H*n har ikke evne til å se sine egne feil.

Det er direkte flaut hvordan denne voksne 43 årige bloggeren og kg-brukeren turer fram offentlig på nettet. Og jeg skjønner at andre kg-brukere reagerer på måten h*n kverulerer, snur og vrir på alt som blir sagt. Sånne personer skulle holdt seg langt unna sånne nettforum som kg. Det verste er at sånne som den 43 årige bloggeren tror at alt som blir skrevet på blogger og diskusjonforum handler om dem. Da er de fylt av sitt høye ego om seg selv.

Jeg reagerer når jeg ser sånn nettoppførsel av voksne folk på over 40. De skulle vite bedre enn som så. Og jeg er glad for at jeg ikke har sånne folk i livet mitt. For når de viser en sånn atferd på nettet tørr jeg ikke tenke tanken på hvordan de er i det virkelige liv.

Hvorfor jeg skriver innlegget mitt? For å vise at voksne personer i 40 årene på blogg og diskusjonsforum på nettet også har en uakseptabel framtoning. Mange klager over hvordan de yngre oppfører seg på nettet. Men voksne bloggere og brukere på diskusjonsforum skal ha lært seg folkeskikk for hvordan de oppfører seg på nettet. Hvis du ikke tåler å få konstruktive tilbakemeldinger har du ikke noe på nettet å gjøre. Og hvis du tror at alt det andre skriver om handler om det har du misforstått noe vesentlig. Da er det på tide å dra ut kontakten og sku av datamaskinen;)) Eller se forbi sin egen nesetipp;))

Skjerp deg du 53-år gamle kvinnelig blogger som uskyldig henger ut andre bloggere som stalkere.

Jeg vet jeg ikke burde skrive dette her. Men nå er jeg så sint. Maken til stygg oppførsel har jeg aldri sett. Og det av en voksen blogger på 53 år. Fysj. Noen burde gå å gå langt inn i seg selv.

Jeg skriver dette innelgget for å belyse for yngre bloggere hvordan noen få voksne bloggere oppfører seg. For voksne bloggere skal være et godt forbilde. Den 53-årige bloggeren er langt i fra et godt fobilde for yngre bloggere på måten hun oppfører seg på.

I dag når jeg skal inn på blogg.no for å lese noen av bloggene jeg følger fast ser jeg et innlegg som denne damen på 53 år har skrevet. I innlegget publiserer hun ip-nummeret til en privatperson som hun også angir som stalker. Det har aldri vært stalking og lese en blogg. Og det kommer aldri til å bli stalking.

Hvis det er stalking at lesere leser bloggen hennes vet ikke den 53-årige bloggeren hva stalking er. Det eneste hun oppnår er å skremme bort lesere når hun skriver sånne typer innlegg. Jeg vet med 100% sikkerhet at den 53-årige bloggeren har påpekt at det ikke er lov til å offentliggjøre ip-numre. Hvem er det som offentliggjør ip-numre nå i sitt innlegg? Fysj for en dobbeltmoralist denne 53-årige bloggeren er. Hun gjør stikk i mot hva hun har skrevet i kommentarer til andre bloggere. 

Det kan diskuteres hva trusler er. Men jeg mener bestemt at det er trusler når hun skriver i innlegget sitt at hun skal komme og sette seg på trappa til den hun mener er en stalker.

Det er en tom trussel uansett fra den 53-årige bloggeren at hun kommer til å sitte på trappa til "stalkeren" sin. For som alle oppegående vet at ip-søk med kart du finner på internett ikke viser hjemmeadressen til privatpersoner. Det er bullshit å skrive. Sånne ip-søk på kart viser hvor internettleverandøren har sin koblingsboks. Opplysninger om privat adresse ut fra et ip-nummer er det bare politiet som kan få i straffesaker. Og ikke privatpersoner. Jeg gleder meg virkelig til å se at den 53-årige bloggeren skal begynne å lete huset til "stalkeren" sin. Det blir som å lete etter en nål i en høystakk;))

Den 53-årige bloggeren har også bedyret sin uskyld at hun aldri kaller andre negative ting. Hva gjør hun i blogginnlegget sitt? Hun skriver at "stalkeren" hennes ikke har hjerneceller.

Du snakker om å skyte seg selv i foten. Og motsi seg selv hva hun selv har skrevet på bloggene sine og i kommentarfelt hos andre bloggere.

Den 53-årige bloggeren påstår å være innehaver av evner? Særlig. En person med evner oppfører seg ikke på den måten. For en person med evner viser toleranse for at folk er forskjellig, viser respekt, viser forståelse, viser nestekjærlighet, viser omsorg for andre mennesker, ser ikke ned på andre mennesker, kommer ikke med trusler og har en varm og ekte personlighet. Jeg har truffet folk som faktisk har evner. Og de er tvers igjennom genuint varm og ekte;))

Som jeg oppfatter denne 53-årige bloggeren har hun ingen av delene. Det hjelper ikke å legge ut det samme bildet på blogg etter blogg som bevis for evnene sine. Og det skal mer til for å overbevise meg.

Her kan dere lese blogginnlegget den 53-årige bloggeren publiserte på sin blogg:  

 

Jeg kommenterte innlegget på bloggen til den 53-årige bloggeren. Men jeg regner med at kommentaren min kommer hun ikke til å godkjenne. 

Her er en printscreen av min kommentar som jeg skrev før jeg publiserte den: 

 

 Når jeg ser sånn oppførsel av en 53 år voksen blogger som burde ha visst bedre greier jeg ikke sitte å se på. Det er ikke sånn voksne bloggere skal oppføre seg.

Hun henger ut en person som "stalker". Det er ikke stalking å lese en blogg. Og da vil jeg si at den 53-årige bloggeren også er en stalker;)) For hun er daglig på besøk på bloggen min. Det ser jeg av min statcounter. Ipnummer 212.251.246.xxx. Bosted Melhus;)) 

 

Glem ikke hvordan du selv oppførte deg på shoutelisten når du misbrukte den for å krangle med andre bloggere.

Jeg må med hånden på hjerte si jeg er råglad for at jeg ikke blogger på blogg.no. Og særlig ikke hører til bloggergruppa 40+. For maken til irritasjon over at bloggere velger å shoute har jeg aldri sett på maken til. Noen ytterst få voksne bloggere burde stukket hodet i sanden og blitt der er min mening. For de har ikke evnen til å gå inn i seg selv for å se at det er de som har problem. De legger alltid uten unntak skylden på alle andre bloggere enn seg selv. For i deres egne øyne er de feilfri, de mener selv at de er ærlige og de mener selv at de kan fortelle sannheten. De kan dra dit peppern gror med sine sannheter og sin ærlighet.

Greit nok at blogg.no har tjenesten bloggshout. Det er en tjeneste hvor bloggere kan kjøpe seg plass på forsiden av blogg.no slik at innlegget deres vises. Blogg.no har også billedshout. Da shouter bloggere bilder fra blogginnleggene sine.

Jeg fortalte i et av mine innlegg tidligere at tre voksne bloggere ble utestengt fra å få shoute. Mulig seniliteten og alzheimeren har slått til for fullt. De ble nemlig utestengt fordi de brukte shoutelisten til blogg.no for å krangle med hverandre. Det var fordi alle tre hadde kommentarkontroll på bloggene sine. Og når de kommenterte til hverandre godkjente de ikke hverandres kommentarer. Derfor brukte de shoutelisten på blogg.no for å krangle og kverulere hverandre med motinnlegg. Alderen på disse damene var 43 år, 53 og 56 år. Den ene bloggeren på 56 år har nesten ikke blogget siden blogg.no åpnet for at bloggeren fikk shoute igjen. Men de to andre de blogger.

Bloggeren på 43 år blogger om sitt. Men bloggeren på 53 snur kappen etter vinden som det passer seg. Men den 43-årige bloggeren blogger om det h*n er interessert i. Den 43-årige bloggeren shouter også en del på blogg.no. Men h*n provoserer ikke. H*n vil vise fram sine dyre lv-veskesamling til flerfoldig tusen kroner.

I det ene øyblikket langer hun ut mot blogg.no at h*n mistrives på blogg.no. H*n sletter og åpner blogger oftere enn hva vi skifter undertøy;)) Etter h*n har slettet bloggen sin åpner h*n en blogg på en annen bloggportal. Der blogger h*n en liten stund før bloggen der blir slettet. Og det går noen dager før h*n er tilbake som blogger på blogg.no. Det komiske midt i det hele er at den 53-årige bloggeren har skrevet mange koselige kommentarer på bloggen til den 43-årige bloggere hvor h*n har skrytt av veskesamlingen. 
 
Hva skjer så? Den 53-årige bloggeren langer ut på voksne bloggere som shouter om katter, dyre veskesamlinger, botox og mote. Herregud du snakker om å skifte humør etter været;)) Og jeg sitter og gapskratter av denne 53-årige bloggeren som lar seg provosere over bloggere som shouter om sine interessere;)) Hva gjør h*n selv? Jo da hun shouter sitt "velskrevne" og "tankeløse" inne på forsiden av blogg.no;))

Jeg måtte ta en printscreen av dette innlegget for her langer h*n ut mot bloggere som shouter innelgg.

 

Den 53-årige bloggeren irriterer seg ikke nei;)) Fortell meg en bedre vits;)) Jeg skjønner bloggere som shouter når de brenner for en interesse. Og synes denne 53-årige bloggeren at det er så plagsomt at bloggere shouter burde h*n finne seg en annen bloggplattform. Men når sant skal sies vil jo denne 53-årige bloggeren ha oppmerksomhet. Det får h*n ikke på en annen bloggplattform;)) 

Den 53-årige bloggeren skal ikke glemme at h*n var en av de tre som ble blokkert fra blogg.no fra å shoute innlegg tidligere i vinter. På samme måte som den 43-årige bloggeren og den 56-årige bloggeren shouten hun motinnlegg myntet på den 43-årige bloggeren på framsiden av blogg.no. Og andre voksne bloggere på blogg.no ble møkklei av oppførselen til disse tre bloggerne at det endte med at de ble fratatt muligheten til å shoute en viss periode. 

Den 53-årige bloggeren la skylden på alle andre enn seg selv. Og h*n bortforklarte hele sin pinlige oppførsel på shouten i mange blogginnlegg. Gjett hva? Den 53-årige bloggeren var sylfrekk at h*n slettet bloggen sin. Og h*n åpnet seg en ny blogg hvor h*n fikk blogget fra;)) 

Det var den rette ræva som feis når h*n snakker om å irritere andre bloggere med shouteinnlegg;)) Jeg ler;)) For det blir for dumt når h*n snakker om å irritere andre med å shoute om sine interesser.  Jeg synes det er mye verre når den 53-årige bloggeren misbrukte shoutelisten for å kverulere og provosere den 43-årige bloggeren. For der kan du snakke om å misbruke shoutlisten til blogg.no. Det har den 53-årige bloggeren glem. Men å la seg provosere at bloggere bruker shoutelisten til å shoute om sine interesser det gjør h*n.

 

 

Endelig er det sommerferie;))

Sommerferie;)) Min siste arbeidsdag var på fredag. Jeg kjenner det skal bli rågodt med en deilig sommerferie i noen uker. For de siste ukene har vært hektiske. Dette skoleåret som har vært har jeg vært timelærer i både 6. og 7.klasse. Og det var trist og skilles fra 7.klasen som nå går over på ungdomsskolen. Hos denne gjengen har vi greid å få til et godt, trygt, stabilt og inkluderende miljø blant elevene;)) Alle vi timelærerne som har hatt elevene fikk hver vår gave som de hadde kjøpt. Det hadde jeg ikke forventet. Og lettrørt som jeg er ble jeg rørt og glad for gaven de gav meg. Jeg håper at elevene får 3 fine åre på ungdomsskolen.

Neste skoleår skal jeg bare være timelærer for de elevene som blir 7.trinn fra høsten. Bare på de årene jeg har jobbet på trinnet til de elevene har det skjedd en voldsom utvkling;)) Jeg begynte å undervise elevene da de gikk i fjerde. Elevene har gått fra å være unger til å bli litt tenåring. Men mer utvikling skjer i løpet av 7.klasse. 

Torsdag kveld var vi på avslutningsseremoni og vitnemålsutdeling for eldstedatteren. Når jeg satt i salen følte jeg meg takknemlig for at hun har greid seg gjennom ungdomsskolen og videregående. Stoltheten ble ikke mindre når hun gikk ut med 7 6ere i karakter;)) Jeg måtte tørke noen tårer mange ganger. Og når rektor holdt tale og en av elevene holdt elevtalen greide jeg ikke holde tårene tilbake;)) Ny milepæl begynner i livet hennes. Neste skoleår skal hun gå folkehøgskole i Nord-Trøndelag. Og det gleder hun seg til;)) Etter avslutningsfesten var klassen ute og spiste på en restaurant. Jeg tror det også var vemodig for klassen og skilles fra hverandre etter tre år. For det har virket som om de har hatt et godt klassemiljø;)) I sommerferien skal hun jobbe i 6 uker på nærbutikken ikke så langt fra der vi bor. Og før skolen begynner reiser hun og noen venninner til Rodos.

Lørdag kom også eldste gutten vår hjem. Han var ferdig med siste eksamen på mandag. Og han trodde at eksamnene sine hadde gått bra;)) Gutten vår var fornøyd med resultatene på de eksamene han har hatt;)) Han skal også jobbe i sommerjobben sin. Det blir ingen sydentur på ham i år. For vennegjengen hans har bestemt seg for å reise på forskjellige festivaler denne sommeren;))

Yngste datteren vår har ikke fått seg sommerjobb i år. Og det syntes hun var litt trist. Men vi har sagt til henne at neste år har hun bedre mulighet når hun er 19 år. Til høsten begynner hun i 3.klasse på videregående. Og hun gleder seg til å russefeiringen;))

I begynnelsen av sommerferien min blir jeg hjemme. Men litt ut i juli reiser jeg hjem til familien min i Trondheim for å være der i noen uker;)) Jeg gleder meg til å reise hjem til familien;)) Det skal bli godt å ha god tid hjemme sammen dem;)) Jeg gleder meg også til å treffe vennene mine hjemme. Normalt sett når vi er hjemme i Trondheim i juleferien eller i påskeferien har vi mange planer med familien og slekten. Og det blir til at jeg må velge ut hvilke venner jeg skal prioritere å treffe. Men i sommer får jeg god tid til å treffe flere av vennene mine hjemme;))

Den siste uken mens jeg er i Trondheim kommer mannen min og vår yngste datter med fly opp til Trondheim. I august reiser vi to uker til Lanzarote. Vi reiser sammen med begge søstrene mine og familiene deres;)) I år reiser vi fra Værnes. Men på returen tilbake til Norge reiser vi til Gardermoen. Mannen min og jeg har vært på Lanzarote før. Men ønsket om å reise til Lanzarote var enstemmig blant alle sammen;))

Planene mine for dagen er å rydde i huset og sette på en klesvask. I kveld skal en nabo og jeg ivei for å trene på treningsstudioet hvor vi er medlemmer;)) Det er mye mer motiverende å trene flere sammen. Hvis ikke blir dørstokkmila av og til lang for min del. Noen som kjenner seg igjen?

I fjor høst fikk jeg meg ny mobiltelefon med et bra kamera på. Det har gjort til at jeg har begynt å få interesse for å ta bilder;)) Jeg har ikke lært meg helt å laste opp bildene fra mobiltelefonen til datamaskinen. Men ungene og mannen min prøver å vise meg hva jeg skal gjøre;)) Dere skal få se noen bilder jeg har tatt i vår og frem til nå;))

Kattlabber på grenene på treet.

 Kveldsskyer i april. 

Hvitveis i skogen i mai. 

 Fin maisol. 

Busken utenfor huset i full blomst. 

Kvelshimmel i juni.

 

Er du den som er opptatt av å skryte over at du eier dyre merkevareprodukter? Hvis ja så har du et luksusproblem.

Hvis det er en ting som er sikkert er det at vi folk ikke har noe med å blande oss bort i hva folk bruker pengene sine til. For meg må folk få kjøpe akkurat det de har lyst på for sine egene penger hvis de har råd til det. Og hvis det er noe som gjør meg oppgitt er det når folk kommer med tankeløse bemerkninger om hvor man får pengene fra hvis de har kjøpt seg en dyr ting for eksempel en genser eller reiser to ganger i året til syden. Det er ikke dette innlegget mitt skal handle om.

Dette innlegget handler heller om folk som kjøper seg den ene dyre merkevaren etter den andre. Og det er ikke snakk om en merkevare men 10 - 20 stykker gjerne i samme merke. Prisen for disse merkene ligger gjerne på 15 000 - 20 000 kroner. Hallo! Holder det ikke med en merkevare? Eller er personen så opptatt av å få status for sine merkevarer at h*n ikke ser skogen for bare trær? Hva skal h*n med 10 - 20 merkevarer? Har h*n bruk for alt dette? Jeg tror at det er for å få oppmerksomhet og status blant familie og venner. Og et rop om oppmerksomhet. Når luksusshoppingen tar sånn overhånd mener jeg at det heller mot sykelig oppmerksomhetsbehov.

Etter all handlingen av de merkevarene postes det bilder etter bilder på facebook, instagram, blogg og snap. Alt det er for meg et sykelig behov for oppmerksomhet. Jeg har en LV veske. Og den fikk jeg til 40 årsdagen min fra mannen min og familien hans. Med hånda på hjertet må jeg si at jeg elsker den veska;)) Og det er den beste veska jeg har hatt noen gang. Men en LV veske holder i bøtter og spann for meg. Jeg trenger ikke 10 - 20 LV produkter. Ikke vil jeg publisere bilder av veska mi på facebook, bloggen min og instagram heller for å få oppmerksomhet fra familie, slekt og venner.

Det å bli for opptatt av det materielle kan fort gå til hodet til den personen. For det kan gå så langt at det materielle blir det som blir viktigst. Og en glemmer det som er de viktige tingene i livet.

Jeg kan til en viss grad forstå når unge folk i alderen 13 - 25 år vil vise frem sine dyre merkevarer offentlig på blogg, facebook, instagram og snap. Mange ungdommer i alderen 13 år og oppover er opptatt av status for å bli godtatt i vennegjengen. Og de vil gjerne skryte av ting de har kjøpt seg. Dessverre har det gått så langt at mange unge jenter som prøver å oppnå status legger ut et bilde de har funnet på nettet av en LV veske og andre merkevarer. Disse bildene deler de på facebook, blogg og instagram. Og det er for å få status og likes på bildene. Jo mer likes de få jo høyere status får de. Det er så galt som det går an å få bli

Men når voksne personer holder på sånn er det noe som skurrer. Voksne personer skal vite bedre. Og jeg har sett godt voksne damer dele det ene bildet etter det andre på facebook, blogg, instagram og snap av dyre merkevarer. Og gjerne merkevarer innenfor samme merke. Enten de vil innrømme det eller ei mener jeg at samlemanien på disse merkevarene har gått til hodene på dem. De har en sykelig trang til å vise frem de dyre merkevarene de har kjøpt seg.

Spørsmålet mitt blir nå om jeg er sjalu. Men ha det helt klart at jeg er ikke sjalu. Og jeg kommer ikke til å bli sjalu.

Jeg stiller meg et spørsmålstegn hvorfor godt voksne damer må dele det ene bildet etter det andre av dyre merkeprodukter som de har kjøpt seg. Og som jeg ser det som utenforstående virker det en smule manisk for å få oppmerksomhet og kanskje status. Gjør de dyre merkeproduktene de personene mer lykkelig av å eie 10 - 20 stykker dyre merkeprodukter i samme merke? Hvis svaret er ja til det har personen et stort problem. Vi blir ikke mer lykkelig av å eie dyre merkeprodukter.

Jeg er ikke mer lykkelig selv om jeg har en dyr LV veske. LV veska mi tørr jeg ikke bruke til hverdags. Til det er den alt for dyr. Den bruker jeg når jeg skal være litt fin. Når jeg vet at LV veska kostet nesten 25 000 kroner sier det seg selv at den blir bruk i spesielle anledninger. Og jeg bruker den når jeg skal til byen for å schoppe. Til daglig bruker jeg en sekk når jeg skal på jobb. Og det er fordi jeg er redd for veska mi. Til hverdags bruker jeg en sekk når jeg skal på jobb. For jeg har ofte med meg prøver eller elevenes arbeidsbøker hjem som jeg skal rette om kveldene. Da jeg fikk LV veska mi i 40 års gave fra mannen min og familien hans ble jeg nesten sint på ham. For jeg synte det var alt for mye å gi meg. Jeg greide nesten ikke å bruke den det første året. For jeg var flau fordi jeg ville ikke bli stemplet for hun går med LV veske. Men sånn er jeg. Nå gjør det meg ingenting.

Jeg må ærlig innrømme at jeg elsker LV produktene. Men jeg kunne aldri tenkt meg å ha en haug med LV merkevarer for å skryte til mine venner.

Er du av den typen som er opptatt av å ha mange dyre merkevareprodukter som du skryter av for å få oppmerskomeht og status har du et stort luksusproblem. Mulig du ikke ser det selv. Men de rundt deg vil fort merke det. Verdien i dyre merkevareprodukter betyr ikke alt i her i denne verden. Og jeg mener at det er på grensen til et luksus problem.

LV veska mi som jeg fikk i 40 årsgave;))

Mobbeofre som selv blir skifter roller til å bli en mobber og sosiale samhandlingsregler på internett

Mobbing er noe som ikke skal skje. Og mobbing er straffbart. På skolen hvor jeg jobber har vi strenge regler for hvordan vi skal forholde oss når det skjer mobbing. Hvis vi ansatte oppdager mobbing blant elevene har vi plikt til å gi beskjed til ledelsen på skolen. Og hvis vi ikke gjør det kan vi i verste fall få sparket. Vi kan også bli anmeldt for forsømmelse.

Det er mange barn, ungdommer og voksne som sliter med store psyksike problemer på grunn av at de har opplevd stygg mobbing på kroppen. Og mobbingen gjør noe med de som har vært mobbeofre.

Et mobbeoffer kan utvikle sosial angst, alvorlig spiseforstyrrelser, depresjoner, generelle atferdsproblemer, problemer med å omgås jevnaldrende og problemer med å forholde seg til sosiale relasjoner. Noen elever som er mobbeofre må lære seg hvordan de skal forholde seg i sosiale relasjoner med jevnaldrende. Hvis ikke elver som er mobbeofre får hjelp kan det føre til store senvirkninger senere i livet.

Jeg forsvarer aldri mobbing. Og jeg kommer aldri til å forsvare det. Hvis det er noe jeg blir forbanna på er det når mobbere mobber uskyldige.

I møte med elever ser vi lærerne fort hvilke elever som fort kan bli klassens hakkekylling. Og kanskje også klassens mobbeoffer. Det er her vi lærerne har en viktig jobb vi må gjøre. Vi må gripe inn for å unngå de situasjonene at en elev blir en hakkekylling. Elever som ikke greier å forholde seg i sosiale relasjoner med jevnaldrende er de elevene som kan stå i fare for å bli en hakkekylling og kanskje også et mobbeoffer. For noen av de elevene har vansker med å tolke sosale signaler som jevnaldrende elever sender ut. Det kan være så enkelt som at en elev har språkvansker. Og en elev som har språkvansker kan lett ty til å slå og sparke. Språket er den viktigste nøkkelen i sosiale relasjoner mellom barn.

Det er fryktelig trist at mange barn, ungdommer og voksne har opplevd og opplever mobbing i hverdagen sin. Mobbing er en grusom og ondskapsfull handling.

Det har vært fokusert på at noen av ungene som har blitt mobbet i barndommen har utviklet seg til å bli mobbere.

Erling Roland som er professor i pedagogisk psykologi ved Senter for atferdsforskning understreker at rollebyttene er snarere unntaket enn regelen.  Han mener at når de som har blitt mobbet kommer i en ny situasjon som for eksempel bli større og sterkere får de mer kapasitet. Da kan de mobbe for å hevne seg. Erling Roland peker på at mobbeofferet kan ha en iboende mobber som kommer til syne når personen får mer makt. Han mener at i den grad mobbeofferne tar hevn så rammer det i liten grad de som har mobbet dem i sin tid. Professor Erling Roland mener at det er en destruktiv måte å bygge seg selv opp. (Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/leserne-forteller-var-mobbeoffer-ble-mobber-selv/a/10148552/)

Spesialist i barnespykologi ved Universitetet i Tromsø, Willy Tore Mørch mener at det vanligste er at mobbeofrene forblir mobbeofre.  For de fleste mobbeofre som har opplevd et så stort ubehag som å bli mobbet vil ikke plage andre. De vet at det er ille. Og de unner ingen det samme som det de har opplevd. Men han sier at det finnes unntak. Som for eksempel at noen blir kvitt stempelet som mobbeoffer. Og derfor lettere innta en rolle som mobber. Willy Tore Mørch mener at forutsetningen for å innta en rolle som mobber er skifting av miljø. (Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/leserne-forteller-var-mobbeoffer-ble-mobber-selv/a/10148552)

Inne på denne nettsiden til vg http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/leserne-forteller-var-mobbeoffer-ble-mobber-selv/a/10148552/
har noen lesere fortalt at de ble mobbet. Men at de gikk over fra å være ett mobbeoffer til å bli mobbere.

I jobben min som lærer har jeg hatt elever som ligger under sine jevnaldrende klassekamerater i språklig utvikling. Og de elevene kan mange ganger komme til kort. De har ikke nok ordforråd til å forklare hva de tenker, føler og mener. I stedet for å bruke språket å prate med er veien kort til å slå, sparke og klype andre medelever når de vil bli hørt. Unger skjønner ikke hvorfor andre unger slår, sparker eller klyper dem. Og de ungene som opplever å bli slått eller sparket vil se på den eleven som gjorde dette som ekkel og slem. Vi lærerne må gripe inn. Og det er viktig at den eleven som har  sparket og slått får fortelle hvorfor han eller hun ble frustrert og sint at han eller hun gjorde dette. Hvis det ikke blir tatt tak i vil i verste fall en slik atferd få ringvirkninger. Den språksvake eleven vil kanskje bli en hakkekylling eller et mobbeoffer i klassen. For elever aksepterer ikke å sparket eller slått.

I jobben som lærer kommer vi bort i elever som liker å erte sine medelever. Det trenger ikke å være ondskapsfull erting. Og naturlig nok vil medelever ta igjen å erte tilbake. For noen av elevene som først ertet tåler ikke å bli ertet tilbake av medelevene sine. De tyr ofte til tårene og mener de er blitt urettferdig behandlet. Vi lærerne må gripe inn i de situasjonene. Og vi må forklare konsekvenser om at en handling vil føre til en reaksjon. Hvis ikke kan de elevene komme i en uheldig situasjon hvor de tar på seg rollen et offer hvor de mener at medelevene plager dem.

I yrket mitt som lærer må vi hele tiden jobbe bevist med ungene for å forhindre uheldige situasjoner skjer. Og da mener jeg uheldige situasjoner som kan få ringvirkninger for elevene senere. Det handler om å se hver enkelt elev. Og det handler om å tørre å gå inn i situasjoner hvor eleven trenger støtte for ikke å havne i uheldige situasjoner.

Jeg vil trekke en prallell til oss voksne. På sosiale medier som facebook, blogg, diskusjonsforum og forskjellige kommentarfelt på nettaviser finnes det voksne som sliter med lese- og skrivevansker. Og de voksne har vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig. Men også å forstå sammenhengen i det de leser. De kan ofte misforstå det som står skrevet i et blogginnlegg eller i en kommentar på deres eller andres kommentarfelt. Misforståelsen kan føre galt av sted. Og i verste fall kan en sånn misforståelse føre til at den voksne med lese- og skrivevansker angriper den som eier bloggen eller facebookeieren.

Når vi har en dialog i det virkelige liv ser vi mimikk, gester og ansiktsuttrykk til dem vi snakker med. Og vi ser lett når personen vi prater med er glad, er lei seg og spøker. Det gjør det lett for oss å skjønne hva personen vi prater med vil formidle.

Når vi sitter ogs kriver innlegg og kommentarer på blogg, facebook og andre diskusjonsforum ser vi ikke ansiktsuttrykket til den som skriver. Og misforståelser kan fort oppstå. Sånne misforståelser kan føre galt av sted hvis de ikke blir oppklart med dem det gjelder. Og det kan være så lett at bloggeren har uttrykt seg galt skriftlig. Eller at en leser har uttrykt seg dårlig skriftlig i en kommentar sånn at det oppstår misforståelser. Et godt råd er å spørre om hva personen har ment i stedet for å trekke konklusjoner for fort. Det kan være at bloggeren ikke mente å skrive et innlegg på den måten. Og det kan være at leseren ikke greide å uttrykke seg godt i kommentaren han eller hun skrev til bloggeren. Skriftspråket på nettet er en hårfin balansegang fra å forstå til å misforstå. Og jeg tror at sosiale spilleregler og sosiale antenner på internett som facebook, blogg og diskusjonsforum er like gjeldene som i det virkelige liv.

Det finnes nettbrukere som ikke har de sosiale antennene i orden når han eller hun er på ineternett. Og det kan man legge merke til på forskjellige vis. For eksempel når en blogger skriver et innlegg. Og en leser som ikke har de sosiale antennene i orden tror at innlegget er myntet på ham eller henne. Den leseren er overbevist om at det er ham eller henne innlegget handler om. Her har jeg et eksempel på min egen blogg. Jeg skrev et blogginnlegg om å omgås en lystløgner. På det blogginnlegget kom det inn noen kommentarer fra en annen blogger som tok innlegget mitt personlig. Innlegget mitt var skrevet som et opplysningsinnlegg. Og det var ikke rettet mot noen bestemte personer. I innlegget mitt linket jeg til forskjellige nettsider som handlet om mytomani = lystløgner. Men likevel var det en bloggleser som påstod at jeg var en mobber som hadde postet innlegget mitt.

Det som skjedde etterpå var at den bloggeren som skrev kommentarer på blogginnlegget mitt skrev et innlegg på sin blogg hvor h*n linket til bloggen min. I innlegget sitt skrev h*n at jeg mobbet.

Hvis en blogger tar et opplysningsinnlegg skrevet på generellt grunnlag så personlig at han eller hun tror at innlegget handler om ham eller henne mener jeg at den bloggeren ikke har sosiale antenner for og omgås andre på sosiale media. Og de folkene burde la vær å lese sånne innlegg.

Det samme gjelder motsatt vei. Hvis en blogger skriver et innlegg. Og h*n vil ha kommentarer og råd fra bloggleserne sine. Da stempler du ikke bloggleserne som nettroll fordi de har en annen mening enn deg selv. Jeg har hos noen bloggere at det skal lite til før bloggeren mener at leserne er nettroll hvis de ikke er enige med det bloggeren skriver. Og i de tilfellene burde bloggeren ha sosiale antenner nok til å ikke ha diskusjoner med bloggelserne sine. For det vil alltid være blogglesere som ikke er enige med hva vi bloggere skriver.

Det er ikke å ha sosiale antenner på sosiale mediahvis du svarer en av dine lesere i en spydig og frekk tone. Og du stempler ham eller henne for å være nettroll. For da vil leserne reagere at du svarer dem spydig. Jeg har sett noen få av mine facebookbrukere og noen bloggere som etter en diskusjon med sine facebookvenner eller bloggvenner som ikke har gått i deres favør fortelle facebookvennene sine og bloggvennene sine at har blitt mobbet. Og de tar på seg rollen som et uskyldig mobbeoffer noe som ikke er tilfelle.

I jobben min som lærer i skolen opplever jeg ganske ofte at noen av elevene kan være spydige og frekke i munnen mot sine medelever. Og en naturlig reaksjon fra medelever er å bli irriterte og sinte når medelever har vært spydig mot dem. Da må jeg forklare den eleven som har vært spydig og frekk konsekvensen vil være at de andre elevene blir sinte og irriterte. Og sånn er det med alle mennesker i dagliglivet og på internett som sosiale media som blogg, facebook og diskusjonssider.

Samme om du er i det virkelige liv eller på internett skal vi huske på at de signalene vi sender ut til omgivelsene får vi tilbake. Og hvis vi er spydige og stygge i munnen til medmenneskene vi omgås med i det virkelige liv vil de vi omgir oss med ta avstand fra oss. Det samme vil også skje på sosiale media som blogg, facebook og diskusjonsforum. For det du sender ut får du tilbake.

Ha en fin kveld kjære blogglesere. Jeg fortsetter å ha kommentarkontroll på bloggen min inntil videre. Og jeg håper dere som leser bloggen min forstår det.

Voksen blogger utestengt fra å shoute på forsiden på blogg.no. Men bloggeren skjønner ikke hvorfor. For bloggeren forstår ikke hvorfor siden hun ikke har gjort noe galt....

Hva er vel mer pinlig lesing enn se voksne bloggere på over 40 år ikke eie selvinnsikt og sosiale antenner? Jeg blir pinlig berørt og flau på deres vegne. Men det nytter ikke å diskutere med disse typene av voksne bloggere. Og det beste er å holde seg langt unna dem om det aldri så mye klør i fingrene etter å skrive en kommentar for å sette dem på plass. Det nytter ikke uansett.

Felles for disse typen av voksne bloggere uten selvinnsikt og sosiale antenner er at de ikke ser at feilen ligger hos dem.

På blogg.no kan bloggerne som blogger der shoute innlegg. Det er en tjeneste som koster penger. Du kan velge mellom å shoute et innlegg med en stjerne, du kan velge å shoute innlegg med tre stjerner, du kan velge å poste et billedinnlegg og du kan velge om du vil ha innlegget på forsiden av nettavisen. De fleste bloggerne på blogg.no benytte seg av denne tjenesten for å skaffe seg lesere. Og på den måten kan vi som ikke blogger på blogg.no finne gode bloggere som vi har lyst til å lese.

Men dessverre så finnes det noen som misbruker denne shouttjenesten. Og i ett tilfelle på shoutlisten for bloggere i alderen 40 + var det spesielet en blogger var sykelig besatt av å ligge øverst på shoutlisten. Når andre bloggere shoutet et innlegg kom det en ny shout fra den bloggeren som var besatt av at hennes innlegg skulle ligge øverst.

De siste ukene fulgte jeg nøye med på shoutlisten for bloggere i alderen 40 +. Og det slo ikke feil. Jeg trakk en konklusjon at den bloggeren som shoutet innlegget sitt for å ligge øverst var sykelig sjalu for at andre bloggere sitt innlegg ble liggende først.

Noe annet jeg la merke til når den bloggeren som var besatt av å ligge øverst på shoutlisten var at bloggeren shoutet innlegg som bevisst var ment for å provosere. For det kunne lesere se med det blåtte øye. Men bloggeren fikk mindre og mindre respons. Og da shoutet bloggeren flere provoserende innlegg. Overskriften på shoutene lyste forsøk på å provosere på lang vei.

Jeg orket ikke å lese noen av innleggene som denne bloggeren shoutet. Og jeg ble sittende å riste på hodet over at denne bloggeren er over 40 år gammel.

Når det er sagt hører det med til historien at denne voksne bloggeren hadde en heftig bloggkrangel offentlig på bloggen sin med to andre voksne bloggere i 2015. De tre voksne bloggerne shoutet offentlig motinnlegg om hverandre på shoutlisten. Andre bloggere i alderen 40 år + ble matt. Og de reagerte på at de tre bloggerne brukte shoutlisten for bloggere i alderen 40 år + til å krangle med hverandre. Mange bloggere trakk seg unna. For de orket ikke å shoute innlegg på forsiden når de tre bloggerne hadde en offentlig bloggkrangel.

Utfallet av den offentlige bloggkrangelen var at to bloggere ble blokkert fra å shoute innlegg på forsiden av blogg.no. Og jeg vet av sikre kilder at de tre kranglefantene fikk et ultimatum av blogg.no. Ultimatet var å slette alle blogginnlegg og kommentarer som handlet om kranglingen.

Den ene av kranglefantene gikk ikke med på premsissene til blogg.no. Og den bloggeren er enda blokkert fra å shoute innlegg på forsiden av blogg.no. Den andre bloggeren slettet bloggen sin. Men kom tilbake på blogg.no under et annet nicknavn. Mens den tredje kranglefanten slettet noen av innleggene. Og hun fikk fortsatt lov til å shoute innlegg som før.

Jeg mener at den bloggeren som shoutet innlegg for å ligge øverst på shoutlisten misbrukte blogg.no sine tjenester når hun shoutet. Hadde bloggeren skrevet viktige innlegg med et viktig budskap til leserne hadde det blitt noe helt annet. Og jeg synes det er misbruk av shoutlisten når bloggeren shoutet hele shoutlisten full med useriøse innlegg uten mening.

Men gode og viktige innlegg med mening synes jeg er helt greit at bloggere shouter både en og to ganger.

For eksempel var det en blogger som postet et innlegg som hun shoutet på shoutlisten på blogg.no. Blogginnlegget var skrevet for over ett år siden. Og blogginnlegget hadde en overskrift. Bloggeren shoutet innlegget på forsiden av blogg.no.

Det gikk noen timer før den sjalu voksne bloggeren shoutet et innlegg på blogg.no med nesten tro kopi av overskriften som den første bloggeren hadde shoutet. Bør det ikke ringe noen bjeller her? Hvorfor bruke nesten samme overskrift som den første bloggeren hadde gjort? Har den bloggeren som postet innlegget sist så liten fantasi at hun må bruke samme overskrift for å tiltrekke seg lesere?

Du kopierer ikke en overskrift fra en annen blogg. Eller har du som blogger så liten fantasi at du ikke klarer å finne på overskrifter selv?

Det er noe som heter åndsverkloven. Og åndsverkloven gjelder alt hva vi skriver. Ingen har lov til å kopiere tekst og bilder fra bloggen min uten å spørre meg først.

Jeg jobber som lærer i skolen. Og elevene på trinnet jobber på datamaskinene. Det første vi lærer elevene er at de ikke har lov til å kopiere andres tekster fra nettet uten å spørre. Elevene er flinke til det. Og de skjønner det. De skal linke til den siden hvor finner en tekst.

Hvordan reagerte den voksne bloggeren som opplevde at overskriften hennes ble kopiert? Hun reagerte med å bli irritert. Og det skjønner jeg godt. For det hadde jeg også blitt.

Bloggeren som opplevde at den andre bloggeren kopierte overskriften postet et innlegg som handlet om å stjele andres innlegg. Og det innlegget postet hun for første gang i september 2015.

Vi skulle tro at den voksne bloggeren som kopierte overskriften fra den andre bloggeren fattet hvor landet lå. Nei det gjorde den voksne bloggeren ikke. I stedet for klokt å trekke seg tilbake skrev den voksne bloggeren et innlegg om at det var den andre bloggeren sin skyld alt sammen. For hun hadde aldri i livet kopiert noen ting fra den andre bloggeren. 

Det siste jeg vet nå via sikre kilder at blogg.no blokkerte denne bloggeren som stjal overskriften fra den andre bloggeren fra å shoute innlegg på forsiden av blogg.no. Og det var på tide at blogg.no tok tak i dette. For bloggeren har vært manisk og desperat med alle shoutene sine på blogg.no i flere uker. Hvis det hadde vært meg hadde jeg vært flau.

Men den voksne bloggeren som ble utestengt fra å shoute på blogg.no viste ingen tegn til å gå inn i seg selv. For bloggeren mener at hun ikke har noe skyld i det som har skjedd. I hennes fantasi er det den andre bloggeren som opplevde at overskriften hennes ble stjålet sin feil, leserne til den bloggeren som fikk overskriften sjtålet som mobbet stygt i kommentarfeltet og en ansatt i blogg.no som tok fra henne ytringsfriheten til å skrive motinnlegg.

Det slår aldri feil. Sånne bloggere som har null selvinnsikt og mangel sosiale antenner tar på seg rollen som et "stakkars meg offer".

Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet å le av sånne bloggere;)) For når de viser at de ikke eier sosiale antenner eller selvinnsikt på sosiale medier tør jeg ikke tenke på hvordan de er i det virkelige liv. Og jeg håper ikke de i det virkelige liv snor seg rundt som sliepe åler og legger skylden på andre folk i sin omgangskrets. Da blir de fort venneløse.

En enkel løsning for å ungå sånne bloggere er å overse dem. Og jeg later som om de ikke eksisterer. Men det er ikke alltid like lett. Hvis de ikke får oppmerksomhet roper de og skriker de høyt på shoutlisten på blogg.no. Hjelper ikke det går de til usaklig angrep på sine egne blogger hvor de skriver innlegg som er overfylt med løgner som ikke stemmer over ens med virkeligheten. Og de forteller at de skriver sannheten. Men den sannheten de mener å ha er langt fra virkelighet. Sannheten deres som vi andre kaller for fantasiverden. Og noe annet som aldri slår feil er at sånne bloggere offentlig forteller på bloggene sine at de er ærlige og pålitelige. Høye tanker om seg selv har de nok av;))

Det er heldigivs fåtall av bloggere i alderen 40 år + som er sånn. Men de få bloggerne som vi kommer over som er sånn gjør så mye ut av seg for å tiltrekke seg lesernes oppmerksomhet. Og som bloggere generelt får de både positive og negative kommentarer. De tåler ikke å få negative kommentarer fra leserne. For da blir leserne stemplet som nettroll og mobbere. Leserne vil trekke seg unna sånne typer bloggere. For de orker ikke bruke energi på å lese bloggene deres. Og de orker ikke å bli usaklig beskyldt for å være mobbere og nettroll.

Jeg skulle tro at bloggere i alderen 40 år + viste en annen bloggoppførsel. Men sånn er det dessverre ikke. For det er pinlig å være vitne til sånne bloggeres oppførsel på sosiale media offentlig på internett.

Jeg skjønner ikke hvorfor voksne bloggere på bogg.no er sjalu på andre voksne bloggere for at deres shout ligger øverst. Og hva har det å si? Hva er vitsen med å provosere når overskriftene på shouten lyser provosering med mål for å få til en krangel? Hvor blir gleden av å blogge da? Det eneste den bloggeren oppnår er å ikke få lesere til bloggene sin. Men det skjønner ikke sånne bloggere.

Blogging er som samfunnet ellers. Vi møter folk med ulike sosial bakgrunn, ulike religioner og ulike kulturer. Og mange bloggere sliter med ulike psykiske lidelser. For dem er blogg være en terapi når de skriver. Du kan treffe noen bloggere som ikke har et sosialt nettverk. Og for dem er blogg en et nettverk hvor de kan kommunisere med andre bloggere. De fleste bloggere er trivelige bloggere som er ydmyke ovenfor leserne sine. Og de gir mye av seg selv på bloggene sine. Det er sånne bloggere jeg liker;))

I dag har jeg sett mange gode bloggere på shoutlisten for voksne bloggere i alderen 40 år +. Og mange blogger som jeg ikke visste om kom til syne. Det var ikke en eneste provoserende shout å se. Og sånn mener jeg en shoutliste skal være. Det vil skape fin en fin og avslappet stemning blant voksne bloggere i alderen 40 + på blogg.no.